Vitnesbyrdsmøter

(234)Nylig fikk jeg et brev fra en bror som jeg har stor aktelse for. Han spurte hvordan møter bør bli ledet. Han spurte om det burde sendes opp mange bønner i rekkefølge, deretter et opphold i noen minutter og så mange bønner igjen. rett

(234)Etter det lys jeg har fått om denne saken, har jeg kommet til den slutning at Gud ikke krever av oss at vi, når vi kommer sammen for å tilbe ham, skal gjøre disse stundene kjedelige og trettende ved at vi ligger i bøyd stilling i lengre tid av gangen og lytter til flere lange bønner. De som har en svak helse, tåler ikke en slik anstrengelse uten at de blir svært trette og utmattet. Legemet blir trett når det ligger i bøyd stilling så lenge, og det som er enda verre, sinnet blir så trett av stadig bønn at en ikke oppnår noen åndelig forfriskning, og møtet blir verre enn bortkastet for deres vedkommende. De er blitt åndelig og legemlig trette og har ikke oppnådd noen åndelig styrke. rett

(234)La ikke bønn- og vitnesbyrdsmøter bli kjedelige. Hvis det er mulig, bør alle komme presis, til bestemt tid, og er det etternølere som kommer en halv time, eller kanskje bare femten minutter etter tiden, bør ikke møtet utsettes av den grunn. Selv om det bare er to til stede, kan de gripe fatt i løftet. Om mulig bør møtet begynne til fastsatt klokkeslett enten det er få eller mange til stede. Formvesen og kald stivhet bør en legge til side, og alle bør nøyaktig gjøre sin plikt. Ved vanlige anledninger bør selve bønnestunden ikke vare mer enn ti minutter. Når man så har forandret stilling, og ensformigheten er blitt brutt ved sang eller kort tale, kan de som føler seg tilskyndet til det, få anledning til å be. rett

(235)Korte, saklige bønner
Alle bør føle det som en kristenplikt å holde korte bønner. Fortell Herren akkurat hva du ønsker, uten å fare rundt hele verden. I privat bønn har alle den forrett å kunne be så lenge de ønsker, og å uttale seg så tydelig som de måtte finne nødvendig. De kan be for alle sine slektninger og venner. Lønnkammeret er det stedet der de kan tale om alle sine private vanskeligheter, prøver og fristelser. Et felles møte til gudstjeneste bør ikke være stedet der en åpenbarer hjertets private anliggender. rett

(235)Hva er hensikten med å komme sammen? Er det for å opplyse Gud, er det for å lære ham ved å fortelle i bønnen alt vi vet? Vi kommer sammen for å oppbygge hverandre ved å utveksle tanker og følelser, for å samle styrke og lys og frimodighet ved å lære hverandres forhåpninger og mål å kjenne. Og når vi i tro sender opp alvorlige, hjertelige bønner, tar vi imot opplivelse og kraft fra ham som er kilden til vår styrke. Disse møtene bør være de mest dyrebare stunder, og de bør bli gjort interessante for alle som har noen smak for religiøse saker. rett

(235)Jeg er redd for at det er noen som ikke legger frem sine vanskeligheter for Gud i bønn i enrom, men gjemmer dem til bønnemøtet. Der holder de så bønn for flere dager. Slike mennesker kunne vi gjerne kalle forsamlings- og bønnemøtedrepere. De sender ikke ut noe lys, og de oppbygger ikke noen. Deres kalde, isnende bønner og lange, gudsforlatte vitnesbyrd kaster en skygge omkring seg. Alle gleder seg når de er ferdige, og det er nesten umulig å fri seg for den kulde og det mørke som deres bønner og formaninger fører inn i møtet. Etter det lys jeg har fått, bør møtene våre være åndelige til felles oppbyggelse, og de må ikke vare for lange. Tilbakeholdenhet, stolthet, forfengelighet og menneskefrykt bør man la bli igjen hjemme. Små uoverensstemmelser og fordommer bør vi ikke ta med til disse møtene. Som i en enig familie bør enfoldighet, saktmodighet, tillit og kjærlighet råde i hjertene hos brødre og søstre som kommer sammen for å bli opplivet og styrket ved at de fører sine lys sammen. rett

