Bered deg til å møte Herren

(19)Jeg så at vi ikke må skyte ut Herrens komme. Engelen sa: Bered dere for det som skal komme over jorden! La deres gjerninger svare til deres tro!" Jeg så at sinnet må være festet på Gud, og at vår innflytelse bør vitne for Gud og hans sannhet. Vi kan ikke ære Herren når vi er sløve og likegyldige. Vi kan ikke herliggjøre ham når vi er motløse. Vi må arbeide alvorlig for å være sikker på at vår egen sjel blir frelst, og at vi frelser andre. Vi må gjøre dette til det mest betydningsfulle, så kan alt det andre komme i annen rekke. rett

(19)Jeg så himmelens skjønnhet. Jeg hørte englene som sang sine henrivende sanger og ga Jesus pris og ære og herlighet. Da kunne jeg fatte en del av Guds Sønns forunderlige kjærlighet. Han forlot all herlighet og ære som han hadde i himmelen, og interesserte seg slik for vår frelse at han tålmodig og saktmodig bar all den hån og ringeakt som mennesker kunne øse over ham. Han ble såret, slått og knust. Han ble strakt ut på Golgatas kors og led den verste død for å frelse oss fra døden. Alt dette for at vi kunne bli renset i hans blod og stå opp for å leve sammen med ham i de boliger han bereder for oss. Der skal vi nyte himmelens lys og herlighet og høre englene synge, og synge sammen med dem. rett

(18)Jeg så at hele himmelen interesserte seg for vår frelse. Skal vi da stille oss likegyldige? Skal vi være likeglade som om det var av liten betydning om vi blir frelst eller går fortapt? Skal vi kaste vrak på det offer som ble brakt for oss? Noen har gjort det. De har lekt med tilbudet om nåde, og Guds vrede er over dem. Guds Ånd vil ikke alltid la seg spotte. Blir den spottet litt lenger, vil den vike bort. Hvis menneskene i sitt liv viser at de kaster vrak på Jesu tilbudte nåde etter at alt det Gud kunne' gjøre for å frelse dem, er blitt gjort, vil døden bli deres del, og den vil være dyrt kjøpt. Det blir en fryktelig død. De kommer til å føle de kvaler som Kristus måtte gå igjennom på korset for å kjøpe den forløsning de har avslått. Da vil de innse hva de har gått glipp av - et evig liv og den udødelige arvelodd. Det store offer som er brakt for å frelse sjeler, viser hva sjelene er verdt. Når den dyrebare sjelen en gang er fortapt, er den fortapt for alltid. rett

(20)Engelen med vektskålene
Jeg har sett en engel stå med vektskåler i hendene, ferdig til å veie tankene og interessene hos Guds folk, og særlig hos de unge. I den ene vektskålen lå de tankene og interessene som var rettet mot himmelen. I den andre lå de tankene og interessene som var rettet mot jorden. Og i denne vektskålen ble all lesing av dårlige bøker, tanker om prangende klær og pynt, forfengelighet og stolthet m. m.lagt. Og hvilket alvorlig øyeblikk var ikke dette: Guds engler som sto der med vektskåler og veide tankene til dem som bekjente seg til å være Guds barn - de som påstår at de er døde for verden og levende for Gud! Den skålen som var fylt med jordiske tanker, forfengelighet og stolthet, falt fort ned, enda lodd etter lodd rullet av. Skålen med himmelvendte tanker og interesser gikk likså fort opp som den andre gikk ned. Jeg kan snakke om dette slik som jeg så det, men aldri blir jeg i stand til å gjengi det høytidelige og livaktige inntrykket det gjorde på mitt sinn da jeg så engelen med vektskålen veie Guds folks tanker og interesser. Engelen sa: "Kan slike gå inn i himmelen? Nei, nei, aldri. Fortell dem at det håp de eier, er forfengelig. Hvis de ikke snart vender om og finner frelse, må de gå fortapt." rett

