Kristelig avhold

(156) "Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!" 1 Kor. 6,19.20. rett

(156)Vi er ikke våre egne. Vi er kjøpt for en høy pris, med Guds Sønns lidelse og død. Dersom vi kunne forstå dette og fullt ut fatte det, ville vi føle at det hviler et stort ansvar på oss når det gjelder å holde oss i den best mulige helsetilstand for at vi må kunne tjene Gud på den mest fullkomne måte. Men når vi på noen måte bruker opp vår livskraft, nedsetter vår styrke eller omtåker forstanden, synder vi mot Gud. Når vi følger en slik vei, ærer vi ikke Gud i våre legemer og i vår ånd, som hører ham til, men gjør et stort feilgrep i hans øyne. rett

(156)Har Jesus gitt seg selv for oss? Er det betalt en høy pris for vår gjenløsning? Og er det slik at vi ikke tilhører oss selv? Er det sant at alle krefter i vårt vesen, vårt legeme, vår ånd, alt det vi har og er, hører Gud til? Ja, helt sikkert. Og når vi fatter dette, hvilken plikt har vi ikke da overfor Gud til å holde oss i den tilstanden at vi her på jorden kan ære ham i vårt legeme og i vår ånd, som hører ham til! rett

(156)De avsluttende timer av prøvetiden
Vi tror uten minste tvil at Kristus snart kommer. Det er ikke noe eventyr for oss. Det er en virkelighet. Vi har ingen tvil, og har i årevis ikke hatt noen tvil om at de lærdommer vi hyller i dag, er sannheten for vår tid, og at vi nærmer oss dommen. Vi bereder oss til å møte ham som fulgt av en engleskare skal åpenbare seg i himmelens skyer for å gi de trofaste og de rettferdige udødelighetens fullkomne gave. Når han kommer, er det ikke hans oppgave å rense oss fra våre synder, å fjerne manglene i vår karakter eller å helbrede oss for skrøpelighetene i vårt temperament og våre tilbøyeligheter. Hvis det i det hele tatt skal bli gjort for oss, må det alt sammen være gjort før den tid. rett

(157)Når Herren kommer, skal de som er hellige, fortsatt være hellige. De som har bevart sitt legeme og sin ånd i hellighet, i helliggjørelse og i ære, skal da få udødelighetens fullkomne gave. Men de som er urettferdige, vanhellige og urene, skal fortsatt være slik for alltid. Ikke noe arbeid vil bli gjort for å fjerne deres mangler og gi dem en hellig karakter. Den guddommelige smelter sitter da ikke mer for å utføre sin renselsesprosess og fjerne synd og fordervelse fra dem. Det må alt sammen bli gjort i disse timer av prøvetiden. Det er nå dette verk må utføres for oss. rett

(157)Vi tar imot Guds sannhet med våre forskjellige anlegg, og når vi blir påvirket av denne sannhet, vil, den utrette det verk for oss som er nødvendig for å gi oss en moralsk skikkethet for herlighetens rike og til å ferdes i selskap med himmelske engler. Vi er nå i Guds verksted. Mange av oss er utilhugde stener fra stenbruddet. rett

(157)Men når vi tar imot Guds sannhet, blir vi påvirket av innflytelsen fra den. Den løfter oss opp og fjerner fra oss enhver ufullkommenhet og synd, samme hva art den er av. Vi blir beredt til å se kongen i hans skjønnhet og til en gang å bli forent med de rene himmelske englene i herlighetens rike. Det er her nede verket må bli utført for oss. Det er her våre legemer og vår ånd skal bli beredt for udødelighet. rett

(157)Vi oppholder oss i en verden som er i strid med en ren og hellig karakter og med vekst i nåden. Hvor vi enn vender blikket, ser vi korrupsjon og urenhet, utarting og synd. Og hvilken oppgave er det som skal oppta oss her nede straks før vi tar imot udødelighet? Det er å bevare våre legemer hellige og vår ånd ren, for at vi må kunne stå uten flekk midt i den fordervelsen som utfolder seg omkring oss i disse siste dager. Skal dette verk bli utført, er det nødvendig at vi av hjerte og på en forstandig måte tar fatt på det øyeblikkelig. Vi må ikke la egoisme trenge seg inn her og påvirke oss. Guds Ånd må få fullstendig herredømme over oss og påvirke oss i alt vi gjør. Hvis vi har det rette grep på himmelen, det riktige grep på kraften fra det høye, skal vi få merke den helliggjørende innflytelsen fra Guds Ånd på våre hjerter. rett

