En riktig oppdragelse

(271)Den vanskeligste oppgaven menn og kvinner noen gang har tatt på seg, er behandlingen av unge menneskers sinn. Når de oppdrar de unge, bør de med den største forsiktighet variere undervisningsmåten slik at de vekker de høye og edle kreftene i sinnet. Foreldre og skolelærere er i sannhet uskikket til å oppdra barn på den rette måten hvis de ikke først har lært selvbeherskelsens, tålmodighetens, overbærenhetens, mildhetens og kjærlighetens lekse. Hvilken viktig stilling foreldre, verger og lærere har! Det er svært få som innser hva sinnets viktigste behov er, og hvordan en skal lede forstanden, tankene og følelsene som vokser og blir utviklet hos de unge. rett

(271)Det er en tid til å oppdra barna og en rid til å utdanne de unge. Det er viktig at begge disse oppgavene i stor utstrekning blir forent i skolen. Barn kan bli oppdratt til å tjene synden eller til å tjene rettferdigheten. Den tidlige oppdragelsen av de unge gir deres karakter form både i deres verdslige og i deres religiøse liv. Salomo sier: "Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den selv når han blir gammel> Ord. 22, 6. Dette er en klar tale. Den oppdragelsen Salomo påbyr, går ut på å lede, utdanne og utvikle. Hvis foreldre og lærere skal kunne utføre denne oppgaven, må de selv forstå "den vei" barnet bør gå. Dette innbefatter mer enn bare boklige kunnskaper. Det innbefatter alt som er godt, rent, rettferdig og hellig. Det betyr at en må praktisere avhold, gudsfrykt, broderlig vennlighet og dessuten kjærlighet til Gud og til hverandre. Skal man oppnå dette målet, må man ta seg av barnets fysiske, åndelige, moralske og religiøse opplæring. rett

(271)Oppdragelsen av barna i hjemmet eller på skolen bør ikke ligne opplæringen av umælende dyr. Barn har en forstandig vilje som bør læres opp til å beherske alle deres krefter. Umælende dyr må dresseres, for de har ikke fornuft og intelligens. Men det menneskelige sinn må læres opp til selvbeherskelse. Det må utdannes slik at det kan herske over det menneskelige vesen, mens dyrene blir styrt av en herre og opplært til å underordne seg ham. En herre er sinn, skjønnsomhet og vilje for dyret. En kan lære opp et barn på en slik måte at det liksom dyret ikke selv har noen vilje. Endog dets personlighet kan bli oppslukt av dem som leder opplæringen av det. Dets vilje er i enhver henseende underkastet lærerens vilje. rett

(272)Barn som blir oppdratt på den måten, kommer alltid til å stå tilbake når det gjelder moralsk energi og individuell ansvarsfølelse. De er ikke blitt lært opp til å handle etter fornuft og prinsipp. Deres vilje har vært behersket av en annen, og sinnet har ikke vært satt i virksomhet, slik at det kunne bli utvidet og styrket ved øvelse. De er ikke blitt rettledet og disiplinert med tanke på deres særegne natur og åndsevner, ikke lært opp til å gjøre bruk av sine beste krefter når det er påkrevet. Lærere bør ikke stanse her, men bør særlig søke å utvikle de svakere evnene, slik at alle kreftene kan komme i bruk og bli ledet fremad fra den ene styrkegraden til den andre. Da kan sinnet oppnå en forholdsmessig likelig utvikling. rett

(272)Opplæring til selvstendighet
Det er mange familier med barn som syntes å være veloppdragne så lenge de er under innflytelse av oppdragelsen. Men når det oppdragelsessystemet som har holdt dem til faste regler, hører opp, ser det ut til at de ikke på noen måte selv kan tenke, handle eller ta en beslutning. Disse barna har så lenge stått under en jernhardledelse uten å få lov til selv å tenke og handle i slike ting der det i høy grad var naturlig at de skulle gjøre det, at de mister all tilliten til seg selv når de skal utføre noe på egen hånd, fordi de ikke har noen egen mening. Når de kommer vekk fra foreldrene og skal gjøre noe på egen hånd, lar de seg lede i den feilaktige retning av andres påtrykk. De har ingen karakterfasthet. De er blitt henvist til å stole på sin egen dømmekraft så fort og i den utstrekning som det var praktisk, og derfor er deres ånd ikke blitt utviklet og styrket som den burde. De har så lenge fullstendig vært under sine foreldres kontroll at de helt overlater seg til dem. Foreldrene tenker for dem og tar bestemmelsene for dem. rett

