Ha tro til Gud

(17)Mens jeg oppholdt meg i Battle Creek, Michigan, så jeg den 5. mai 1855 at det var stor mangel på tro hos Guds tjenere så vel som hos menigheten. De hadde så lett for å bli motløse, var altfor tilbøyelige til å tvile på Gud, altfor villige til å syntes at de hadde det vanskelig, og at Gud hadde forlatt dem. Jeg så at dette var hensynsløst. Gud elsket dem så høyt at han ga sin høyt elskede Sønn i døden for dem. Hele himmelen interesserte seg for deres frelse. Men etter alt det som var gjort for dem, var det likevel så vanskelig for dem å tro og stole på en så kjærlig og god Far. Han har sagt at han er mer villig til å gi den Hellige Ånd til dem som ber ham, enn jordiske foreldre er til å gi sine barn gode gaver. Jeg så at Guds tjenere og menigheten har altfor lett for å bli motløse. Når de ba sin Far i himmelen om slikt som de mente de trengte, og de ikke fikk det straks, vaklet troen. Deres mot forsvant, og en tilbøyelighet til å knurre grep dem. Jeg så at dette var mishagelig for Gud. rett

(17)Gud vil høre alle hellige som kommer til ham med et sanndru hjerte, og som sender opp sine ærlige bønner til ham i tro. Din tro må ikke gi slipp på Guds løfter, selv om du ikke ser eller føler et øyeblikkelig svar på dine bønner. Vær ikke redd for å sette din tillit til Gud. Stol på hans rike løfte: "Be, så skal I få." Joh. 16, 24. Gud er for klok til å ta feil og for god til å holde noe godt tilbake fra sine hellige, hvis de vandrer i oppriktighet. Mennesket gjør feil, og selv om dets bønner kommer fra et oppriktig hjerte, ber de ikke alltid om slikt som tjener til dets eget beste, eller som vil herlig gjøre Gud. Når det er tilfelle, hører vår vise og gode Far våre bønner, og han vil svare, somme tider straks. Men han gir oss det som er til beste for oss og til hans egen ære. Gud gir oss velsignelser. Dersom vi kunne få et virkelig innblikk i hans plan, ville vi klart kunne se at han vet hva som er best for oss, og at våre bønner blir besvart. Vi får ikke noe som vil være til skade for oss. Vi får den velsignelsen vi trenger, i stedet for noe som vi ba om, og som vil være til skade for oss. rett

(18)Jeg så at dersom vi ikke merker at bønnene våre straks blir besvart, bør vi likevel holde fast ved vår tro og ikke tillate mistillit å trenge inn, for den vil skille oss fra Gud. Hvis troen vår vakler, får vi ikke noe av ham. Tilliten til Gud bør være sterk. Da vil velsignelsen falle på oss liksom en regnskur når vi mest trenger den. rett

(18)Når Guds tjenere ber om hans ånd og velsignelse, kommer den til tider øyeblikkelig. Men den blir ikke alltid gitt på den måten. Mist ikke motet i slike stunder. La din tro holde fast ved løftet om at den nok kommer. Stol helt på Gud. Ofte kommer velsignelsen når du mest trenger den, og du får uventet hjelp fra Gud mens du forkynner sannheten for vantro mennesker. Da blir du i stand til å tale ordet tydelig og med styrke. rett

(18)Dette ble fremstilt for meg slik som barn ber sine jordiske foreldre om en velsignelse. De ber om noe som foreldrene vet vil være til skade for dem, og foreldrene gir dem noe som vil være godt og sunt for dem i stedet for å gi dem det de ønsket. Jeg så at Gud vil høre og besvare enhver bønn som blir sendt opp fra et ærlig hjerte i tro. Den som sendte opp bønnen, skal få velsignelsen når han trenger den mest, og ofte vil den overstige hans forventninger. Ikke en eneste bønn fra et sant Guds barn går tapt hvis den blir sendt opp i tro fra et ærlig hjerte. rett

neste kapitel