(158)Skyldig i andres synder
Når vi har forsøkt å fremstille helsereformen for våre brødre og søstre, og vi har snakket med dem om betydningen av å spise og drikke og gjøre alt til Guds ære, har mange ved sine handlinger sagt: "Det har ingen andre noe med, om jeg spiser dette eller hint. Hva vi enn gjør, skal vi selv bære følgene av det." rett

(158)Kjære venner, dere tar storlig feil. Dere er ikke de. eneste som lider under en feilaktig fremgangsmåte. Samfunnet som dere lever i, lider i stor utstrekning like mye som dere under følgene av deres feilgrep. Dersom dere lider på grunn av deres umåtehold i mat og drikke, blir også vi påvirket av deres svakheter, vi som ferdes blant dere eller omgås dere. Vi må lide på grunn av deres feilaktige levemåte. Dersom den bidrar til å svekke kraften i deres sinn og legeme, merker også vi det når vi er sammen med dere, og vi blir påvirket av det. Dersom dere er sørgmodige i stedet for å være glade i sinnet, kaster dere en skygge over deres omgivelser. Dersom vi er nedtrykt og sorgfulle og har hatt vanskeligheter, kunne dere ha klare tanker så dere kunne vise oss en utvei og tale et trøstende ord til oss, hvis deres helsetilstand var det den burde være. Men dersom deres hjerne er så svekket på grunn av deres uriktige levemåte, at dere ikke klarer å gi oss det riktige råd, betyr det da ikke et tap for oss? Har deres innflytelse ikke en alvorlig virkning på oss? Vi har kanskje en temmelig sterk tillit til vår egen dømmekraft, men vi ønsker likevel å ha rådgivere, for "hvor det er mange rådgivere, der er frelse". Ord. 11, 14. Vi ønsker at vår fremgangsmåte må være slik at de som vi elsker, kan se at den er konsekvent, og vi ønsker å søke råd fra dem, og at de må kunne gi oss det med klare tanker. Men hva bryr vi oss om hva dere mener dersom nervekraften i deres hjerner er blitt anstrengt til det ytterste, og livskraften er blitt ledet vekk fra hjernen for å kunne ta seg av den upassende maten dere har tatt inn i deres maver, eller av en overdreven mengde av sunn mat? Hva bryr vi oss om slike menneskers dømmekraft? De ser gjennom en masse ufordøyd mat. Derfor har deres levemåte innvirkning på oss. Det er umulig for dere å følge en uriktig fremgangsmåte uten at dere også påfører andre mennesker lidelser. rett

(158)Det himmelske løp
"Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således, for at I kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig." 1 Kor. 9, 24-27. De som tok del i løper for å vinne den laurbærkransen som ble betraktet som en særlig heder, var avholdende i alt for at deres muskler, hjerne og enhver del av organismen måtte være i den aller beste kondisjon til løpet. Hvis de ikke var avholdende i alt, kunne de ikke ha den samme spenstigheten som når de var avholdende. Var de avholdende, kunne de fullføre løpet med bedre resultat. De var da sikrere på å vinne kransen. rett

(159)Men tross all deres avholdenhet - tross alle deres anstrengelser for å underkaste seg en omhyggelig diett, slik at de kunne være i den beste kondisjonen - var der for dem som var på den jordiske løpebanen, bare et løp på det uvisse. De kunne gjøre sitt aller beste, og .likevel ikke oppnå hederstegnet til slutt. For en annen kunne være litt foran dem og få prisen. Bare en fikk seiersprisen. Men på den himmelske banen kan vi alle sammen løpe, og alle kan oppnå prisen. Det er ingen usikkerhet, ingen risiko forbundet med dette. Vi må være iført de himmelske dyder, og med blikket vendt oppad mot udødelighetens krans må vi stadig ha det guddommelige mønster for øye. Han var en smertenes mann og kjent med sorg. Vår guddommelige Herres ydmyke og selvfornektende liv må vi alltid ha for øye. Og når vi da søker å ligne ham og holder blikket vårt festet på målet og seiersprisen, kan vi løpe dette løper med visshet og vite at dersom vi gjør det aller beste vi kan, skal vi være sikre på seiersprisen. rett