(20)Et skinn av gudsfrykt frelser ikke noen. Alle må ha en dyp og levende erfaring. Bare dette kan redde dem i trengselstiden. Da blir deres arbeid prøvd, hvordan det er. Dersom det er gull, sølv og kostbare stener, vil de bli skjult som i ly av Herrens telt. Men dersom deres arbeid er tre, høy og strå, vil ikke noe kunne skjerme dem mot Herrens brennende vrede. rett

(20)De unge, så vel som de eldre, vil måtte stå til regnskap for sitt håp. Men sinnet, som Gud hadde bestemt til noe bedre, som var dannet til å tjene ham på en fullkommen måte, har dvelt ved tåpelige ting i stedet for ved evige interesser. Det sinn som får lov til å flakke hit og dit, kan like lett forstå sannheten, forstå Guds Ords beviser for helligholdelse av sabbaten;' og forstå det sanne grunnlag for en kristens dåp som det kan gi seg av med utseendet hos et menneske, dets oppførsel, dets klær etc. Og de som fyller sinnet med dumme fortellinger og intetsigende historier, metter nok fantasien, men glansen fra Guds Ord blir formørket for dem. Sinnet blir ledet direkte bort fra Gud. Interessen for hans dyrebare ord blir ødelagt. rett

(21)Vår veiviser
Vi har fått en bok som skal lede våre føtter gjennom farene. i denne mørke verden til himmelen. Den forteller oss hvordan vi kan unngå Guds vrede. Den forteller oss også om Kristi lidelser for oss, det store offer som ble gjort for at vi kunne oppnå frelse og alltid glede oss for Guds ansikt. Dersom noen til sist går fortapt etter at de har hørt sannheten, slik som de har hørt den i dette opplyste landet, blir det deres egen skyld. De kommer til å stå der uten ,unnskyldning. Guds Ord viser oss hvordan vi kan bli fullkomne kristne og unngå de syv siste plager. Men de interesserte seg ikke for å bli klar over dette. Andre ting avledet sinnet, de fant sin glede i avguder, og Guds Ord ble forsømt og satt til side. De som bekjenner seg til å være kristne, har holdt Gud for narr. Når hans hellige ord skal dømme dem på den ytterste dag, blir de funnet for lette. Det ordet de har forsømt fordi de heller har lest dårlige bøker, skal prøve deres liv. Det er målestokken. Deres hensikter, ord, gjerninger og måten de har brukt tiden på, vil alt sammen bli sammenlignet med Guds Ord. Skulle de da komme til kort, er deres skjebne avgjort for alltid. rett

(21)Vårt eneste mønster
Jeg så at mange måler seg med hverandre innbyrdes og sammenligner sitt liv med andres liv. Slik bør det ikke være. Bare Kristus er gitt som et forbilde for oss. Han er vårt sanne mønster, og enhver bør anstrenge seg for å være den dyktigste til å etterligne ham. Enten samarbeider vi med Kristus, eller så samarbeider vi med fienden. Enten samler vi med Kristus, eller også sprer vi. Enten er vi virkelig helhjertede kristne, eller også er vi ikke kristne. Kristus sier: "Gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn." Åp. 3, 15.16. rett

(21)Jeg så at noen ennå knapt vet hva selvfornektelse og oppofrelse er, eller hva der vil si å lide for sannhetens skyld. Men ingen kan gå inn i himmelen uten å ofre noe. Vi må oppelske en selvfornektelsens og oppofrelsens ånd. Noen har ikke ofret seg selv, sitt legeme, pa Guds alter. De ligger under for et heftig, ustadig sinn, de tilfredsstiller sine lyster og tar vare på sine egne interesser uten hensyn til Guds sak. De som er villige til å ofre noe for det evige liv, kommer til å oppnå det. Og det vil være verdt å lide for, verdt å korsfeste selvet for og å oppofre enhver avgud for. Den evige vekt av herlighet uten mål oppsluker alt og stiller enhver jordisk glede i skyggen. rett

neste kapitel