(273)På den andre siden bør de unge heller ikke få lov til å tenke og handle uavhengig av sine foreldres og læreres påvirkning. Barna bør bli oppdratt til å respektere den avgjørelsen som grunner seg på erfaring, og til å la seg lede av sine foreldre og lærere. De bør bli oppdratt slik at deres sinn blir knyttet til foreldrenes og lærernes sinn, og de bør bli undervist på en slik måte at de kan innse hvor riktig det er å rette seg etter deres råd. Når de så en gang gir slipp på foreldrenes og lærernes rettledende hånd, vil deres karakter ikke være som et siv som svaier i vinden. rett

(273)Når de unge får en streng oppdragelse uten en riktig rettledning til selv å tenke og handle etter som deres personlige evner og sinnstilstand tillater, slik at de på den måten kan oppnå en vekst i tanken, en følelse av selvrespekt og tillit til at de selv klarer å utrette noe - en slik oppdragelse vil alltid resultere i en klasse unge mennesker som er svake der det burde være åndelig og moralsk styrke. Og når de står ute i verden og selv skal treffe avgjørelser, kommer de til å åpenbare det faktum at de er dressert liksom dyrene, men ikke har fått noen utdannelse. I stedet for å bli rettledet blir deres vilje tvunget til å underkaste seg foreldrenes og lærernes harde disiplin. rett

(273)De foreldre og lærere som er stolte av at de har fullstendig makt over sinn og vilje hos de barna som er under deres oppsyn, ville holde opp med sitt skryt hvis de kunne se hvordan livet vil forme seg for disse barna som slik underkaster seg på grunn av tvang eller frykt. Slike barn er nesten fullstendig uforberedt til å få del i de strenge ansvar livet krever. Når disse unge menneskene ikke lenger står under sine foreldre og lærere og blir nødt til selv å tenke og handle, er det nesten avgjort at de velger en feilaktig kurs og gir etter for fristelsens makt. De gjør ikke fremgang her i livet, og de samme manglene viser seg i deres religiøse liv. Hvis de som underviser barn og unge mennesker, klart kunne se hvilke følger deres misforståtte disiplin bringer i fremtiden, ville de forandre sin oppdragelsesmetode. Den klasse lærere som slår seg til tåls med at de har nesten fullstendig herredømme over sine elevers vilje, er ikke de beste lærere, selv om det i øyeblikket kan se smigrende ut. rett

(273)Det har aldri vært Guds hensikt at det ene menneskes sinn skulle være fullstendig behersket av en annens. Og den som anstrenger seg for at hans elevers personlighet skal bli oppslukt av hans egen, slik at han blir sinn, vilje og samvittighet for dem, påtar seg et fryktelig ansvar. Disse elevene kan ved visse anledninger opptre som veltrente soldater. Men når tvangen blir fjernet, viser det seg at de mangler selvstendighet til å handle på grunnlag av faste prinsipper. De som gjør det til sitt mål å opplære elevene sine slik at de kan innse og føle at evnen til å gjøre dem til prinsippfaste menn og kvinner, skikket til enhver stilling i livet, ligger hos dem, er de nyttigste lærere med den varigste fremgangen. For likegyldige iakttakere vil deres arbeid kanskje ikke tre frem i det fordelaktigste lys, og deres oppgave blir kanskje ikke så høyt verdsatt som hos den læreren som holder elevenes sinn og vilje under absolutt kontroll. Men elevenes fremtidige liv vil åpenbare hvilken oppdragelsesmetode som er den beste. rett

(274)Det er fare for at både foreldre og lærere byr og befaler for meget, mens de forsømmer å komme i et passelig vennskapelig forhold til barna eller elevene. De holder seg ofte for meget tilbake og øver sin autoritet på en kald, usympatisk måte som ikke kan vinne barnas og elevenes hjerter. Dersom de ville samle barna omkring seg og vise at de elsker dem, og at de har interesse for dem i alt de foretar seg, til og med i deres lek, ja, til tider være. som barn blant dem, ville de gjøre barna i høy grad lykkelige og vinne deres kjærlighet og tillit. Og barna ville fortere lære å akte og elske sine foreldre og lærere. rett

(274)En burde gi enda større akt på lærerens vaner og prinsipper enn hans boklige kvalifikasjoner. Hvis han er en oppriktig kristen, vil han innse hvor nødvendig det er å ha den samme interessen for elevenes fysiske, sjelelige, moralske og åndelige oppdragelse. Skal han kunne øve den rette innflytelsen, bør han ha fullstenlig herredømme over seg selv, og hans eget hjerte bør være fylt med kjærlighet til elevene. Dette vil vise seg i hans blikk, tale og handling. Han bør ha en fasthet i karakteren. Da vil han både kunne danne sine elevers sinn og undervise dem i de boklige fagene. Den tidlige oppdragelsen av de unge preger som oftest deres karakter for hele livet. Den som har med de unge å gjøre, bør alvorlig søke å kalle åndsevnene til virksomhet for bedre å kunne forstå å lede disse evnene slik at de blir brukt på den aller beste måten. rett

neste kapitel