Et fødselsdagsbrev

(206)Min kjære sønn! Jeg skriver dette til din nitten års fødselsdag. Det har vært en glede å ha deg hos oss noen få uker i den siste tid. Nå står du ferdig til å reise fra oss, men våre bønner følger deg. rett

(206)Enda et år av ditt liv blir avsluttet i dag. Hvordan kan du se tilbake på dette året? Har du gjort fremgang i det guddommelige liv? Har du vokst i åndelighet? Har du korsfestet selvet med alle dets lyster og begjær? Har du fått større interesse for granskingen av Guds Ord? Har du vunnet avgjorte seirer over dine egne følelser og over egensindighet? Å, hvordan er beretningen om ditt liv i det året som nå går over i evigheten for aldri å kalles tilbake? rett

(206)Når du begynner et nytt år, la det da skje med en alvorlig beslutning om at din vei skal gå fremad og oppad. La ditt liv bli mer edelt og opphøyet enn det har vært til nå. Gjør det til din oppgave ikke å søke din egen interesse og lyst, men å fremme din Gjenløsers sak. Fortsett ikke i en stilling der du selv alltid trenger hjelp, og der andre må verne deg for å holde deg på den trange veien. Du kan bli sterk til å øve en helliggjørende innflytelse over andre. Du kan være i en stilling der din sjels interesse kan bli vekket til å gjøre godt mot andre, til å trøste dem som sørger, styrke de svake og til å bære ditt vitnesbyrd for Kristus når som helst det blir anledning til det. La ditt mål være å ære Gud i alt, alltid og overalt. La din gudsfrykt være med i alt. Vær grundig i alt du foretar deg. rett

(206)Du har ikke opplevd Guds frelsende kraft slik som det er din forrett å kunne det, fordi du ikke har gjort det til ditt livs store mål å herliggjøre Kristus. La hvert forsett du gjør, hvert arbeid du er opptatt med, og hver glede du nyter, gå ur på å herliggjøre Gud. La dette være ditt hjertespråk: Jeg er din, å Gud, for å leve for deg, for å arbeide for deg og for å lide for deg. rett

(207)Mange bekjenner seg til å være på Herrens side, men er det ikke. De fleste av deres handlinger er på Satans side. Ved hvilket middel skal vi kunne avgjøre på hvilken side vi står? Hvem eier vårt hjerte? Hvem er våre tanket hos? Hvem vil vi gjerne snakke om? Hvem har våre varmeste følelser og våre beste krefter? Dersom vi er på Herrens side, er våre tanker hos ham, og våre høyeste tanker dreier seg om ham. Vi har ikke noe vennskap med verden. Vi har viet alt hva vi har og er, til ham. Vi lengter etter å bære hans bilde, åpenbare hans ånd, gjøre hans vilje og være ham til behag i alt. rett

(207)En positiv innflytelse
Den veien du følger, bør være så bestemt at ingen trenger til å ta feil av deg. Du kan ikke øve en innflytelse på verden uten besluttsomhet. Dine beslutninger kan være gode og oppriktige, men de vil vise seg å mislykkes dersom du ikke gjør Gud til din styrke og går fremad med et fast og besluttsomt forsett. Du bør legge hele ditt hjerte i Guds sak og hans verk. Du bør alvorlig søke å oppnå en opplevelse i kristenlivet. Du bør etterligne Kristus i ditt liv. rett

(207)Du kan ikke tjene Gud og mammon. Enten er du helt på Herrens side eller på fiendens side. "Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han spreder." Matt. 12, 30. Noen lider nederlag i sitt religiøse liv fordi de alltid står vaklende og ikke er besluttsomme. De er ofte overbevist og kommer nesten til det punkt der de vil overgi seg til Gud. Men fordi de ikke gjør det, faller de tilbake igjen. Mens de er i den tilstanden, blir deres samvittighet forherdet, og de blir mindre og mindre mottakelige for inntrykk fra Guds Ånd. Hans Ånd har advart, den har overbevist og er blitt upåaktet helt til den nesten blir drevet bort i bedrøvelse. Gud lar seg ikke spotte. Han peker klart ut plikten, og dersom en forsømmer å følge lyset, blir det til mørke. rett

(207)Gud byr deg å bli en arbeider sammen med ham i hans vingård. Begynn akkurat der du er. Kom til korset og gi avkall på selvet, verden og enhver avgud. La Jesus få hele ditt hjerte. Du oppholder deg på et sted der det er vanskelig å bevare gudhengivenheten og å øve en innflytelse som vil kunne lede andre vekk fra synd, vellyst og dårskap inn på den trange veien som er banet for Herrens gjenløste for at de skal gå på den. rett

(208)Overgi deg fullt ut til Gud. Overgi alt uten forbehold og søk på den måten den fred som overgår all forstand. Du kan ikke hente næring fra Kristus hvis du ikke er i ham. Hvis du ikke er i ham, er du en gren som er visnet. Du føler ikke din trang til renhet og sann hellighet. Du bør føle et alvorlig ønske om å ha den Hellige Ånd og be alvorlig om å få den. Du kan ikke vente Guds velsignelse hvis du ikke søker den. Dersom du gjorde bruk av de midler som står til rådighet for deg, ville du oppleve en vekst i nåden og stige opp til et høyere liv. rett

