Foreldre og barn

(115)Det er blitt vist meg at når foreldre som frykter Gud, tukter sine barn, bør de sette seg inn i deres tilbøyeligheter og deres temperament og søke å imøtekomme deres behov. Noen foreldre er nøye med barnas timelige behov. De pleier dem kjærlig og trofast når de er syke og mener at de med dette har gjort sin plikt. Der tar de feil. Deres arbeid har nettopp begynt. Det bør sørges for sinnets behov. Det kreves dyktighet når en skal kunne bruke det rette legemiddel til å lege et såret sinn. rett

(115)Barn har prøvelser som er like tunge å bære og like vanskelige på sin måte som de prøvelsene eldre mennesker har. Foreldrene selv har ikke alltid de samme følelser. Deres sinn er ofte forvirret. De nærer feilaktige synspunkter og følelser. Satan kjemper mot dem, og de gir etter for hans fristelser. De snakker på en irriterende måte som gjør at barna blir oppirret til vrede, og er til tider fordringsfulle og irriterende. De stakkars barna får det samme sinnelag, og foreldrene er ikke beredt til å hjelpe dem fordi de selv var årsak til vanskeligheten. Til tider syntes allting å gå galt. Overalt er der grettenhet, og det blir en kjedelig og uhyggelig stund for alle. Foreldrene legger skylden på de stakkars barna og syntes de er så ulydige og ustyrlige, ja, de verste barna i verden, mens årsaken til forstyrrelsen ligger hos dem selv. rett

(115)Ved sin mangel på selvbeherskelse er noen foreldre årsak til mange stormer. I stedet for på en vennlig måte å be barna gjøre dette eller hint snakker de i en bydende og skjennende tone mens de på samme tid kommer med kritikk og irettesettelse som barna ikke har fortjent. Foreldre, denne fremgangsmåten overfor barna deres ødelegger deres munterhet og iver. De gjør det dere byr dem, ikke av kjærlighet, men fordi de ikke våger å gjøre noe annet. De gjør der ikke av hjertet. Det er trelldom i stedet for glede, og dette fører ofte til at de glemmer å følge alle deres påbud. Av den grunn blir dere enda mer irritable, og det blir enda verre for barna. Irettesettelsen blir gjentatt, og barnas dårlige oppførsel blir femstilt for dem i glødende farger inntil de blir overveldet av motløshet. De tar det ikke så nøye med om de er til deres behag eller ikke. En "jeg-er likeglad"-stemning fyller dem, og de går vekk fra hjemmet, vekk fra sine foreldre, for å søke den gleden og nytelsen som de ikke finner hjemme. De får omgang med barna i gaten Og er snart likså ille som de verste av dem. rett

(116)Hva foreldre kan gjøre
Hvem hviler denne store synden på? Dersom hjemmet hadde vært mer tiltrekkende, dersom foreldrene hadde vist hengivenhet overfor barna, dersom de på en vennlig måte hadde funnet noe de kunne gjøre og på en kjærlig måte lært dem å oppfylle deres ønsker, ville de ha rørt ved en tilsvarende streng i barnas hjerter. Villige føtter, hender og hjerter i forening ville med glede ha vist dem lydighet. Hvis foreldrene behersker seg, snakker til barna på en kjærlig måte og roser dem når de ptøver å gjøre det som er rett, kan de oppmuntre dem til å ta seg sammen og gjøre dem lykkelige. De kan omgi familiekretsen med en fortryllelse som vil drive vekk enhver mørk skygge og bringe det glade solskinnet inn. rett

(116)Foreldre unnskylder til tider sin uriktige fremgangsmåte med at de ikke føler seg så bra. De er nervøse og mener at de ikke kan være tålmodige og rolige og snakke på en behagelig måte. Slik bedrar de seg selv og er til behag for Satan, som fryder seg over at de ikke betrakter Guds nåde for å være mer tilstrekkelig til å overvinne naturlige svakheter. De kan og bør til enhver tid beherske seg. Gud krever det av dem. De bør innse at når de gir etter for utålmodighet og irritabilitet, bringer de lidelser over andre. Deres omgivelser blir påvirket av den ånd de åpenbarer, og dersom disse igjen lar den samme ånd komme til uttrykk, vokser ondet, og allting går galt. rett

