Enkelhet i klær

(508)I bergprekenen formaner Kristus sine etterfølgere til ikke å tillate at sinnet blir opptatt med jordiske ting. Han sier uttrykkelig: "I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke eller for eders legeme, hva I skal kle eder med! Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?" "Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem." Matt. 6, 24. 25. 28. 29. rett

(508)Disse ord er fulle av betydning. De passet på Kristi tid, og de passer i våre dager. Jesus peker her på motsetningen mellom den naturlige enkelhet hos blomstene på marken og den kunstige prydelsen av klesdrakten. Han sier at Salomos prakt ikke tålte sammenligning med en av blomstene, hva naturlig skjønnhet angikk. Her er en lærdom for alle som ønsker å kjenne og gjøre Guds vilje. Jesus har lagt merke til den omhu og interesse vi viser klesdrakten, og advart oss mot, ja, befalt oss ikke å tenke for meget på den. Det er viktig for oss å gi nøye akt på hans ord. Salomo var så opptatt med tanker på utvortes glans at han forsømte å høyne sitt sinn ved stadig å være i forbindelse med visdommens Gud. Fullkommenheten og skjønnheten i karakteren ble oversett mens han forsøkte å oppnå utvortes skjønnhet. Han solgte karakterens heder og rettskaffenhet mens han prøvde å herliggjøre seg selv for verden og ble til sist en despot som opprettholdt sin overdådighet ved å legge tunge skatter på folket. Først ble hans hjerte fordervet, dernest vek han bort fra Gud og ble til sist avgudsdyrker. rett

(508)Når vi ser våre søstre vike av fra enkelhet i påkledning og oppelsker lysten til å følge verdens skikker, føler vi oss bekymret. Når de går i den retningen, skiller de seg fra Gud og forsømmer den innvortes prydelse. De bør ikke føle seg fri til å bruke den tiden Gud gir dem, til unødig pynt på sine klær. Hvor meget bedre kunne ikke tiden vært brukt til gransking av Skriften, og de slik kunne sikret seg et grundig kjennskap til profetiene og til Kristi praktiske lærdommer! . . . rett

(509)Gud ville finne behag i å se våre søstre kledd i en pen og enkel drakt og med alvor ta del i Herrens verk. Hva evner angår, står de ikke tilbake, og hvis de ville bruke talentene som de allerede har, på en riktig måte, ville deres dyktighet bli økt. Hvis den tiden som de nå bruker til unødvendig arbeid, ble viet til gransking av Guds Ord og til å forklare det for andre, ville deres eget sinn bli beriket med sannhetens skatter, og de anstrengelsene de gjør for å forstå grunnene for vår tro, ville styrke og foredle dem. Hvis våre søstre var mer samvittighetsfulle bibelkristne og søkte å bruke hver anledning til å opplyse andre, skulle vi få se snesevis av sjeler slutte seg til sannheten bare ved deres selvoppofrende anstrengelser. Søstre, på den dag da regnskapet skal bli gjort opp for alle, kan dere da se tilbake på deres liv med følelsen av glede, eller kommer dere til å ha den følelsen at dere søkte å forskjønne det utvortes menneske mens sjelens innvortes skjønnhet ble nesten fullstendig forsømt? rett

(509)Har ikke våre søstre nok iver og moralsk frimodighet til uten unnskyldning å stille seg på Bibelens grunn? Apostelen har gitt en tydelig rettledning angående dette punkt: "Kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt." 1 Tim. 2, 9. 10. Her taler Herren ved sin apostel tydelig imot å bære gullsmykker. De som har erfaring, bør passe på at de ikke ved sitt eksempel leder andre vill på dette punkt. Ringen som slutter seg omkring din finger, kan være ganske enkel, men den er unyttig, og bruken av den har en feilaktig innflytelse på andre. rett

(509)Særlig bør hustruene til våre predikanter være forsiktige så de , ikke viker av fra Bibelens tydelige lærdommer angående klesdrakten. Mange ser på disse påbud som om de var for gammeldagse til å fortjene oppmerksomhet. Men han som ga dem til sine disipler, forsto hvilke farer kjærlighet til klær ville føre med seg i vår tid, og sendte oss denne advarselen. Skal vi akte på advarselen og handle klokt? Overdådighet hva klær angår, tiltar stadig. Ennå har vi ikke sett avslutningen på det. Moten skifter stadig, og våre søstre følger den uten hensyn til tid eller utgifter. En stor mengde penger blir ofret på klærne, penger som burde ha vært tilbakelevert til Gud, som er giveren. . . . rett