(235) "I er verdens lys," sier den himmelske læreren. Matt. 5, 14. Ikke alle har den samme erfaring i sitt religiøse liv. Men de som har forskjellig erfaring, kommer sammen og taler på en enkel og ydmyk måte om sine opplevelser. Alle som går frem på kristenveien, bør ha, og vil ha, levende erfaringer som er nye og interessante. En levende erfaring består av daglige prøver, kamper og fristelser, store anstrengelser og seirer, stor fred og glede oppnådd gjennom Jesus. Når vi omtaler slike erfaringer på en enfoldig måte, gir det lys, styrke og kunnskap som vil hjelpe andre i deres vekst i det guddommelige liv. Å tilbe Gud bør være både interessant og belærende for dem som har en viss kjærlighet til guddommelige og himmelske ting. rett

(236)De møtene Jesus holdt
Jesus, den himmelske læreren, holdt seg ikke borte fra menneskenes barn. Men for å gagne dem kom han fra himmelen ned til jorden der de oppholdt seg, for at renheten og helligheten i hans liv måtte kunne skinne på alles sti og stråle på veien til himmelen. Verdens gjenløser søkte å gjøre sin belærende undervisning tydelig og enkel, slik at alle kunne fatte den. Som oftest valgte han å holde sine prekener ute i det fri. Ingen bygning kunne gi plass til den folkemengden som fulgte ham. Men han hadde særlige grunner til å ty ut i skogen eller til strandbredden for å gi sin undervisning. Der hadde han god oversikt over omgivelsene og kunne gjøre bruk av gjenstander og trekk fra dagliglivet som de ringe og uanselige kjente til, og slik kunne han illustrere de viktige sannhetene han fremholdt for dem. Til sin belærende undervisning knyttet han Guds gjerninger i naturen. Fuglene, som helt ubekymret kvitret sin sang, blomstene i dalen i sin glødende prakt, liljen som i sin renhet hvilte på sjøens overflate, de høye trærne, den dyrkede marken, det bølgende kornet, den øde jorden, treet som ikke bar frukt, de evige fjellene, den sprudlende bekken, den synkende solen, som farget og forgylte himmelhvelvingen - alt dette gjorde han bruk av for å innprente guddommelige sannheter hos sine tilhørere. Han knyttet Guds henders gjerninger i himmelen og på jorden sammen med de livsens ord han ønsket å innprente i deres sinn, for at hans ord kunne være i friskt minne når de betraktet Guds underfulle gjerninger i naturen. rett

(236)I all sin virksomhet søkte Kristus å gjøre lærdommene sine interessante. Han visste at en trett, sulten flokk ikke fikk noe gagn av åndelige velgjerninger, og han glemte ikke deres legemlige behov. Ved en anledning gjorde han et under for å mette fem tusen som var kommet sammen for å høre de livsens ord som lød fra hans lepper. Når Kristus fremholdt sin dyrebare sannhet for folkemengden, tok han hensyn til sine omgivelser. Disse omgivelsene var av en slik art at de ville tiltale øyet og vekke beundring hos dem som elsket det som var vakkert. Han kunne opphøye Guds visdom i hans skapte gjerninger og kunne knytte sammen sine hellige lærdommer ved å rette deres sinn gjennom naturen opp til naturens Gud. rett

(237)Slik ble landskapet, trærne, fuglene, blomstene i dalen, fjellene, sjøen og den vakte himmelhvelvingen i deres sinn knyttet til hellige sannheter som ville hellige dem i deres minne når de etter Kristi himmelfart kom til å betrakte dem. rett