(116)Foreldre, når dere føler dere irritert, må dere ikke gjøre den store synden å forgifte hele familien med denne farlige irritabiliteten. I slike stunder bør dere sette en dobbelt vakt over dere selv og beslutte i deres hjerte at dere ikke vil gi anstøt med deres lepper, at dere bare vil snakke på en behagelig og oppmuntrende måte. Si til dere selv: "Jeg vil ikke formørke lykken hos våre barn med et stikkende ord." Hvis dere slik behersker dere, vil dere bli styrket. Deres nervesystem vil ikke bli så overfølsomt. Dere vil bli styrket ved riktige prinsipper. Bevisstheten om at dere trofast gjør deres plikt, vil styrke dere. Engler fra Gud vil smile til dere i deres anstrengelser og hjelpe dere. rett

(117)Når dere føler dere utålmodige, tror dere altfor ofte at årsaken ligger hos barna, og dere klandrer dem når de ikke fortjener det. En annen gang gjør de kanskje akkurat det samme, og alt er da godt og riktig. Barna kjenner, merker seg og føler disse uoverensstemmelser, og de er heller ikke alltid de samme. Til tider er de i en viss grad forberedt på å møte de skiftende stemningene, til andre tider er de nervøse og irritable og kan ikke finne seg i å bli irettesatt. Deres sinn reiser seg til opprør mot dem. Foreldrene ønsker at det blir tatt alle mulige hensyn til deres egen sinnsstemning, men innser ikke alltid hvor nødvendig det er at det blir tatt det samme hensyn til de stakkars barna. De unnskylder hos seg selv det de høylytt ville klandre hvis det viste seg hos barna deres. Og de har jo likevel ikke de mange års erfaringer og disiplin som foreldrene har.Noen foreldre har et nervøst temperament, og når de er trette etter arbeidet eller er trykket av bekymringer, bevarer de ikke et rolig sinn. Overfor dem som de burde betrakte som det kjæreste på jorden, viser de ofte en grettenhet og mangel på overbærenhet som mishager Gud og kaster en sky over familien. Barna bør ofte få. trøst ved en øm medfølelse i sine vanskeligheter. Gjensidig vennlighet og overbærenhet vil gjøre hjemmet til et paradis og dra hellige engler inn i familiekretsen. rett

(117)Moren kan og bør gjøre mye for å beherske sine nerver og sitt sinn når hun er nedtrykt. Hvis hun bare lærer seg opp til det, kan hun selv når hun er syk, være vennlig og glad og tåle mer støy enn hun noen gang har tenkt var mulig. Hun bør ikke la sine svakheter gå ut over barna og ikke formørke deres unge, følsomme sinn med sin nedtrykte sinnsstemning og få dem til å betrakte huset som en grav og mors værelse som det uhyggeligste sted i verden. Sinn og nerver blir friske og sterke når.en bruker viljen. Viljestyrken viser seg i mange tilfelle å være et kraftig nerveberoligende middel. rett

(117)En kritisk tid for barn
La ikke barna se dere når dere er sinte. Dersom de faller for fristelse, og etterpå innser det og angrer sine feil, så tilgi dem like villig som dere håper å få tilgivelse hos deres Far i himmelen. Undervis dem på en kjærlig måte og knytt dem til deres hjerte. Det er en kritisk tid for barn. De kommer til å bli omgitt av innflytelser som vil dra dem bort fra dere, og som dere må motarbeide. Lær dem å gjøre dere til deres fortrolige. La dem hviske sine prøvelser og gleder i deres ører. Hvis dere oppmuntrer dem til dette, kan dere redde dem fra mange snarer som Satan har beredt for barnas uerfarne føtter. Vær ikke bare strenge mot barna deres, mens dere glemmer deres egen barndom og glemmer at de bare er barn. Dere må ikke vente at de skal være fullkomne, og dere må ikke straks prøve på å få dem til å oppføre seg som menn og kvinner. Gjør dere det, så lukker dere den døren som dere kanskje ellers ville kunne få adgang til dem gjennom, og dere kommer til å drive dem til å åpne en dør for skadelige innflytelser, slik at andre kan forgifte det unge sinnet før dere får øynene opp for faren. rett

(118)Satan og hans hærskare gjør de kraftigste anstrengelser for å få kontroll over barnas sinn, og de må behandles med oppriktighet, kristelig ømhet og kjærlighet. Dette vil gi dere en sterk innflytelse over dem, og de vil føle at de kan ha ubegrenset tillit til dere. La hjemmet og kameratskapet med dere slå en tryllekrets omkring barna deres. Hvis dere gjør det, vil de ikke lengte så mye etter selskap med unge kamerater. Satan arbeider gjennom disse og får dem til å påvirke og forderve hverandres sinn. Det er den mest effektive måten han kan arbeide på. De unge har en mektig innflytelse over hverandre. Deres samtaler er ikke alltid god og oppløftende. Stygge ting blir hvisket i øret på dem, og dersom det ikke blir gjort sterk motstand mot dette, finner de jordbunn i hjertet. De slår røtter, spirer og bærer frukt og ødelegger gode seder. Av hensyn til de onder som nå finnes i verden, og de restriksjoner som nødvendigvis må bli lagt på barna, bør foreldre være dobbelt omhyggelige med å knytte dem til sine hjerter og la dem at dere ønsker å gjøre dem lykkelige. rett