(159)Mennesker var villige til å underkaste seg selvfornektelse og disiplin for å kunne løpe og oppnå en forgjengelig krans som skulle forgå i-løpet av en dag og bare var et tegn på ære fra dødelige vesener her nede. Men vi skal ta del i det løpet som ved avslutningen sikrer oss udødelighetens krans og et evig liv. Ja, en langt større og evig vekt av herlighet skal bli gitt oss som seierspris når løpet er fullført. Vi skal få en seierskrans, sier apostelen, som er "uforgjengelig". Og dersom de som tok del i dette løpet her på jorden for å få en timelig krans, kunne være avholdende i alt, kan da ikke også vi være det, vi som har en uforgjengelig krans i vente, en evig vekt av herlighet og er liv som holder mål med Guds liv? Skal da ikke vi som er blitt så sterkt ansporet, "med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus"? Heb. 12, 1. 2. Han har pekt ut veien for oss og merket den helt igjennom med sine egne fotspor. Det er den veien han vandret, og sammen med ham kan vi oppleve selvfornektelsen og lidelsen og gå på den samme stien som er merket med hans eget blod. rett

(160) "Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom. Kor. 9, 26. 27. Her er en oppgave for hver mann og kvinne og hvert barn. Satan søker hele tiden å få herredømme over deres legemer og deres ånd. Men Kristus har kjøpt dere, og dere er hans eiendom. Og nå er det deres plikt å arbeide sammen med Kristus i forening med de hellige engler som tjener dere. Det er deres plikt å holde kroppen i tømme og å undertvinge den. Gjør dere ikke det, kommer dere ganske sikkert til å gå glipp av det evige liv og av udødelighetens krans. Og likevel sier noen: "Hva kommer det andre ved hva jeg spiser eller drikker?" Jeg har vist dere hvilken innflytelse deres liv har på andre. Dere har sett at det har mye å gjøre med deres innflytelse i deres egne familier. Det har. mye med dannelsen av deres barns karakter å gjøre. rett

(160)Foreldres ansvar
Som jeg har sagt før, lever vi i en fordervet tidsalder. Det er en tid da Satan syntes å ha nesten fullstendig herredømme over sinnet hos de mennesker som ikke helt har overgitt seg til Gud. Derfor hviler det et ganske stort ansvar på foreldre og foresatte som skal oppdra barna. Foreldrene har påtatt seg det ansvaret å bringe disse barna til verden. Hva er nå deres plikt? Består den i å la dem vokse opp akkurat som det måtte falle seg, og akkurat som de vil? La meg si dere at det hviler et tungt ansvar på disse foreldrene. "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!" 1 Kor. 10, 31. Gjør dere dette når dere lager den maten dere setter på bordet og samler familien for å nyte den? Gir dere barna deres bare slik mat som dere vet kunne danne det aller beste blodet? Er det en slik føde som vil holde organismen i den mest mulige feberfrie tilstand? Er den slik at den gir dem de aller beste vilkår for liv og helse? Er det slik mat dere legger vekt på å sette frem for barna deres? Eller gir dere dem usunn, stimulerende, opphissende mat uten hensyn til det som ville være best for dem i fremtiden? rett

(161)La meg si dere at det er barn som blir født til det onde. Satan syntes å ha herredømme over dem. Han tar deres unge sinn i eie, og de blir fordervet. Hvorfor går fedre og mødre frem som om de var i en tilstand av sløvhet? De har ingen mistanke om at Satan sår en ond sæd i deres familier. De opptrer som om de var så blinde og så likegyldige angående disse ting som det er mulig for dem å bli. Hvorfor våkner de ikke opp og leser om disse emner og setter seg inn i dem? Apostelen sier: "Så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod," osv. 2 Pet. 1,5.6. Her er en oppgave som hviler på enhver som bekjenner seg til å følge Kristus. Det gjelder "å vise dyd, og i dyden. . . ." rett

(161)Forspisning
Mange som har sluttet seg til helsereformen, har lagt vekk alt som er skadelig. Men betyr det at de nå kan spise akkurat så mye som de måtte ønske? De setter seg til bords, og i stedet for å tenke over hvor mye de bør spise, gir de etter for appetitten og spiser altfor mye. Resten av dagen har maven alt den kan gjøre, eller alt den bør gjøre, for å avlaste den byrden som er blitt lagt på den. All den maten som blir tilført maven utover det organismen kan dra nytte av, blir en byrde for naturen i dens arbeid. Det hindrer det levende maskineriet. Organismen blir tilstoppet og kan ikke utføre sitt arbeid tilfredsstillende. De livsviktige organene blir unødig anstrengt, og nervekraften i hjernen går til å hjelpe fordøyelsesorganene i oppgaven med å besørge en mengde føde som organismen ikke har noen nytte av. rett

