| Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 20. Fra side 77. Fra side i den engelske utgave. |
(77)Jeg så større trengsel i landet enn vi til nå har vært vitne til. Jeg hørte stønn og smerteskrik. Jeg så store kompanier i aktiv kamp. Jeg hørte drønnet fra kanonene, larmen fra våpnene, kamper mann mot mann og stønn og bønner fra de døende. Jorden var dekket med sårede og døende. Jeg så trøstesløse, fortvilte familier og trykkende savn i mange hjem. Også nå er det mange familier som lider mangel, men det vil øke. Ansiktene hos mange så magre ut, bleke og uttærte av sult. rett (77)Det ble vist meg at Guds folk bør være inderlig knyttet sammen i et kristelig fellesskap og kjærlighetens bånd. Gud alene kan være vårt skjold og vår styrke i våre nåværende nasjonale ulykker.') Guds folk bør våkne opp. De bør gjøre bruk av de anledninger de har til å utbre sannheten, for de vil ikke vare lenge. Jeg så trengsel og forviklinger og hungersnød i landet. Den onde søker nå å holde Guds folk i en tilstand av uvirksomhet, å hindre dem i å utføre sin del av utbredelsen av sannheten, for at de til sist må bli veid på vektskålen og funnet for lette. rett (77)Guds folk må la seg advare og kunne tyde tidens tegn. Tegnene på Kristi komme er for tydelige til å kunne bli dratt i tvil. Og i betraktning av alt dette bør enhver som bekjenner seg til sannheten, være en levende forkynner. Gud formaner alle, både predikanter og folket, til å våkne opp. Hele himmelen er i bevegelse. Begivenhetene i jordens historie holder fort på å bli avsluttet. Vi er midt oppe i de siste dagers vanskeligheter. Større farer forestår, og likevel er vi ikke våkne. Denne mangel på aktivitet og alvor i Guds sak er fryktelig. Denne dødens sløvhet stammer fra Satan. Han behersker ikke-helligede sabbatsholderes sinn og leder dem til å være skinnsyke mot hverandre, finne feil og kritisere. Det er hans særskilte oppgave å vekke splid mellom søsken, for at Guds tjeneres arbeid må bli begrenset til ikke-helligede sabbatsholdere og deres kostbare tid være opptatt med å ordne små uoverensstemmelser, mens den burde være brukt til å forkynne sannheten for de vantro. rett (78)Tid til å handle (78)Jeg så hvor viktig det er at predikantene handler riktig, de som er opptatt med den høytidelige, ansvarsfulle oppgaven å forkynne den tredje engels budskap. Herren mangler ikke midler eller redskaper til å utføre sitt eget verk med. Han kan tale når som helst og ved hvem han vil, og hans ord er kraftig og vil utrette det han sender det til. Men dersom sannheten ikke har helliggjort, lutret og renset hender og hjerte hos den som tjener med de hellige ting, er han utsatt for å tale i overensstemmelse med sin egen ufullkomne erfaring. Og når han taler av seg selv, overensstemmende med hva hans egen, ikke-helligede dømmekraft tilsier ham, er hans råd ikke av Gud, men av ham selv. På samme måte som den som er kalt av Gud, blir kalt til å være hellig, slik må den som blir godkjent av mennesker og innviet av dem, gi synlig bevis på sitt hellige kall og ved sin himmelske ferd og oppførsel vise at han er tro mot Gud som har kalt ham. rett (78)Det hviler et fryktelig ve over dem som forkynner sannheten, men ikke er helliggjort av den, og likedan over dem som går med på å ta imot og beholde de ikke-helliggjorte for å tjene dem i tale og lære. Jeg er urolig for Guds folk som bekjenner seg til å tro en høytidelig, betydningsfull sannhet, for jeg vet at mange av dem ikke er omvendt og heller ikke helliggjort. En kan høre og innrømme hele sannheten og likevel ikke kjenne noe til gudfryktighetens kraft. Ikke alle som forkynner sannheten, kommer selv til å bli frelst ved den. Engelen sa: "Rens eder, I som bærer Herrens kar!" Es. 52, 11. rett (79)Tiden er kommet da de som velger Herren som sin del i nutid og fremtid, må stole utelukkende på ham. Enhver som bekjenner seg til gudsfrykt, må ha sin egen erfaring. Engelen som nedtegner alt, fører en trofast fortegnelse over ord og handlinger blant Guds folk.. Engler våker over karakterutviklingen og veier moralsk verdi. De som bekjenner seg til å tro sannheten, bør selv være som de burde, og bruke all sin innflytelse til å opplyse og vinne andre for sannheten. Gjennom de kanaler som deres ord og gjerninger utgjør, skal sannhetens og hellighetens rene prinsipper bli ført ut til verden. De er jordens salt og verdens lys. rett (79)Jeg så at vi vil få se lys og fred når vi vender blikket opp mot himmelen. Men vender vi det mot verden, kommer vi til å se at enhver tilflukt snart svikter, og at ethvert gode snart forgår. Utenom Gud er det ingen hjelp for oss. I denne forvirrede tilstanden på jorden kan vi bare i kraft av en levende tro bevare fatningen, være sterke og trygge. Likedan kan vi ha fred bare når vi hviler i Gud og venter på hans frelse. Det skinner et større lys på oss enn på våre fedre. Vi kan ikke bli antatt eller hedret av Gud bare ved å yte den samme tjenesten eller gjøre de samme gjerningene som våre fedre gjorde. Skal vi kunne bli antatt og velsignet av Gud, slik som de ble, må vi etterligne deres troskap og nidkjærhet - utnytte lyset vårt, slik som de utnyttet sitt - og gjøre som de ville ha gjort hvis de hadde levd i vår tid. rett (79)Vi må vandre i det lys som skinner på oss. I motsatt fall vil dette lyset bli mørke. Gud krever av oss at vi i vår karakter og våre gjerninger skal vise verden det mål av samhold og enhet som svarer til de hellige sannheter vi bekjenner oss til, og til ånden i de profetier som blir oppfylt i disse siste dager. Den sannhet vi har lært å forstå, og det lyset som har skinnet i sjelen, vil dømme og fordømme oss dersom vi vender oss bort og nekter å la oss lede av det. rett (79)Fryktelige scener foran oss |