Faren ved ros og smiger

(276)Det er blitt vist meg at vi bør være svært forsiktige endog når det er nødvendig å løfte en bør av nedtrykthet fra menns og kvinners skuldrer, for at de ikke skal komme "til å stole på sin egen visdom og forsømme å sette hele sin lit til Gud. Det er ikke bra å rose mennesker eller å opphøye dyktigheten hos en Kristi tjener. På Guds dag vil svært mange bli veid på vektskålen og funnet for lette på grunn av opphøyelse. Jeg vil gjerne advare brødre og søstre mot noen gang å smigre mennesker på grunn av deres dyktighet. For de kan ikke tåle det. Selvet blir så lett opphøyet, og som følge av dette mister noen sin likevekt. rett

(276)Jeg sier igjen til mine brødre og søstre: Hvis dere vil at deres sjeler skal være rene for alles blod, må dere aldri smigre, aldri rose stakkars dødelige menneskers anstrengelser, for det kan vise seg å være til ruin for dem. Det er ikke heldig at vi med våre ord og handlinger opphøyer en bror eller søster uansett hvor ydmyk hans eller hennes ferd tilsynelatende måtte være. Hvis de virkelig har den saktmodige og ydmyke ånd, som Gud setter så høyt, så hjelp dem til å bevare den. Det oppnår vi ikke ved å klandre dem, heller ikke ved å unnlate å påskjønne deres sanne verdi på en passende måte. Men det er få som kan tåle ros uten å ta skade. rett

(276)Noen dyktige predikanter som nå fremholder den nærværende sannhet, liker å bli rost. Ros stimulerer dem 'liksom et glass vin stimulerer drankeren. Hvis slike predikanter blir satt et sted der de får en liten forsamling som ikke gir løfte om noen særlig spenning, og som ikke egger opp til noen avgjort motstand, så vil de miste sin interesse og iver og vise seg 'like slappe i arbeidet som drankeren er når han blir fratatt sitt glass. Slike menn vil ikke kunne bli virkelig praktiske arbeidere før de lærer å arbeide uten at de må strammes opp med ros og smiger. rett

neste kapitel