Laodikeamenigheten

(281)Budskapet til laodikearnes menighet er en overraskende irettesettelse og kan anvendes på Guds folk i vår tid. rett

(281) "Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet til Guds skapning: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." Åp. 3, 14-17. rett

(281)Herren viser oss her at det budskapet som skal bæres frem til hans folk av tjenere som han har kalt til å advare folket, ikke er et budskap om fred og trygghet. Det er ikke bare teoretisk, men praktisk i enhver henseende. I budskapet til Laodikea blir Guds folk fremstilt i en tilstand av kjødelig trygghet. De føler seg vel og mener at de står på et høyt åndelig trinn. "Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." rett

(281)Hvilket større bedrag kan det menneskelige sinn være utsatt for enn tilliten til at alt står vel til med det når i virkeligheten alt er galt! Budskapet fra det sanndrue vitne finner Guds folk i et sørgelig bedrag, men likevel ærlig i dette bedraget. De vet ikke at deres tilstand er sørgelig i Guds øyne. Mens de som det blir talt til, smigrer seg med at de er i en opphøyet åndelig tilstand, avbryter det sanndrue 'vitne deres trygghet med en slik overraskende fordømmelse av deres virkelige tilstand i åndelig blindhet, fattigdom og elendighet. Vitnesbyrdet, som er så skjærende og strengt, kan ikke være et mistak. Det er det sanndrue vitne som taler, og hans vitnesbyrd må være riktig. rett

(282)For dem som føler seg trygge i det som de har oppnådd, og som mener å være rike på åndelig erkjennelse, er det vanskelig å ta imot det budskapet som erklærer at de er bedratt og mangler enhver åndelig dyd. Det vanhellige hjerte er "svikefullt, . . . mer enn noe annet, og ondt er det". Jer. 17,9. Det ble vist meg at mange smigrer seg med at de er gode kristne, selv om de ikke har en lysstråle fra Jesus. De har ikke selv en levende erfaring i det guddommelige liv. De trenger til en dyp og grundig selvfornedrelse for Gud før de vil kunne føle sitt virkelige behov for alvorlig, vedholdende anstrengelse for å sikre seg Åndens kostelige dyder. rett

(282)Gud leder sitt folk skritt for skritt. Kristenlivet er en stadig kamp og en marsj. Det er ingen hvile fra striden. Bare ved stadig, uopphørlig anstrengelse kan vi opprettholde seieren over Satans fristelser. Som et folk roser vi oss av sannhetens klarhet og styrke. For våre standpunkter finner vi full støtte 1 en overveldende mengde tydelige bibelske vitnesbyrd. Men vi står meget langt tilbake i bibelsk ydmykhet, tålmodighet, tro, kjærlighet, selvfornektelse, årvåkenhet og oppofrelsesånd. Vi trenger til å oppelske bibelsk hellighet. Synd råder blant Guds folk. Det tydelige budskapet med irettesettelse til folket i Laodikea blir ikke tatt imot. Mange klynget seg til sine tvil og sine skjødesynder, mens de er innhyllet i et så stort bedrag at de taler om og føler at de ikke mangler noe. De mener at Guds Ånds irettesettende budskap er unødvendig, eller at det ikke gjelder dem. Slike trenger i høy grad Guds nåde og en åndelig skjønnsomhet for å kunne oppdage sine mangler på åndelig kunnskap. De mangler nesten hver eneste kvalifikasjon som er nødvendig for å kunne fullkomme en kristelig karakter. De har ikke en praktisk kunnskap om bibelsk sannhet som leder til et saktmodig liv og til å innordne sin vilje under Kristi vilje. De lever ikke i lydighet mot alle Gilds krav. rett

(282)Det er ikke nok bare å bekjenne seg til å tro sannheten. Alle stridsmenn for Kristi kors forplikter seg i virkeligheten til å ta del i korstoget mot sjelefienden, til å fordømme urett og fremholde rettferdighet. Men budskapet fra det sanndrue vitne åpenbarer det faktum at vårt folk er innhyllet i et fryktelig bedrag som gjør det nødvendig å komme til dem med advarsel for å avbryte deres åndelige søvn og vekke dem til bestemt handling. . rett