(510)De blant sabbatsholderne som har gitt etter for innflytelsen fra verden, skal bli prøvd. Vi er i de siste dagers farer, og Guds bekjennende folk står overfor en prøve som mange ikke har ventet. Ektheten av deres tro vil bli prøvd. Mange har sluttet seg til de verdslige i hovmod, forfengelighet og higen etter fornøyelse og smigret seg med at de kan gjøre slikt og likevel være kristne. Men det er slike nytelser som skiller dem fra Gud og gjør dem til verdens barn. Kristus har ikke gitt oss et slikt eksempel. Bare de som fornekter seg selv og lever et nøkternt, ydmykt og hellig liv, er Jesu sanne etterfølgere. Og slike kan ikke glede seg i selskap med dem som elsker verden. rett

(510)Mange kler seg akkurat som verden for å kunne påvirke de vantro. Men der tar de sørgelig feil. Dersom de skal kunne øve en sann innflytelse til frelse, må de etterleve sin bekjennelse og vise sin tro ved rettferdige gjerninger og gjøre forskjellen mellom en kristen og den verdslige tydelig. Tale, klær og handling bør vitne for Gud. Da vil de spre en hellig innflytelse overalt omkring seg, og endog de vantro vil innse at de har vært hos Jesus. Hvis noen vil at hans innflytelse skal veie til fordel for sannheten, hør han leve etter sin bekjennelse og slik etterligne det ydmyke guddommelige mønster. rett

(510)Hovmod, uvitenhet og dårskap følger hverandre alltid. Den stoltheten som viser seg blant hans bekjennende folk, mishager Herren. Han blir vanæret når de retter seg etter de usunne, usømmelige og kostbare skikkene i denne fordervede tid. rett

(510)Moten hersker over verden, og den er en tyrannisk herskerinne som ofte tvinger sine dyrkere til å underkaste seg de største ulemper og ubehageligheter. Moten pålegger skatt uten fornuft og innkasserer uten barmhjertighet. Den har en trollbindende makt og er ferdig til å kritisere og latterliggjøre de fattige hvis de ikke følger i dens spor, hva det enn måtte koste, endog med oppofrelse av selve livet. Satan triumferer fordi hans planer lykkes så godt, og døden ler av den helsenedbrytende dårskapen og blinde nidkjærheten hos dem som tilber ved motens alter. . .. l rett

(510)Det er en skam for våre søstre at de i den grad glemmer sin hellige karakter og sin plikt overfor Gud at de etterligner verdens skikker. Vi har ingen annen unnskyldning enn fordervelsen i våre egne hjerter. Vi øker ikke vår innflytelse ved en slik fremgangsmåte. Den er i den grad i strid med vår trosbekjennelse at den gjør oss latterlig i verdslige menneskers øyne. rett

(511)Mangen sjel som var overbevist om sannheten, er blitt ledet til å ta avstand fra den på grunn av den stoltheten og kjærligheten til verden som våre søstre har vist. Den læren som ble forkynt, så ut til å være klar og harmonisk, og tilhørerne følte at de måtte løfte et tungt kors når de tok imot sannheten. Når de har sett våre søstre opptre i så iøynefallende klær, har de sagt: "Disse menneskene kler seg jo fullstendig som vi gjør. De kan i virkeligheten ikke tro hva de bekjenner seg til. Og når alt kommer til alt, må de være bedratt. Hvis de virkelig trodde at Kristus snart skulle komme, og at hver eneste sjels sak skulle bli avgjort enten til evig liv eller til evig død, kunne de ikke ofre tid og penger til å kle seg etter den moten som rår." Hvor lite disse søstre som bekjenner seg til å være troende, likevel visste om den prekenen deres klær holdt! rett

(511)Våre ord, våre handlinger og våre klær er daglige, levende predikanter som samler med Kristus eller atsprer. Det er ikke en ubetydelig sak som en kan avvise med en spøk. Spørsmålet om klær krever alvorlig overveielse og mye bønn. Mange vantro mennesker har følt at de ikke gjorde riktig når de tillot seg å bli slaver av moten. Men når de har sett noen som fører en høy bekjennelse om gudsfrykt, kle seg som verdens mennesker kler seg, og finner behag i lettsindig selskap, drar de den slutning at det ikke kan være noe galt i en slik fremgangsmåte. rett

(511) "Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker," sa den inspirerte apostelen. 1 Kor. 4, 9. Hele himmelen legger merke til den daglige innflytelsen Kristi bekjennende etterfølgere har på verden. Mine søstre, deres klær taler enten til gunst for Kristus og den hel1ige sannhet, eller til gunst for verden. Hvilken av delene er tilfelle? Husk at vi alle overfor Gud må svare for den innflytelsen vi øver. rett