(237)Når Kristus underviste folket, brukte han ikke tiden til bønn. Han tvang ikke på dem lange, trettende seremonier og bønner, slik som fariseerne gjorde. Han lærte disiplene sine hvordan de skulle be: "Og når I ber, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og be i synagogene og på gatehjørnene, for å vise seg for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og be til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare. Og når I ber, skal I ikke ramse opp mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hva I trenger til, før I ber ham. Derfor skal I be således." Matt. 6, 5-9. rett

(237)Offentlig bønn
Jesus understrekte for sine disipler den tanken at deres bønner skulle være korte og uttrykke akkurat det de ønsket, og ikke noe mer. Han angir lengden av deres bønner og innholdet i dem når de gir uttrykk for sine ønsker om timelige og åndelige velsignelser og sin takknemlighet for disse. Hvor omfattende denne mønsterbønnen er! Den dekker alles virkelige behov. Ett eller to minutter er lenge nok til enhver alminnelig bønn. Det kan være tilfelle der bønnen på en særlig måte blir inngitt av Guds Ånd, når det skjer påkallelse i Ånden. Den inderlig lengselsfulle sjelen kjemper og sukker etter Gud. Ånden kjemper, liksom Jakob gjorde, og vil ikke falle til ro uten særskilte åpenbarelser av Guds kraft. Det er som Gud vil at det skal være. rett

(237)Men mange holder bønn på en tørr, prekenaktig måte. Slike ber til mennesker, ikke til Gud. Hvis de ba til Gud og virkelig forsto hva de foretok seg, ville de bli forferdet over sin vågsomhet. For de holder et foredrag for Herren i form av en bønn, som om universets skaper trengte særlig opplysning om alminnelige spørsmål angående slikt som skjer i verden. Alle slike bønner er som en lydende malm og en klingende bjelle. De har ingen betydning i himmelen. De tretter Guds engler så vel som de menneskene som er nødt til å høre på dem. rett

(238)Jesus ble ofte funnet i bønn. Han trakk seg tilbake til ensomme skoglunder eller til fjellene for å legge sine begjæringer frem for Faderen. Når dagens arbeid og bekymringer var endt, og de trette søkte hvile, brukte Jesus tiden til bønn. Vi ønsker ikke å fraråde bønn, for der er altfor lite bønn og årvåkenhet til det. Og det er enda mindre bønn med ånden og også med forstanden. Inderlig og virksom bønn er alltid på sin plass og vil aldri virke trettende. Slik bønn interesserer og oppliver alle som elsker andakt. rett

(238)Bønn i lønnkammeret blir forsømt, og det er grunnen til at mange sender opp slike lange, trettende, sløve bønner når de kommer sammen for å tilbe Gud. I sine bønner går de gjennom en ukes forsømte plikter og ber frem og tilbake i håp om å innhente det de har forsømt, og å stille sin sårede samvittighet til ro fordi den plager dem. De håper å kunne trygle seg til Guds velbehag. Men følgen av slike bønner blir ofte at de bringer andres sinn ned til deres eget lave nivå av åndelig mørke. Dersom de kristne ville lære av Kristus angående årvåkenhet og bønn, ville de bli mer forstandige i sin tilbedelse av Gud. rett

(238)

Vi må samles omkring korset. Kristus og ham korsfestet må være emnet for betraktning og for samtale, grunnlaget for våre herligste sinnsbevegelser. Vi bør ha disse særlige sammenkomster i den hensikt stadig å bevare alt det vi får av Gud, i friskt minne og utrykke vår takknemlighet for hans store kjærlighet og vår villighet til å overlate alt i den hånden som ble naglet til korset for oss. Her bør vi lære å tale Kanaans språk, og å synge Sions sanger. Korsets gåte og korsets herlighet kan lære oss å beregne menneskets verdi, og da vil vi kunne innse og erkjenne betydningen av å arbeide for våre medmennesker for at de må kunne bli opphøyet til Guds trone. - rett

neste kapitel