(118)Forståelsesfulle foreldre
Foreldre bør ikke glemme sine egne barndomsår, hvordan de da lengtet etter medfølelse og kjærlighet, og hvor ulykkelige de var når de ble irettesatt og skjelt på i vrede. De bør føle seg unge igjen og få tankegangen sin ned på et trinn der de kan sette seg inn i barnas behov. Men de bør forlange lydighet av barna på en bestemt, men på samme tid kjærlig måte. Foreldrenes ord bør barna lyde ubetinget. rett

(119)Engler fra Gud våker over barna med den dypeste interesse for å se hvilken karakter de utvikler. Dersom Kristus behandlet oss som vi ofte behandler hverandre og barna våre, kom vi til å snuble og falle på grunn av den dypeste motløshet. Jeg så at Jesus kjenner våre skrøpeligheter, og han har selv hatt del i våre erfaringer i alt unntatt synd. Derfor har han gjort en sti ferdig for oss og avpasset den etter vår styrke og evne. Og på samme måte som Jakob (1 Mos. 33,13.14) har han gått frem langsomt og rolig etter som det passet for barna, for at han kunne oppholde oss med sitt trøstefulle nærvær og være en stadig veileder for oss. Han forakter ikke barna i hjorden, forsømmer dem heller ikke og lar dem ikke bli tilbake. Han har ikke pålagt oss å gå videre og la dem bli tilbake. Han har ikke gått så fort at han lot oss og barna våre bli tilbake. Å nei, han har jevnet veien til livet også for barna. Og han krever av foreldre at de i hans navn skal lede dem fremad på den trange veien. Gud har vist oss en vei som er avpasset etter barnas styrke og evne. rett

(119)

Det vil lønne seg å vise hengivenhet i deres omgang med barna. Støt dem ikke fra dere ved mangel på sympati med dem i deres barnslige lek, gleder og sorger. La aldri en mørk sky samle seg i deres ansikt eller et hardt ord komme over deres lepper. Gud skriver alle disse ordene i sin regnskapsbok. Harde ord forbitrer barnas sinn og sårer deres hjerter, og i noen tilfelle er disse sårene vanskelige å lege. Barna er følsomme overfor den minste urett, og noen blir motløse av det og vil hverken gi akt på de høylytte, vrede påbud eller bry seg om trusler om straff. Foreldrenes feilaktige disiplin legger altfor ofte grunnvollen til opprørskhet i barnas hjerter, mens de ville ha utviklet en god og harmonisk karakter hvis foreldrene hadde fulgt en riktig fremgangsmåte. En mor som ikke har fullkomment herredømme over seg selv, er uskikket til å ta seg av barna. - . rett

(119)

Overvinn din tilbøyelighet til å være hard mot din sønn, for at dine altfor hyppige irettesettelser ikke skal gjøre ditt nærvær ubehagelig for ham, slik at han kommer til å hate dine råd. Knytt ham til ditt hjerte, ikke ved tåpelig overbærenhet, men ved kjærlighetens silkebløte rep. Du kan være bestemt og likevel vennlig. Kristus må være din hjelper. Kjærlighet vil være midlet til å dra andres hjerter til ditt eget, og din innflytelse vil kanskje kunne styrke dem på den gode og rette vei. rett

(120)Jeg har advart deg mot tilbøyeligheten til å irettesette, og vil gjerne igjen gi deg en advarsel med hensyn til denne feilen. Kristus irettesatte til tider strengt, og i noen tilfelle kan det bli nødvendig for oss å gjøre der samme. Men vi bør tenke over at mens Kristus hadde nøye kjennskap til tilstanden hos dem han refset, og visste nøyaktig hvor mye tilrettevisning de kunne tåle, og hva som var nødvendig for å rette på deres feilaktige handlemåte, visste han også hvordan han skulle vise medynk med de feilende, trøste de ulykkelige og oppmuntre de svake. Han visste nøye hvordan man skulle bevare sjeler fra å bli motløse og gi dem håp, fordi han hadde nøye kjennskap til motivene og de særlige prøvene i hvert menneskes sinn. Han kunne aldri gjøre en feil. rett

neste kapitel