(208)Det er ikke naturlig for deg å elske åndelige ting, men du kan tilegne deg denne kjærligheten hvis du bruker ditt sinn og din styrke i den retning. Handlekraft er det du trenger. Sann utdannelse er kraften til å bruke våre evner for å oppnå gagnlige resultater. Hva er grunnen til at gudsfrykt opptar så lite av vår oppmerksomhet, mens verden får den styrke som finnes i hjerne, ben og muskler? Grunnen er den at all kraften i vårt vesen er innstilt i den retning. Vi har lært oss opp til med alvor og kraft å ta fatt på timelige foretak, helt til det blir lett for sinnet å gå den veien. Det er årsaken til at kristne mennesker syntes kristenlivet er så vanskelig og det verdslige livet så lett. Evnene er blitt opplært til å bli brukt i den retning. Hva kristenlivet angår, har det nok vært en innrømmelse av sannheten i Guds Ord, men ingen praktisk fremstilling av disse i livet. rett

(208)Utviklingen av religiøse tanker og andektige følelser blir ikke gjort til en del av oppdragelsen. Disse burde påvirke og beherske hele ens vesen. Vanen til å gjøre det rette mangler. Det forekommer nok rykkvis handling når innflytelsen er gunstig, men naturlig og med letthet å tenke på guddommelige ting er ikke det herskende prinsipp i sinnet. rett

(208)Åndelige dverger
Hvis mennesker lar sinnet stadig være opptatt med åndelige ting, behøver de ikke å bli åndelige dverger. Men bare å be om dette vil ikke avhjelpe behovet i dette tilfelle. Du må venne sinnet til å samle seg om åndelige ting. øvelse gir styrke. Mange som bekjenner seg til å være kristne, er på god vei til å miste begge verdener. Å være halvveis en kristen og halvveis et verdslig menneske vil gjøre deg til omtrent en hundredel kristen og utenom dette helt verdslig. rett

(208)Et åndelig levesett er det Gud krever. Men tusener roper: "Jeg vet ikke hva som er i veien. Jeg har ingen åndelig styrke, og jeg har ikke Guds Ånd." Og likevel kan disse samme menneskene bli ivrige og snakksomme, ja, til og med veltalende, når talen kommer inn på timelige emner. Legg merke til slike ved et møte. De sier omtrent et halvt snes ord med en stemme som en nesten ikke kan høre. De er menn og kvinner av denne verden. De har utviklet verdslige tilbøyeligheter helt til deres evner er blitt sterke i den retning. Men når det gjelder åndelige ting, er de svake som et spedbarn, mens de burde være sterke og forstandige. De liker ikke å grunne på gudsfryktens hemmelighet. De kjenner ikke himmelens språk og lærer ikke sinnet opp til å kunne synge himmelens sanger eller til å glede seg ved åndelige øvelser, som der vil oppta alles oppmerksomhet. rett

(209)Bekjennende kristne, verdslige kristne, har ikke kjennskap til himmelske ting. De kommer aldri til å bli ført til portene i det nye Jerusalem for der å ta del i de sysler som til nå ikke har interessert dem i særlig grad. De har ikke lært sinnet opp til å finne glede i andektighet og i betraktning av det som hører Gud og himmelen til. Hvordan kan de da ta del i himmelske tjenester? Hvordan kan de glede seg over det åndelige, det rene, det hellige i himmelen når de ikke hadde særlig lyst til det på jorden? Selve atmosfæren der er den uplettede renhet. Men de kjenner slett ikke til dette. Mens de var i verden og utførte sine timelige sysler, visste de akkurat hvor de skulle begynne og hva de skulle gjøre. De underordnede evnene som så uavbrutt var i virksomhet, ble utviklet, mens sinnets høyere og edlere krefter som ikke blir styrket ved å bli brukt, er ute av stand til straks å våkne opp til åndelige sysler. De oppfatter ikke de åndelige ting, for de blir betraktet med øyne som elsker verden, og som ikke kan beregne verdien og herligheten i det guddommelige fremfor det timelige. rett

(209) Sinnet må bli oppdratt og læres opp til å elske renhet. Kjærlighet til åndelige ting bør bli oppelsket, ja, endog anspores dersom du ønsker å vokse i nåden og i erkjennelse av sannheten. Ønsker om godhet og sann hellighet er riktige så langt de rekker, men dersom de ikke kommer lenger, nytter det ikke. Gode forsetter er riktige, men vil vise seg å være til ingen nytte hvis de ikke resolutt blir gjennomført. Mange kommer til å gå fortapt mens de håper og ønsker å bli kristne. Men de gjør ingen alvorlige anstrengelser, og derfor vil de bli veid på vektskålen og funnet for lette. Viljen må bli oppøvd i den riktige retning. Jeg vil være en helhjertet kristen. Jeg vil kjenne lengden og bredden, høyden og dybden av den fullkomne kjærlighet. Lytt til Jesu ord: "Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes." Matt. 5, 6. Kristus har gjort rikelige forberedelser til å mette den sjel som hungrer og tørster etter rettferdighet. rett