(282)I mitt siste syn så jeg at ikke engang dette bestemte budskapet fra det sanndrue vitne hadde fullbyrdet Guds hensikt. Folket sover videre i sine synder. De fortsetter å si at de er rike og ikke mangler noe. Mange spør: Hvorfor alle disse irettesettelser? Hvorfor kommer vitnesbyrdene. stadig med anklager om frafall og alvorlige synder? Vi elsker sannheten. Vi gjør fremgang. Vi trenger ikke disse vitnesbyrdene med advarsler og tilrettevisning. Men hvis de som knurrer, ser på sine egne hjerter og sammenligner sitt liv med Bibelens praktiske lærdommer, hvis de ydmyker sine sjeler for Gud og lar Guds nåde lyse opp i mørket, så vil skjellene falle fra deres øyne, og de vil innse sin sanne åndelige fattigdom og elendighet. De kommer til å erkjenne at det er nødvendig å kjøpe gull, som er en ren tro, og kjærlighet, hvite klær, som er en uflekket karakter, renset i deres kjære Gjenløsers blod, og øyensalve, som er Guds nåde, og som vil gi dem et klart syn på åndelige ting og avsløre synden. Å oppnå disse ting er mer dyrebart enn gull fra Ofir. rett

(283)Årsaken til åndelig blindhet
Det ble vist meg at den viktigste grunnen til at Guds folk nå er i denne tilstand av åndelig blindhet, er at de ikke vil ta imot irettesettelse. Mange har foraktet de irettesettelser og advarsler de har fått. Det sanndrue vitne fordømmer den lunkne tilstanden blant Guds folk, som gir Satan makt over dem i denne våke- og ventetid. De egenkjærlige, de stolte og de som elsker synd, blir stadig anfektet av tvil. Satan har evnen til å skyte inn tvil og å finne på innvendinger mot det tydelige vitnesbyrdet Gud sender, og mange mener at det er en dyd, et tegn på kløkt hos dem å være vantro og å tvile og være spissfindig. De som gjerne vil tvile, kan få en rik anledning til det. Guds hensikt er ikke å fjerne all anledning til Vantro. Han gir synlige bevis som omhyggelig bør undersøkes med et ydmykt sinn og en lærvillig ånd, og alle bør ta en beslutning på grunnlag av vekten i de synlige beviser. rett

(283)Det evige liv har en uendelig verdi og koster oss alt det vi har. Det ble vist meg at vi ikke nok vurderer de evige ting. Alt det som er verdt å eie, til og med her i verden, må en oppnå ved anstrengelse og til tider ved den mest smertefulle oppofrelse. Og dette gjør man bare for å oppnå en forgjengelig skatt. Skal vi være mindre villige til å tåle kamp og strev og til å gjøre alvorlige anstrengelser og store oppofrelser for å oppnå en skatt som er av uendelig verdi, et liv som kan måle seg med den Eviges? Kan himmelen koste oss for mye? rett

(283)Tro og kjærlighet er gylne skatter, grunntrekk som i høy grad mangler blant Guds folk. Det er blitt vist meg at vantro overfor vitnesbyrdene med deres advarsler, oppmuntring og irettesettelse lukker lyset ute for Guds folk. Vantro lukker deres øyne slik at de ikke kjenner sin sanne tilstand. Det sanndrue vitne beskriver deres tilstand slik: "Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og' blind og naken." Åp. 3, 17. rett

(284)Troen på Kristi snare komme blir svakere. "Min Herre dryger med å komme" - blir ikke bare sagt i hjertet, men det blir uttrykt i tale og aller tydeligst i gjerninger. Sløvhet i denne våkestunden gjør sansene hos Guds folk blinde overfor tidenes tegn. Den fryktelige gudløsheten som rår, gjør det nødvendig å vise den største flid og det mest levende vitnesbyrd for at synd må kunne holdes borte fra menigheten. Troen har avtatt i en fryktelig grad, og det er bare ved øvelse den kan styrkes. rett

(384)De som tok del i Guds verk i begynnelsen av den tredje engels budskap, måtte våge noe. De måtte bringe offer. De begynte denne virksomheten i fattigdom og led de største savn og vanskeligheter. De møtte besluttsom motstand som drev dem til Gud i deres nød og holdt deres tro levende. Vår nåværende plan for systematisk godgjørenhet!) gir våre predikanter rikelig underhold, og det forekommer ikke noe savn, og det er ikke så nødvendig å utøve tro med hensyn til utkommet. De som nå drar ut for å forkynne sannheten, har ikke noe å våge. De løper ingen risiko og har ingen særlige offer å bringe. Sannhetspunktene ligger ferdig utarbeidet i deres hånd, og de har skrifter til rådighet som forsvarer de sannhetene de fremholder. rett

