Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 52. Fra side 228. Fra side i den engelske utgave. |
(228)Den formaningen Peter gir, er av største betydning for alle som streber etter udødelighet. Han skriver til dem som har den samme dyrebare tro: rett (228) "Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel- til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre! Etter som hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder. Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike." 2 Pet. l, l-11 . rett (228)Vi er i en verden med lys og kunnskap i overflod. Men mange som bekjenner seg til å ha den samme dyrebare tro, er med vilje uvitende. Lyset finnes overalt omkring dem, men de tar det ikke til seg. Foreldre innser ikke hvor nødvendig det er at de selv lærer å skaffe seg kunnskap og å gjøre praktisk bruk av den i ekteskapslivet. Dersom de fulgte apostelens formaning og holdt seg til den planen å føye dyd til dyd, ville de ikke være ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. Men mange forstår ikke helliggjørelsens verk. De syntes å mene at de har oppnådd den når de bare har lært den første lekse i å legge sammen. Helliggjørelsen er et fremadskridende verk. Vi oppnår den ikke på en time eller en dag for så å kunne holde den ved like uten noen særlig anstrengelse fra vår side. rett (229)Mange foreldre oppnår ikke den kunnskapen de burde oppnå i ekteskapslivet. De er ikke på vakt for å hindre at Satan benytter seg av dem og behersker deres sinn og deres liv. De innser ikke at Gud krever av dem at de skal beherske sitt ekteskapelige liv og unngå alle overdrivelser. Bare svært få føler det som en religiøs plikt å styre sine lidenskaper. I ekteskapet har de knyttet seg sammen med den de har valgt, og mener derfor at ekteskapet helliger ettergivenhet overfor de lavere lidenskaper. Selv menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, gir sine vellystige lidenskaper frie tøyler og tenker ikke på at Gud holder dem ansvarlige for bruken av vital kraft, som svekker deres grep på livet og avkrefter hele organismen. rett (229)Under dekke av ekteskapspakten skjuler det seg synder av den mørkeste farge. Menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, nedverdiger sine egne legemer ved å gi etter for fordervede lidenskaper og stiller seg på den måten lavere enn dyr. De misbruker de krefter Gud har gitt dem til å bli bevart i hellighet og ære. Helse og liv blir ofret på de lave lidenskapers alter. De høyere, edlere krefter blir underlagt de dyriske tilbøyeligheter. De som slik synder, kjenner ikke følgen av sin handlemåte. Kunne de se den summen av lidelse de påfører seg ved sin egen syndige ettergivenhet, ville de bli redde, og i det minste noen ville avstå fra den syndige handlemåten som bringer dem en slik fryktelig lønn. En stor klasse mennesker pådrar seg en så elendig tilværelse at døden ville være mer å foretrekke enn livet for dem, og mange dør før tiden fordi de ofrer sitt liv ved en overdreven og skjendig hengivelse til dyriske lidenskaper. Men fordi de er gift, mener de at de ikke gjør noen synd. rett (229)En falsk oppfatning av kjærlighet (230)Hvor få menn det er som viser sin kjærlighet på den måten apostelen forklarer: "Liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å [ikke besmitte, men] hellige den, . . . at den kunne være hellig og ulastelig." Vers 25-27. Det er den slags kjærlighet i ekteskapsforholdet Gud anerkjenner som hellig. Kjærlighet er et rent og hellig prinsipp, men begjærlig lidenskap tillater ingen tøyler og vil ikke la seg lede eller beherske av fornuften. Den er blind overfor følgene. Den vil ikke resonnere fra årsak til virkning. Mange kvinner lider under stor svakhet og kronisk sykdom fordi det ikke blir tatt hensyn til de lovene som hersker i deres organisme. Naturens lover er blitt trådt under føtter. Hjernens nervekraft blir bortødslet av menn og kvinner fordi den blir satt i unaturlig virksomhet for å tilfredsstille lave lidenskaper. Og dette heslige monstrum, lav, foraktelig lidenskap, blir kalt med det fine navnet kjærlighet. Mange kristendomsbekjennere som ble fremstilt for meg, så ut til å være blottet for forståelse av måtehold. De var mer dyriske enn guddommelige, De var i virkeligheten nesten helt igjennom dyriske. Menn av denne typen nedverdiger hustruen, henne som de har lovt å nære og pleie. Hun blir gjort til et redskap for å tilfredsstille lave, vellystige tilbøyeligheter. Og et ganske stort antall kvinner finner seg i å bli slaver under vellystig lidenskap. De bevarer ikke sine legemer i hellighet og ære. Hustruen opptettholder ikke den verdighet og selvrespekt som hun hadde før sitt ekteskap. Denne hellige innstiftelsen skulle ha opprettholdt og økt hennes kvinnelige aktelse og hellige verdighet. Men hennes rene, verdige, guddommelige kvinnelighet er blitt fortært på den lave lidenskaps alter. Den er blitt oppofret for å behage hennes mann. Hun mister snart respekten for mannen, for han bryr seg ikke om de lover som dyreverdenen bøyer seg i lydighet for. Det ekteskapelige liv blir et gnagende åk fordi kjærligheten dør bort, og ofte hender det at mistillit, sjalusi og hat inntar dens plass. rett (231)Frukten av overdrivelse (231)Hustruen blir også sjalu på sin mann og har mistanke om at han like gjerne gjør kur til en annen som til henne, hvis han bare får anledning. Hun ser at han ikke blir ledet av samvittigheten eller av Guds frykt. Alle disse hellige skranker blir brutt ned av hans lidenskapelige begjær. Alt det guddommelige hos mannen blir gjort til en tjener for lav, dyrisk vellyst. rett (232)Verden er full av menn og kvinner av denne slags, og pene, smakfulle, ja, kostbare hus inneholder et helvete. Hvis du kan, så forestill deg hvilket avkom slike foreldre må få. Kommer ikke barna til å synke enda lavere? Foreldrene gir barna preget av sin egen karakter. Barn som blir født av slike foreldre, arver derfor etter dem sinnsegenskaper som hører med til det nedverdigende og lave. Og Satan gir næring til alt som bidrar til fordervelse. Spørsmålet som nå må avgjøres, er: Skal hustruen føle seg forpliktet til stilltiende å føye seg etter mannens krav når hun ser at det utelukkende er lave lidenskaper som behersker ham, og når hennes fornuft og dømmekraft overbeviser henne om at hun gjør det til skade for sitt eget legeme, som Gud har pålagt henne å bevare i hellighet og ære som et levende offer for Gud? rett (231)Det er ikke ren, hellig kjærlighet som får hustruen til å tilfredsstille de dyriske tilbøyelighetene hos sin mann på bekostning av helse og liv. Dersom hun eier sann kjærlighet og visdom, vil hun; prøve på å få hans sinn vekk fra å bli tilfredsstilt av vellystige lidenskaper og inn på opphøyde og åndelige emner ved å bli opptatt med interessante åndelige ting. Det kan bli nødvendig at hun på en beskjeden og kjærlig måte bestemt gir uttrykk for at hun ikke kan nedverdige sitt legeme ved å gi etter for seksuell overdrivelse -selv om hun gjør det med fare for å pådra seg hans mishag. På en mild, vennlig måte bør hun minne ham om at Gud har det første og høyeste krav på hele hennes vesen, og at hun ikke kan sette seg ut over dette kravet, for hun vil bli holdt ansvarlig på Guds store dag. "Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!" 1 Kor. 6, 19. 20. "I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers treller!" 1Kor.7,23. rett (232)Dersom en kvinne vil opphøye sin hengivenhet, og hun i hellighet og ære vil bevare sin dannede, kvinnelige verdighet, kan hun ved sin skjønnsomme innflytelse gjøre mye for å hellige sin mann og slik fullbyrde sin høye misjon. Når hun gjør det, kan hun frelse både mannen og seg selv og slik utføre en dobbelt gjerning. I denne saken, som er så ømtålig og vanskelig å ordne, er det nødvendig med mye visdom og tålmodighet så vel som moralsk frimodighet og sjelsstyrke. Kraft og nåde kan vi oppnå i bønn. Oppriktig kjærlighet må være det rådende prinsipp i hjertet. Bare kjærlighet til Gud og kjærlighet til mannen kan danne det rette grunnlag for handling. rett (232)Hvis hustruen kommer til den slutning at mannen har rett til å ha fullt herredømme over hennes legeme, og danne hennes sinn slik at det i enhver henseende svarer til hans og går i de samme baner som hans eget, oppgir hun sin individualitet. Hennes personlighet går til grunne og blir oppslukt av mannens. Hun blir bare en maskin som drives og beherskes av hans vilje, en skapning til hans behag. Han tenker for henne, bestemmer for henne og handler for henne. Hun vanærer Gud når hun inntar en slik passiv stilling. Hun har et ansvar overfor Gud, og det er hennes plikt å bevare det. rett (232)Når hustruen overlater sitt legeme og sitt sinn til mannens kontroll, stiller seg passiv under hans vilje i alt og ofrer sin samvittighet, sin verdighet og endog sin personlighet, mister hun anledningen til å øve den mektige innflytelsen til det gode som hun burde ha for å høyne sin mann. Hun kunne mildne hans barske natur, og hennes helliggjørende innflytelse kunne virke på en måte som ville foredle og rense og lede ham til å strebe alvorlig etter å underkue sine lidenskaper og bli mer åndeligsinnet. Slik ville de sammen kunne få del i guddommelig natur og fly vekk fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten. rett (233)Selvfornektelse og avhold (233)Jo mer en føyer de dyriske lidenskapene, desto sterkere blir de, og desto voldsommere blir deres krav om å bli tilfredsstilt. Gudfryktige menn og kvinner bør våkne opp til sin plikt. Mange som bekjenner seg til å være kristne, lider av lammelse i nerver og hjerne fordi de er umåteholdne i denne retning. Det er råttenskap i marg og ben hos mange som blir ansett for å være gode menn, som ber og gråter, og som står i høye stillinger, men som har besmittede legemer og aldri kommer til å gå inn gjennom portene i den himmelske stad. rett (233)Å, om jeg kunne få alle til å forstå plikten de har overfor Gud til å bevare den åndelige og den fysiske organismen i beste stand, slik at den kan gjøre fullkommen tjeneste for sin skaper! Den kristne hustru må så vel i ord som i handling holde seg fra å opphisse de dyriske lidenskapene hos sin mann. Mange har absolutt ingen krefter å ødsle bort på denne måten. Fra ungdommen av har de svekket hjernen og tappet den legemlige motstandskraft ved å tilfredsstille de dyriske lidenskaper. Selvfornektelse og avhold bør være løsenet i deres ekteskapelige liv. rett |