(161)Hjernekraften blir svekket fordi det blir trukket så store veksler på den for å hjelpe maven med å bære den tunge byrden. Og når den har fullført oppgaven, hvilke følelser gjør seg da gjeldende på grunn av dette unødvendige forbruk av vital kraft? En følelse av matthet, en svakhet som om en må ha mer å spise. Kanskje denne følelsen kommer like før spisetid. Hva er grunnen til det? Naturen har slitt seg gjennom sitt arbeid og er på grunn av dette så grundig utmattet at denne følelsen av metthet melder seg. Og så mener en at maven sier: "Mer mat!" når den i sin, svakhet tydelig sier: "Gi meg hvile!" rett

(161)Maven trenger hvile for å kunne samle sine uttømte krefter til nytt arbeid. Men i stedet for å la den få en hvileperiode mener en at den trenger mer mat, og legger derfor enda et lass på naturen og nekter den den hvilen den trenger. Det er akkurat som med en mann som arbeider ute på åkeren hele første delen av dagen til han er trett. Han kommer hjem ved middagstid og sier han er trett og utmattet. Men du oppfordrer ham til å gå til arbeidet sitt igjen, så vil han bli bedre. På samme måte behandler man maven. Den er grundig utmattet. Men i stedet for å la den hvile gir man den mer mat og kaller så på livskraft fra andre deler av organismen til maven for å hjelpe den med fordøyelsesarbeidet. . . . rett

(162)Morens første oppgave
Jeg har sett mødre i store familier, som ikke kunne se det arbeidet som lå rett foran dem på deres vei i deres egne familier. De ønsket å være misjonærer og å utføre et eller annet stort arbeid. De så seg om etter en eller annen høy stilling, men forsømte å ta seg av den oppgaven i hjemmet som Herren hadde pålagt dem å utføre. Hvor viktig det er at hjernen er klar! Hvor viktig det er at kroppen er mest mulig fri for sykdom, for at vi må kunne utføre det arbeid som himmelen har pålagt oss, og å utføre det på en slik måte at Mesteren kan si: "Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din Herres glede!" Matt. 25, 21. Mine søstre, forakt ikke de få tingene Herren har pålagt dere å gjøre! La arbeidet hver dag være slikt at dere på den endelige oppgjørsdagen ikke behøver å skamme dere ved å stå overfor det regnskapet som engelen har skrevet ned. rett

(162)En ufullstendig kost
Men hva nå med en mangelfull kost? Jeg har nevnt hvor viktig det er at mengden og arten av mat er i streng overensstemmelse med helselovene. Men vi ønsker ikke å anbefale en mangelfull kost. Det er blitt vist meg at mange har et feilaktig syn på helsereformen og holder seg til en altfor dårlig kost. De lever på en billig og dårlig kost, tillaget uten omhu og uten å ta hensyn til den ernæring organismen trenger. Det er viktig at maten blir tillaget med omhu, for at en kan nyte den med velbehag når appetitten ikke er ødelagt. Når vi av prinsipp unnlater å bruke kjøttretter, smør, kjøttdeig, krydderier, svinekjøtt og slikt som stimulerer maven og ødelegger helsen, må vi aldri komme med den tanken at det er av liten betydning hva vi spiser. rett

(163)Det er noen som går til ytterligheter. De må spise nøyaktig så mye og nettopp av den kvaliteten og innskrenke seg til to eller tre ting. De tillater at bare noen få ting blir servert for dem og deres familier. Når de spiser så lite, og til og med ikke av beste slag, får de ikke nok mat til å gi organismen den rette næring. Dårlig mat kan ikke bli omdannet til godt blod. En mangelfull kost fører til dårlig blod. . . . rett

(163)Noen kan ikke innse at det er nødvendig å spise og drikke til Guds ære. Tilfredsstillelse av appetitten innvirker på dem i alle forhold i livet. Den viser seg i deres familie, i deres menighet, ved bønnemøtet og i barnas oppførsel. Den har vært til forbannelse i deres liv. En kan ikke få dem til å forstå sannheten for de siste dager. Gud har rikelig sørget for underhold og lykke for alle skapninger. Dersom hans lover aldri ble overtrådt, og dersom alle gikk frem i overensstemmelse med den guddommelige vilje, ville de få oppleve sunnhet, fred og lykke i stedet for elendighet og ondt uten opphør. . . . rett