(511)Vi ønsker på ingen måte å anspore til likegyldighet når det gjelder klærne. Klærne bør være passende og sømmelige. Selv om de bare er av et bil1ig stoff, bør de holdes pene og rene. Hvis det ikke er noen vanskelige rynker, kan vedkommende ikke bare spare en del ved selv å sy klærne, men hun kan spare et ikke så lite beløp hvis hun selv vasker og stryker dem. Familien tar på seg tunge byrder for å kle barna sine i overensstemmelse med moten. For en bortkastet tid! De små kan se meget tiltalende ut i klær uten en eneste fold eller annen prydelse når de bare blir holdt pene og rene. Det er så lett å vaske og stryke klær av den slags, så arbeidet blir ikke følt som en byrde. rett

(512)Hvorfor vil våre søstre ta fra Gud den tjenesten som tilkommer ham ,og vil rane fra hans forrådshus penger som de bør gi til hans sak? De første og beste tankene lar de gå til klærne. Tid blir spilt, penger ødslet bort. Utviklingen av sinn og hjerte blir forsømt. Karakteren blir tillagt mindre betydning enn klærne. En saktmodig og stille ånds prydelse er av uberegnelig verdi. Og å kaste bort våre anledninger til å sikre oss denne kostelige sjelens prydelse av hensyn til intetsigende foretak er den syndigste dårskap. rett

(512)Søstre, vi kan gjøre et godt arbeid for Gud hvis vi vil. Kvinnen kjenner ikke sin makt. Det var ikke Guds hensikt at hennes evner helt skulle være opptatt av spørsmålet Hva skal jeg spise? Hva skal jeg drikke? Hva skal jeg kle meg med? Det er et høyere mål for kvinnen, en herligere skjebne. Hun bør utvikle sine krefter og pleie dem. For Gud kan bruke dem i sitt store verk til å frelse sjeler fra evig undergang. . . . rett

(512)Men det største onde er den innnflytelsen dette har på barna og de unge. Nesten så snart de kommer til verden, blir de underlagt motens krav. Små barn hører mer om klær enn om sin frelse. De ser at deres mødre er mer ivrig opptatt med mønstertegningene enn med Bibelen. De gjør flere besøk i manufakturforretningen og hos motehandleren enn i kirken. Den utvortes påkledning blir tillagt større vekt enn karakterens prydelse. Når de fine klærne blir tilsølt, hører de skarpe irettesettelser, og det oppstår grettenhet og irritabilitet på grunn av en uopphørlig tvang. rett

(512)En misdannet karakter gjør ikke moren så urolig som når klærne blir tilsølt. Barnet hører mer snakk om klær enn om dyd. For moren kjenner mer til moten enn hun kjenner til sin Frelser. Hennes eksempel omgir altfor ofte de unge med en giftig atmosfære. Last, forkledd i motens kappe, trenger seg inn blant barna. rett

(512)En fornuftig kvinne tar seg mest fordelaktig ut i enkle klær. Vi bedømmer et menneske etter klærne. Strålende klær røper forfengelighet og svakhet. En beskjeden, gudfryktig kvinne vil kle seg beskjedent. En dannet smak og en kultivert ånd viser seg i valget av en enkel og sømmelig drakt. rett

(512)Det finnes prydelse som aldri skal forgå, som vil føre til lykke i livet her nede, og som vil lyse med ufordunklet glans i den endeløse fremtid. Det er en saktmodig og ydmyk ånds prydelse. Gud har pålagt oss å kle sjelen med denne kostelige kledningen. Hver gang motens tilbedere ser seg i speilet, bør de tenke på den forsømte sjelen. Hver time de ødsler bort med å gjøre sitt toalett, burde være en irettesettelse for dem fordi de lar åndsevnene ligge øde. Da ville det kunne skje en reformasjon som ville høyne og foredle alle gjøremål i livet. I stedet for å søke etter gullprydelser til det utvortes ville det bli gjort alvorlige anstrengelser for å oppnå denne visdommen som er mer verdt enn fint gull, ja, som er kosteligere enn perler. rett

(513)De som tilber ved motens alter, har bare liten karakterstyrke og liten fysisk energi. De lever ikke med noe høyt mål for øye, og de gjør ikke et verdig formål i livet til virkelighet. Overalt treffer vi kvinner som har hele sitt sinn og hjerte oppslukt av interessen for klær og pynt. Kvinnens sjel blir forkrøplet og forringet, og hennes tanker dreier seg om hennes stakkars, foraktelige selv. Da en moderne kledd ung dame gikk forbi flere herrer på gaten, stilte en av dem noen spørsmål angående henne. Svaret var: "Hun er en prektig prydgjenstand i sin fars hus, men ellers er hun ikke til noen nytte." Det er beklagelig at slike som bekjenner seg til å være Kristi disipler, kan mene at det skulle være fint å etterligne slike unyttige prydgjenstanders klær og manerer. rett