(210)Høyere åndelig utvikling
Kjærlighetens rene element vil tilføre sjelen en høyere utvikling og økt kunnskap om guddommelige ting, slik at den ikke vil bli tilfreds med mindre enn hele fylden. De fleste som bekjenner seg til å være kristne, forstår slett ikke den åndelige styrken de kan oppnå hvis de var like begjærlige, ivrige og iherdige etter å lære å erkjenne guddommelige ting, som de er etter å oppnå de usle, forgjengelige ting i dette liv. De fleste av dem som bekjenner seg til å være kristne, har vært tilfreds med å være åndelige dverger. De er ikke innstilt på å sette seg som mål først å søke Guds rike og hans rettferdighet. For dem er derfor gudsfrykten en skjult hemmelighet. De skjønner den ikke. De kjenner ikke Kristus av erfaringsmessig kunnskap. rett

(210)La de menn og kvinner som er tilfreds med sin forkrøplede, lamme tilstand i det som har med åndelige ting å gjøre, plutselig bli hensatt til himmelen og et øyeblikk være vitne til den høye; hellige fullkommenhetstilstand som alltid rår der. Der er hver eneste sjel fylt med kjærlighet, hvert ansikt stråler av glede, henrivende musikk i melodiske strofer stiger opp til Guds og lammets ære, og uopphørlige strømmer av lys flyter til de hellige fra hans ansikt som sitter på tronen, og for lammet. La dem få erkjenne at det er enda høyere og større fryd å oppleve, for jo mer de får av gleden i Gud, desto mer øker deres evne til å stige høyere opp i evige gleder. Slik kan de fortsatt ta imot nye og større forråd fra de ustanselige kilder til herlighet og lykksalighet som ikke kan beskrives. Jeg spør: Kunne slike mennesker omgås den himmelske skaren, ta del i deres sanger og tåle den rene, opphøyde, henrivende herlighet som strømmer ut fra Gud og lammet? Å nei! Deres prøvetid var blitt forlenget i årevis for at de måtte kunne lære himmelens språk, slik at de "flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten". 2 Pet. 1,4. Men de hadde sine egne selviske oppgaver som opptok deres tanker og krefter. De hadde ikke råd til å tjene Gud uten forbehold og gjøre det til en oppgave. Timelige foretak måtte være de første og ta det beste av deres krefter, og bare en flyktig tanke dreide seg om Gud. Ville slike bli forvandlet etter at den endelige kjennelsen er falt: "La. . . den hellige fremdeles bli helliggjort!" "La... den urene fremdeles bli uren>? Åp. 22,11. Den tiden kommer. rett

(211)De som skal få del i forvandlingen og ikke bli overveldet av himmelens renhet og ufattelige herlighet, er de som har lært sinnet opp til å finne glede i åndelige sysler. Du har kanskje godt kjennskap til kunst, og du kan være godt inne i de vitenskapelige fag. Kanskje du er en mester i musikk og i å skrive, og din opptreden kan være til behag for dine omgivelser. Men hva har alt dette med forberedelsen for himmelen å gjøre? I hvilken grad bidrar det til å berede deg til å stå frem for Guds domstol? rett

(211)Du må ikke bli bedratt. Gud lar seg ikke spotte. Ikke noe annet enn hellighet kan berede deg for himmelen. Bare en oppriktig, erfaringsmessig gudsfrykt vil kunne gi deg en ren, opphøyer karakter og gjøre deg skikket til å tre frem for Gud, som bor i et lys som ingen kan komme til. Den himmelske karakter må en oppnå her på jorden, for ellers kan en aldri få den. Begynn derfor straks. Du må ikke slå deg til ro med at det kommer en tid da du letter enn nå kan gjøre en alvorlig anstrengelse. Hver dag blir avstanden mellom Gud og deg større. Bered deg for evigheten med en slik nidkjærhet som du ennå ikke har åpenbart. Lær sinnet ditt opp til å elske Bibelen, til å elske bønnernøter, til å elske timen for betraktning og fremfor alt den timen da sjelen samtaler med Gud. Du må bli. himmelsinnet dersom du ønsker å slutte deg til det himmelske kor i de hinsidige boliger. rett

(211)Et nytt år av ditt liv begynner nå. Engelen som fører regnskap, blar om til en ny side i din bok. Hva skal den skrive på disse bladene? Skal de bli plettet med forsømmelse av Gud, med uoppfylte plikter? Gud forby det! La det bli ført inn en beretning som du ikke behøver å skamme deg for å la komme til syne for menneskers blikk! - Greenville, Michigan, 27. juli 1868. rett

neste kapitel