(163)Kjøttmat, melk og sukker
Kjøttmat produserer dårlig blod. Tillag kjøtt med krydder, og spis det sammen med fete og søte kaker og puddinger, så blir blodet dårlig. Organismen blir fort overanstrengt når den skal ta seg av den slags mat. Kjøttpuddinger og pickles, som aldri burde komme i maven til et menneske, produserer blod av en elendig kvalitet. Og mat av dårlig kvalitet, laget på en feilaktig måte og spist i utilstrekkelig mengde, kan ikke bli omdannet til godt blod. Kjøttmat og fete retter samt en ufullstendig kost fører til de samme resultater. rett

(163)Og så med hensyn til melk og sukker. Jeg kjenner mennesker som er blitt skremt av helsereformen og har sagt at de ikke vil ha noe med den å gjøre fordi den taler mot fri bruk av disse ting. Forandringer bør en foreta med stor forsiktighet, og vi bør gå varsomt og klokt frem. Vi ønsker å følge en fremgangsmåte som vil anbefale seg selv til intelligente menn og kvinner i landet. Når store mengder melk og sukker blir fortært samtidig, har det en skadelig virkning. Disse stoffene fører urenheter inn i organismen. De dyrene melken kommer fra, er ikke alltid friske. De kan være befengt med sykdom. En ku kan tilsynelatende være frisk om morgenen og dø før kvelden. Da var den også syk om morgenen, og melken fra den var befengt med sykdom. Men det visste man ikke. Dyreverdenen er syk. Kjøttretter er befengt med sykdom.') Hvis vi kunne være helt sikre på at dyrene var fullstendig friske, ville jeg anbefale at folk brukte kjøttretter fremfor store mengder melk og sukker. Det ville ikke skade så meget som melk og sukker skader. Sukker tilstopper organismen. Det hindrer den levende maskinen i dens arbeid. rett

(164)Jeg sitter ofte til bords sammen med brødre og søstre og ser at de bruker store mengder melk og sukker. Disse tingene tilstopper organismen, irriterer fordøyelsesorganene og virker på hjernen. Alt som hindrer den aktive bevegelsen i det levende maskineriet, påvirker hjernen direkte. Og ifølge det lys jeg har fått, er sukker, når det blir nytt i store mengder, mer skadelig enn kjøtt. Disse forandringene bør en foreta på en forsiktig måte, og emnet bør en behandle på en måte som ikke vil vekke mishag og fordom hos dem vi ønsker å undervise og hjelpe. rett

(164)Mødre og døtre
Våre søstre vet ofte ikke hvordan de skal lage mat. Til slike vil jeg si: Jeg ville gå til den aller dyktigste kokken som finnes i landet, og bli der noen uker om nødvendig til jeg hadde lært å mestre kunsten og var blitt en klok, dyktig kokk. Jeg ville gjøre det selv om jeg var 40 år gammel. Det er deres plikt å lære å lage mat, og det er deres plikt å lære døtrene deres å lage mat. Når dere lærer dem kokekunsten, bygger dere en barriere omkring dem, og denne vil bevare dem fra den dårskapen og lasten som de ellers ville kaste seg uti. Jeg setter pris på sydamen min, og jeg verdseter sekretæren min. Men kokkepiken min, som er dyktig til å lage maten som opprettholder livet og gir næring til hjerne, ben og muskler, fyller den viktigste plassen blant hjelperne i min familie. . . . rett

(164)Religion i god mattagning
Vi kan få en rik variasjon av god og sunn mat, tilberedt på en helsemessig måte, slik at alle syntes den er velsmakende..og dersom dere, mine søstre, ikke skjønner å lage mat, vil jeg råde dere til å lære det. Det er av livsviktig betydning at dere kan lage mat. Flere sjeler går fortapt på grunn av dårlig matlagning enn dere har noen anelse om. Den skaper sykelighet, sykdom og dårlig humør. Organismen kommer i ulage, og en kan ikke oppfatte himmelske ting. Det er mer religion i et stykke godt brød enn mange av dere tror. Det er mer religion i god matlagning enn dere kan tenke dere. Vi ønsker at dere må lære hva god religion er, og praktisere den i deres familier. Når jeg noen ganger har vært borte fra hjemmet, har jeg visst at brødet på bordet så vel som maten i alminnelighet ville skade meg. Men jeg var nødt til å spise noe for å holde livet oppe. I Guds øyne er det synd å bruke slik mat. Jeg har lidd under mangelen på den riktige kosten. Er fordøyelsen dårlig, kan dere sette frukt av forskjellig slag på bordet, men spis ikke for mange slag til ett måltid. På denne måten kan dere få en avveksling, det smaker godt, og dere føler dere bra etter måltidet. . . . rett

