Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 109. Fra side 502. Fra side i den engelske utgave. |
(502)I våre institusjoner, der mange arbeider sammen, har den innbyrdes omgang ganske stor innflytelse. Det er naturlig å søke selskap. Alle vil finne kamerater eller skaffe seg slike. Og den innflytelsen venner øver på hverandre til godt eller til ondt, står i nøyaktig forhold til styrken i vennskapet. Alle får omgangsfeller og øver en innflytelse, og til gjengjeld blir de påvirket av innflytelsen fra andre. rett (502)Det båndet som binder menneskehjertene sammen, er hemmelighetsfullt, slik at to menneskers følelser, smak og prinsipper går nøye opp i hverandre. Den ene tar opp ånden fra den andre og etterligner hans oppførsel og handlinger. På samme måten som voks beholder preget av seglet, slik beholder sinnet det inntrykket som blir frembrakt ved omgang og selskap. Påvirkningen kan være ubevisst, men den har ikke mindre makt av den grunn. rett (502)Hvis de unge kunne bli overtalt til å omgås de rene, de omtenksomme og de elskverdige, ville det ha den mest gagnlige virkning. Hvis de velger omgangsvenner som frykter Herren, vil påvirkningen føre til sannhet. plikttroskap og hellighet. Et sant kristenliv er en kraft til det gode. De derimot som omgås menn og kvinner med en tvilsom moral, med dårlige prinsipper og vaner, kommer snart til å gå den samme veien. Tilbøyeligheten i det naturlige hjertet fører nedover. Den som omgås tvileren, blir snart selv en tviler. Den som velger selskap med dårlige mennesker, blir ganske sikkert selv dårlig. Å gå i de ugudeliges råd er der første skrittet mot å stå på synderes vei og sitte i spotteres sete. rett (502)Alle som ønsker å danne en riktig karakter, bør velge kamerater som har en alvorlig, tenksom natur, og som er religiøst innstilt. De som har beregnet omkostningene og ønsker å bygge med evigheten for øye, må bruke godt materiale i bygningen. Hvis de tar til takke med råttent tømmer, hvis de er tilfreds med mangler i karakteren, er bygningen dømt til ødeleggelse. Alle bør passe på hvordan de bygger. Fristelsens storm kommer til å feie mot bygningen, og hvis den ikke er bygd solid og med troskap, vil den ikke kunne bestå prøven. rett (503)Et godt navn er mer dyrebart enn gull. De unge er tilbøyelige til å omgås slike som er underlegne på det åndelige og moralske område. Hvilken virkelig glede kan er ungt menneske vente å oppnå når han frivillig knytter seg til slike som har lave idealer når det gjelder tanker, følelser og oppførsel? Noen har en fordervet smak og utartede vaner, og alle som velger slike kamerater, kommer til å følge deres eksempel. Vi lever i farlige tider som bør vekke frykt i alles hjerter. Vi ser mange som lar sinnet flakke om i vantroens labyrint. Årsakene til det er uvitenhet, stolthet og en mangelfull karakter. For det falne menneske er ydmykhet en vanskelig lekse å lære. Det er noe i menneskehjertet som reiser seg til motstand mot den åpenbarte sannhet angående emner som har forbindelse med Gud og syndere, overtredelse av Guds lov og syndsforlatelse ved Kristus. rett (503)Pass på sinnet (504)Vår omgang avgjør vår skjebne (504)De unge er i fare. Men de er blinde og ser ikke hvor kursen går og hva utfallet vil bli. Mange av dem er opptatt av flørt. Det ser ut som at de er trollbundet. Det er ikke noe edelt, verdig eller hellig ved slike forbindelser. Fordi de er tilskyndet av Satan, øver de en innflytelse som er ham til behag. Advarsler til slike mennesker blir ikke påaktet. De er gjenstridige, selvrådige og trossige. De mener at advarsel, råd eller tilrettevisning ikke har noe med dem å gjøre. De er slett ikke bekymret over sin handlemåte. De skiller seg fortsatt fra Guds lys og kjærlighet. De mister all sans for hellige og evige ting. Og mens de kanskje holder fast på kristelige plikter som et tørt formvesen, er deres hjerte ikke med i disse religionsøvelsene. For sent vil disse bedratte sjelene lære at "den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den". Matt. 7, 14. rett (504)Ord, handlinger og motiver blir skrevet ned. Men hvor lite disse lettsindige, overflatiske hoder og harde hjerter innser at en Guds engel tegner ned den måten deres kostbare øyeblikk blir brukt på. Gud vil bringe hvert ord og hver handling frem i lyset. Han er på hvert sted. Selv om hans sendebud er usynlige, besøker de arbeidssteder og soveværelser. De skjulte gjerninger som er gjort i mørket, vil bli brakt frem for lyset. Hjertets tanker, råd og hensikter vil bli avslørt. Alt ligger blottet og bart for hans øyne som vi har å gjøre med. rett (504)Gjør arbeidet foredlende (505)De alene kan nedverdige eller høyne sitt arbeid. Vi skulle ønske at hver den som er doven, kunne bli tvunget til å arbeide for sitt daglige brød. For arbeid er en velsignelse, ikke en forbannelse. Flittig arbeid holder oss borte fra mange av djevelens snarer, for han "finner alltid litt galt for ledig hånd å gjøre". rett (505)Ingen bør skamme seg over arbeidet, hvor intetsigende og underordnet det enn kan syntes å være. Arbeid foredler. Alle som arbeider med hode eller hender, er arbeidsmenn og arbeidskvinner. Og alle utfører sin plikt og hedrer sin religion like meget når de arbeider ved vaskebaljen eller med oppvasken, som de gjør når de går til møte. Mens hendene er opptatt med det mest alminnelige arbeid, kan sinnet bli høynet og foredlet ved rene og hellige tanker. Når noen av arbeiderne viser en mangel på aktelse for religiøse ting, bør de bli fjernet. La ingen gå med den følelsen at institusjonen er avhengig av dem. rett (505)De som lenge har vært ansatt ved våre institusjoner, bør nå være ansvarlige arbeidere, pålitelige på hvert sted, like tro i sin plikt som kompasset trofast peker mot polen. Hvis de hadde utnyttet sine anledninger på rette måte, kunne de nå ha eid en symmetrisk karakter og en dyp, levende, kristelig erfaring. Men noen av disse arbeiderne har skilt seg fra Gud. Religionen blir lagt til side. Den er ikke blitt et livsprinsipp som de omhyggelig verner om hvor som helst de ferdes, og i hvilket selskap de enn kommer, og som viser seg å være et anker for sjelen. Jeg skulle ønske at alle arbeiderne nøye ville tenke over at fremgang her i livet og det å oppnå det kommende liv for en stor del avhenger av troskap i små ting. De som trakter etter høyere ansvar, bør vise troskap når de gjør sin plikt akkurat der Gud har satt dem. rett (505)Fullkommenheten i Guds verk kommer like tydelig til syne i de minste insekter som hos fuglenes konge. Det lille barnet som tror på Kristus, er like dyrebart i hans øyne som englene omkring hans trone. "Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen." Matt. 5,48. Liksom Gud er fullkommen på sitt område, slik kan mennesket være fullkomment på sitt område. Alt det hånden finner å gjøre, bør en gjøre grundig og fort. Hvis vi er tro og rettskafne i små ting, og vi utfører de små pliktene og vennlige handlingene, skal vi finne oppmuntring og glede på livets vei. Og når vårt verk på jorden er avsluttet, blir enhver liten plikt som ble utført med troskap, oppbevart som en kostelig edelsten hos Gud. rett |