Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 49. Fra side 217.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Sann omvendelse

(217)Omvendelsen er et verk som de fleste ikke forstår å vurdere. Det er ikke en ubetydelig sak å forvandle et jordisk, synd-elskende sinn og få det til å fatte Kristi usigelige kjærlighet, hans nådes betagende makt og Guds herlige vesen, slik at sjelen blir gjennomtrengt av guddommelig kjærlighet og blir henrevet av de himmelske hemmeligheter. Når en lærer å forstå disse tingene, syntes hans tidligere liv å være avskyelig og frastøtende. Han hater synden, og med et sønderknust hjerte overfor Gud tar han imot Kristus som liv og glede for sjelen. Han gir avkall på sine tidligere fornøyelser. Han får et nytt sinn, nye følelser, en ny vilje. Hans sorger, hans tanker og hans kjærlighet er alt sammen nytt. Kjødets lyst, øynenes lyst og livets stolthet, som han til nå har foretrukket fremfor Kristus, vender han seg vekk fra, og Kristus er sjarmen i hans liv og hans gledes krone. Himmelen, som engang ikke tiltrakk ham, ser han nå i dens rikdom og herlighet, og han tenker på den som sitt fremtidige hjem. Der skal han se, elske og prise ham som har gjenløst ham med sitt dyrebare blod. rett

(217)Hellighets gjerninger, som før syntes å være så trettende, er nå hans lyst. Guds Ord, som var kjedelig og uinteressant, velger han nå til sitt studium og sin rådgiver. Det er som et brev skrevet til ham fra Gud med den eviges egen skrift. Sine tanker, sine ord og sine handlinger lar han bli prøvd med denne målestokk. Han skjelver for de påbud og trusler som de inneholder, mens han med fasthet griper dets løfter og styrker sin sjel ved selv å tilegne seg dem. Han velger nå de mest gudfryktige som omgangsfeller, og de ugudelige som han en gang elsket å være sammen med, gleder ham ikke mer. Deres synder, som han en gang lo av, gråter han over nå. Han forsager egenkjærlighet og forfengelighet, lever for Gud og er rik på gode gjerninger. Det er den helliggjørelsen Gud krever. Noe mindre enn dette vil han ikke godkjenne. rett

(218)En personlig appell
Jeg ber deg, min bror, at du med flid gransker ditt eget hjerte og spør: "Hvilken vei er det jeg går på, og hvor vil den ende?" Du har grunn til å glede deg over at ditt liv ikke er blitt avskåret mens du ikke har et sikkert håp om evig liv. Gud forby at du lenger skulle forsømme denne oppgaven og slik omkomme i dine synder! Du må ikke smigre din sjel med falske forhåpninger. Du ser ingen annen utvei til å ta fatt på ny enn en sti som er så ydmykende at du ikke kan gå med på å følge den. Kristus fremholder for deg, ja, for deg, min feilende bror, et nådesbudskap: "Kom! for nå et det ferdig." Luk. 14, 17. Gud er villig til å ta imot deg og å tilgi alle dine overtredelser hvis du bare vil komme. Selv om du har vært ødsel, har skilt deg fra Gud og har vært borte fra ham så lenge, vil han likevel nå komme deg i møte. Ja, himmelens Majestet innbyr deg til å komme- til ham for at du kan ha livet. Kristus et beredt til å rense deg fra synd når du tar imot ham. Hvilken fordel har du oppnådd ved å tjene synden? Hvilken fordel ved å tjene kjødet og djevelen? Er det ikke en ussel lønn du får? Å, vend om, vend om. Hvorfor vil du dø? rett

(218)Mange ganger har du følt deg overbevist, mange ganger følt samvittighetsnag. Du har hatt mange forsetter og gitt mange løfter. Likevel nøler du fremdeles og vil ikke komme til Kristus slik at du kan få livet. A, om ditt hjerte ville la seg påvirke så du kunne forstå denne tid og vende om og leve! Kan. du ikke høre den sanne hyrdes røst i dette budskap? Hvordan kan du være ulydig? Lek ikke med Gud, for at han ikke skal overlate deg til dine egne krokete veier. Det gjelder liv eller død for deg. Hva vil du velge? Det er fryktelig å kjempe mot Gud og motstå hans kall. Du kan oppnå at Guds kjærlighet brenner på ditt hjertes alter, slik som du en gang opplevde det. Du kan samtale med Gud liksom du har gjort i svunne tider. Dersom du vil gjøre stien bak deg ren, skal du igjen få erfare hans nådes rikdom og ditt ansikt igjen uttrykke hans kjærlighet. rett

(218)Det kreves ikke av deg at du skal avlegge bekjennelse overfor slike som ikke kjenner til din synd og dine feilgrep. Det er ikke din plikt å offentliggjøre en bekjennelse som kan få vantro mennesker til å triumfere. Men bekjenn i overensstemmelse med Guds Ord overfor rette vedkommende, som ikke vil gjøre seg til gode av dine synder, og la dem be for deg. Så vil Gud godkjenne ditt arbeid og gi deg legedom. For din sjels skyld bør du gjøre et grundig verk med evigheten for øye. Legg vekk all stolthet, din forfengelighet, og gjør et grundig verk. Kom tilbake til folden igjen! Hyrden venter på å ta imot deg. Omvend deg og gjør dine første gjerninger og kom igjen i yndest hos Gud. rett

neste kapitel