(165)Noen av dere mener at dere gjerne vil at noen skal fortelle dere hvor meget dere skal spise. Det burde ikke være slik. Vi bør handle ut fra et moralsk og religiøst synspunkt. Vi skal være avholdende i alt, fordi en forgjengelig krans, en himmelsk skatt, venter oss. Og nå vil jeg gjerne si til mine brødre og søstre: Jeg vil ha moralsk mot til å ta min beslutning og beherske meg. Jeg vil ikke legge dette på noen annen. Man spiser for meget, og så blir en lei seg. Og en tenker hele tiden på hva vi spiser og drikker. Spis bare det som er gagnlig, og gå åpent frem i bevisstheten om at du gjør rett i himmelens øyne, og ikke behøver å ha noe samvittighetsnag. Vi tror ikke på å fjerne fullstendig alle fristelser hverken fra barna eller fra de voksne. Vi har alle en kamp foran oss og må forberede oss på å stå Satans fristelser imot. Og vi ønsker å ha bevisstheten om at vi har denne kraft i oss til å gjøre det. rett

(165)En protest mot ukyndighet
På samme tid som vi gjerne ville råde dere til ikke å spise for meget, selv av den beste slags mat, vil vi også advare dem som går til ytterlighet, mot å stille opp et falskt ideal og så prøve på å få alle til å rette seg etter det. Det er noen som begynner som helsereformatorer uten å være brukbare i noe annet foretak, og som ikke har fornuft nok til å ta seg av sine egne familier eller holde seg på sin rette plass i menigheten. Og hva er det de gjør? Jo, de går frem som om de var leger i helsereformen, som om dette skulle lykkes for dem. De tar på seg det ansvar som deres praksis føret med seg, og tar menneskeliv i sine hender, mens de i virkeligheten ikke kjenner noe til dette arbeid. rett

(166)Jeg vil heve min røst til protest mot at ukyndige tar på seg å behandle sykdom, som om det var i overensstemmelse med prinsippene i helsereformen. Gud forby at vi skulle bli de prøveklutene som de utfører sine eksperimenter på. Vi er for få. Det er en altfor skammelig kamp for oss å bukke under i. Gud fri oss fra en slik fare. Vi trenger ikke slike lærere og leger. La dem som har kjennskap til den menneskelige organismen, forsøke å behandle sykdom. Den himmelske legen var full av medlidenhet. Det er denne ånden som er nødvendig for dem som skal ha med syke å gjøre. Noen som påtar seg å bli leger, er forblindet, egoistiske og egensindige. En kan ikke lære dem noe. Kanskje de aldri har utført et arbeid av noen betydning. Kanskje de aldri har hat hell med seg i livet. De vet ikke noe som virkelig er verd å vite. Men likevel har de begynt å praktisere helsereformen. Vi har ikke råd til å la slike mennesker ta livet av denne eller hin. Nei, vi har ikke råd til det! rett

(166)Vi ønsker å gjøre det som er riktig hver eneste gang. Vi ønsker å få vårt folk til å ta det riktige standpunkt når det gjelder helsereformen. Apostelen sier: "La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!" 2 Kor. 7, 1. Vi må gjøre det som er rett hvis vi skal kunne bestå i de siste dager. Vi trenger klare hjerner og et klart sinn i friske legemer. Vi bør for alvor begynne å arbeide for barna våre, for hvert medlem av våre familier. Skal vi begynne å arbeide ut fra det riktige standpunkt? Jesus kommer. Og hvis vi følger en fremgangsmåte som gjør oss blinde for de sjelsoppløftende sannheter for disse siste dager, hvordan kan vi da bli helliget i sannheten? Hvordan kan vi bli beredt for udødelighet? Må Herren hjelpe oss så vi kan ta fatt på arbeidet her nede som aldri før. rett

neste kapitel