(513)Peter gir verdifull undervisning angående klærne til kristelige kvinner: "Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud. For således prydet og fordum de hellige kvinner seg, de som satte sitt håp til Gud." 1 Pet. 3'.3-5. Alt det vi ønsker å oppmuntre, er at en lever etter påbudene 1 Guds Ord. Leser vi Bibelen, og følger vi Bibelens lære? Vil vi lyde Gud eller rette oss etter verdens skikker? Vil vi tjene Gud eller mammon? Kan vi vente å ha fred i sinnet og ha Guds velbehag når vi gjør stikk imot det hans ord lærer? rett

(513)Apostelen formaner de kristne til ikke å skikke seg etter verden, men å bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn, "så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne". Rom. 12, 2. Men mange som bekjenner seg til å være Guds barn, betenker seg ikke på å skikke seg lik med verden når det gjelder å bruke gull og perler og kostbare klær. De som er for samvittighetsfulle til å bruke slike ting, blir betraktet som smålige, overtroiske og endog fanatiske. Men det er Gud som nedlater seg til å gi oss disse forskriftene. De er erklæringer fra den evige Visdommen, og de som unnlater å ta hensyn til dem, gjør det på eget ansvar og må selv betale prisen. De som klynger seg til de prydelsene Guds Ord forbyr, er stolte og forfengelige i hjertet. De ønsker å vekke oppmerksomhet. Deres klær sier: Se på meg! Vis deres beundring! Den forfengeligheten som er uatskillelig knyttet til den menneskelige naturen, vokser stadig når den slik blir tilfredsstilt. Hvis man i sitt sinn holder fast ved å ville behage Gud alene, hører enhver unødig prydelse av legemet opp. rett

(514)Apostelen stiller den utvortes pryd i direkte motsetning til en saktmodig og stille ånd. Til sammenligning sier han om verdien av denne ånd at den er "megetkoste1ig for Gud". Det er en avgjort motsetning mellom lyst til utvortes pryd og den saktmodige og stille Ånds ynde. Bare når vi i alle ting søker å rette oss etter Guds vilje, kommer fred og glede til å herske i sjelen. rett

(514)Kjærlighet til klærne stiller moralen i fare og gjør en kvinne til det motsatte av en kristen kvinne, som utmerker seg ved beskjedenhet og nøkternhet. rett

(514)Kristus skammer seg over sine såkalte etterfølgere. På hvilken måte viser vi likheten med ham? På hvilken måte svarer våre klær til Bibelens krav? Jeg ønsker ikke at folkets synder skal hvile på meg, og jeg vil "gi basunen en tydelig lyd". I årevis har jeg båret et klart og bestemt vitnesbyrd angående denne sak, både i skrift og fra talerstolen. Jeg har ikke unnlatt å forkynne hele Guds råd. Jeg må være ren for alles blod. Det faktum at verdslighet og stolthet rår nesten overalt, er ingen unnskyldning for en eneste kristen til å gjøre som andre gjør. Gud har sagt: "Du skal ikke følge mengden i det som ondt er." 2 Mos. 23,2. rett

(514)Mine søstre, .driv. ikke lenger spott med deres egne sjeler og med Gud! Det er blitt vist meg at hovedårsaken til deres tilbakegang er deres kjærlighet til klærne. Det gjør at dere forsømmer høytidelige ansvar, og dere har nesten ikke en gnist av Guds kjærlighet i deres hjerter. Gi uten å nøle slipp på årsaken til deres frafall, for den er synd mot deres egen sjel og mot Gud. La dere ikke bli forherdet av syndens bedrag. Moten ødelegger forstanden og fortærer åndeligheten hos vart folk. Lydighet mot de krav moten stiller, trenger gjennom våre syvendedags adventistmenigheter og gjør mer enn noen annen makt til å skille vårt folk fra Gud. Det er blitt vist meg at våre menighetsregler er svært utilstrekkelige. All tilkjennegivelse av stolthet med hensyn til klærne, som er forbudt i Guds Ord, bør være årsak nok til menighets tukt. Hvis noen tross advarsler, henstillinger og formaninger fortsetter med å følge en fordervet vilje, kan det bli betraktet som bevis for at hjertet ikke på noen måte er likedannet med Kristus. Selvet, ikke noe utenom selvet, er gjenstanden for tilbedelse, og en slik kristendomsbekjenner vil lede mange bort fra Gud. rett

(515)Det er en fryktelig synd hos oss som et folk at vi har tillatt våre menighetsmedlemmer å kle seg på en måte som er uforenlig med deres tro. Vi må øyeblikkelig stå opp og lukke døren til for motens tillokkelser. Gjør vi ikke det, vil våre menigheter bli demoralisert. rett

neste kapitel