(284)Noen unge menn begynner uten virkelig helt ut å forstå verkets opphøyde karakter. De er ikke utsatt for savn, motganger og harde kamper, som ville kreve en sterk tro. Noen er blitt stolte og oppblåste og føler ikke noen virkelig byrde for verket. Det sanndrue vitne sier til disse predikantene: "Vær derfor nidkjær og omvend deg!" Noen av dem er så oppblåste av stolthet at de virkelig er en hindring og en forbannelse for Guds dyrebare sak. De har ingen frelsende innvirkning over andre. Disse menn trenger selv til å bli grundig omvendt til Gud og til å bli helliget ved de sannhetene de fremholder for andre. rett

(285)Tydelige vitnesbyrd til menigheten
Mange føler seg utålmodige og blir støtt fordi de ofte blir forstyrret med advarsler og irettesettelser som peker ut deres synder. Det sanndrue vitne sier: "Jeg vet om dine gjerninger," Hensiktene, motivene, vantroen, mistanken og skinnsyken kan en nok skjule for mennesker, men ikke for Kristus. Det sanndrue vitne kommer som en rådgiver: "Så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se! Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg! Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone." Åp. 3,18-21. rett

(285)De som blir vist til rette av Guds Ånd, bør ikke sette seg opp mot det ringe redskapet. Det er Gud, og ikke et feilende dødelig menneske, som har talt for å frelse dem fra ødeleggelse. De som forakter advarselen, kommer til å bli overlatt i blindhet til selvbedrag. Men de som gir akt på den og nidkjært tar fatt på den oppgaven å skille seg fra sine synder for å kunne oppnå de nødvendige dyder, vil åpne sine hjerters dører, slik at den kjære Frelser kan komme inn og bo hos dem. Den klasse mennesker vil alltid vise seg å være i fullkommen harmoni med Guds Ånds vitnesbyrd. rett

(285)Predikanter som forkynner den nærværende sannhet, bør ikke forsømme det høytidelige budskapet til menigheten i Laodikea. Det sanndrue vitnes vitnesbyrd er ikke et mildt budskap. Herren sier ikke til dem: Dere er omtrent gode nok. Dere har gått gjennom tukt og irettesettelser som dere aldri har fortjent. Dere er ved unødig strenghet gjort motløse. Dere har ikke skyld i de feil og synder som dere er blitt irettesatt for. rett

(285)Det sanndrue vitne sier at når du mener at din tilstand i virkeligheten er god, så mangler du alt. Det er ikke nok at predikanter fremholder teoretiske emner. De bør også fremholde slike emner som er praktiske. De trenger til å studere de praktiske lærdommene Kristus ga sine disipler, og nøye gjøre bruk av disse lærdommer på sine egne sjeler og på folket. Skal vi mene at Kristus ikke har kjærlighet til sitt folk, fordi han kommer med et slikt refsende budskap? Å nei! Han som døde for å gjenløse menneskene fra døden, elsker med en guddommelig kjærlighet, og den han elsker, den refser han. "Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg." Åp. 3, 19. Men mange vil ikke ta imot det budskapet himmelen i nåde sender til dem. De tåler ikke at det blir talt til dem om deres forsømmelse av plikt, om deres feil, deres egoisme, deres stolthet og deres kjærlighet til verden. rett

(286)

Farer i de siste dager. - Vi lever i en høyst alvorlig og betydningsfull tid i denne jords historie. Vi er midt oppe i de siste dagers farer. Viktige og fryktelige begivenheter ligger foran oss. Hvor nødvendig det er at alle som virkelig frykter Gud og elsker hans lov, ydmyker seg for ham og jamrer og sørger og bekjenner de synder som har skilt Gud fra hans folk. Det som bør gjøre oss mest urolig, er at vi ikke føler eller forstår vår stilling, vår lunkne tilstand, og at vi er fornøyd med å være slik vi er. Vi bør ty til Guds Ord og til bønn og hver enkelt søke Herren med alvor for at vi må kunne finne ham. Vi bør gjøre dette til vår viktigste oppgave. - ' rett

neste kapitel