Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 46. Fra side 204. Fra side i den engelske utgave. |
(204)Hvis de unge bare kunne se hvor mye godt det står i deres makt å utrette, og dersom de ville gjøre Gud til sin styrke og visdom, ville de ikke lenger fortsette å gå frem i likegyldighet mot ham. De ville ikke lenger la seg påvirke av innflytelse fra de uomvendte. I stedet for å føle at det hviler på dem som et personlig ansvar å anstrenge seg for å gjøre godt mot andre og føre andre til rettferdighet, gir de seg over til å søke sin egen fornøyelse. De er unyttige medlemmer i samfunnet og lever et hensiktsløst liv akkurat som sommerfuglene. De unge har kanskje en del kjennskap til sannheten og tror på den, men likevel lever de ikke etter den. Slike har en død tro. Deres hjerter er ikke påvirket på en måte som øver innflytelse over deres liv og karakter i Guds øyne, og de er like langt borte fra å gjøre hans vilje som de vantro er det. Deres hjerter innretter seg ikke etter Guds vilje. De er hans fiender. De som gir seg over til fornøyelser, og som gjerne vil være sammen med forlystelsessyke, har avsky for religionsøvelser. Vil Mesteren si til disse unge som bekjenner hans navn: Vel, gode og tro tjener, dersom de ikke er gode og tro? rett (204)De unge er i stor fare. Deres lettsindige lesning fører til meget ondt. De kaster bort mye tid som kunne ha vært brukt til nyttige sysler. Noen av dem ofrer endog søvnen for bli ferdige med latterlige kjærlighetshistorier. Verden blir oversvømt av romaner av alle slag. Noen er av mindre farlig karakter enn andre. Noen er umoralske, lave og vulgære. Andre er kledd i en mer forfinet form. Men alle øver en nedbrytende innflytelse. Å, om de unge ville tenke på den innflytelsen spennende historier har på sinnet! Kan dere etter slik lesning åpne Guds Ord og lese livets ord med interesse? Finner dere ikke at Guds bok er interesseløs? Sjarmen fra kjærlighetshistorien virker på sinnet, ødelegger dets normale helse og gjør det umulig for dere å feste sinnet ved de viktige, høytidelige sannheter som gjelder deres evige interesser. Dere synder mot deres foreldre når dere gjør så dårlig bruk av den tiden som tilhører dem, og dere synder mot Gud når dere slik bruker den tiden som burde vært brukt i samfunn med ham. rett (205)Det er de unges plikt å oppelske nøkternhet. Lettsindighet, spøk og vittigheter fører til tomhet i sjelen og til tap av Guds velbehag. Noen av dere mener at dere ikke øver noen dårlig innflytelse over andre, og føler dere derfor i en viss grad tilfreds. Men øver dere en innflytelse til det gode? Søker dere i deres samtale og handlinger å lede andre til Frelseren, eller, hvis de bekjenner Kristus, å få dem til å vandre nærmere sammen med ham? rett (205)De unge bør utvikle en andektig og gudfryktig ånd. De kan ikke herliggjøre Gud hvis de ikke stadig prøver på å nå opp til Kristi modenhet, hans fyldes mål av vekst - fullkommenhet i Kristus Jesus. La de kristelige dyder være i dere og stadig øke! Gi Frelseren deres beste og helligste tanker. Gjør hans vilje med fullkommen lydighet. Noe mindre vil han ikke ta imot. La ikke deres sinn bli ledet bort fra deres troskap ved at dere lytter til spott og hånsord fra dem som har et sinn opptatt bare med tomhet. Følg deres Frelser så vel i onde som i gode dager. Betrakt der som en opphøyet glede og en hellig ære å bære Kristi kors. Jesus elsker dere. Han døde for dere. Dersom dere ikke tjener ham med udelt hengivenhet, vil dere ikke kunne fullkomme hellighet i hans frykt, og dere vil til sist bli nødt til å høre de fryktelige ordene: Vik bort' rett |