Tilstanden i menigheten

(344)Det er stort behov for en reformasjon blant Guds folk. Den nåværende tilstanden i menigheten reiser dette spørsmålet: Er dette en riktig fremstilling av ham som ga sitt liv for oss? Er disse Kristi etterfølgere, brødre til dem som ikke aktet sitt eget liv dyrebart? De som holder mål med det bibelske ideal, med Bibelens beskrivelse av Kristi etterfølgere, er i sannhet få. Mange har forlatt Gud, kilden med det levende vann, og har hugd seg brønner, "sprukne brønner som ikke holder vann>. Jer. 2, 13. Engelen sa: "Mangel på kjærlighet og tro er de store synder Guds folk nå er skyldige i" Mangel på tro fører til likegyldighet og til kjærlighet til selvet og til verden. De som skiller seg fra Gud og faller i fristelse, gir seg over til grove laster. For det kjødelige hjerte leder til stor ugudelighet. Denne tilstanden finnes hos mange blant Guds bekjennende folk. Mens de bekjenner seg til å tjene Gud, forderver de på alle måter sine veier for ham. Man gir seg over til lyst og lidenskap til tross for at sannhetens klare lys peker på faren og sier Ta dere i akt, legg bånd på dere og fornekt dere selv! "Den lønn som synden gir, er døden." Rom. 6, 23. Enda de som har lidd skibbrudd på troen, ved sitt eksempel står som en advarsel for andre mot å følge den samme kursen, er det mange som vilt stormet frem. Satan har herredømme over deres sinn og syntes å ha makt over deres legemer. rett

(344)Å, hvor mange det er som smigrer seg med at de er gode og rettferdige, enda det sanne lys fra Gud åpenbarer at de hele sitt liv bare har levd for å behage seg selv! Gud har avsky for hele deres ferd. Hvor mange det er som lever uten loven! I sitt store mørke betrakter de seg selv med selvtilfredshet. Men hvis Guds lov ble åpenbart for deres samvittighet, slik den ble åpenbart for Paulus, ville de få se at de var solgt under synden, og at de måtte dø fra det kjødelige sinn. Selvet må slås i hjel. rett

(345)Hvor sørgelige og fryktelige feil mange gjør! De bygger på sand, men smigrer seg med at de står naglet fast til den evige klippe. Mange som bekjenner seg til å være gudfryktige, iler fremad likså sorgløse og er likså intetanende om den fare de svever i, som om det ikke var en kommende dom. En fryktelig gjengjeldelse venter dem, og likevel er de behersket av innskytelser og grov lidenskap. De fyller ut et mørkt livsregnskap til dommen. Jeg hever min røst med advarsel til alle som nevner Kristi navn, om å avstå fra all ugudelighet. Rens deres sjeler ved lydighet mot sannheten! Rens dere selv fra all kjødets og åndens urenhet, så dere fullkommer hellighet i gudsfrykt. Dere, som dette er myntet på, vet hva jeg mener. Selv dere som har fordervet deres veier for Herren, tatt del i den ugudeligheten som i overflod finnes, og besmittet deres sjeler med synd, blir fremdeles innbudt av Jesus til å vende om fra deres vei, gripe hans styrke og i ham finne fred, kraft og nåde, slik at dere kan mer enn seire i hans navn. rett

(345)Fordervelsene i denne vanslektede tid har satt flekk på mange sjeler som bekjente seg til å tjene Gud. Men selv nå er det ikke for sent å rette på det som er galt, og til at en korsfestet og gjenoppstanden Frelser kan gjøre soning for deg hvis du omvender deg og innser din trang til tilgivelse. Vi trenger nå til å våke og be som aldri før, for at vi ikke skal falle under fristelsens makt og etterlate oss et eksempel på et liv som bare er et ynkelig vrak. Som et folk må vi ikke bli likeglade og se på synden med likegyldighet. Leiren trenger til å renses. Alle som nevner Kristi navn, trenger til å våke og be og vokte veiene inn til sjelen. For Satan arbeider for å forderve og ødelegge så snart han får den minste anledning. rett

(345)Vandre i lyset
Mine brødre, Gud kalte dere som sine etterfølgere til å vandre i lyset. Dere har grunn til å frykte. Det finnes synd blant oss, og den blir ikke betraktet som så overmåte syndig. Hos mange er sansene blitt sløve på grunn av ettergivenhet overfor appetitten og fortrolighet med synd. Vi trenger til å nærme oss himmelen. Vi kan vokse i nåden og i kunnskap om sannheten. Det å vandre i lyset og å løpe på Guds buds vei inngir oss ikke den tanken at vi kan stå stille og ikke foreta oss noe- Vi må gå fremad. rett

(346)Det ligger en stor svakhet i selvkjærlighet; selvopphøyelse og stolthet. Men i ydmykhet er det stor styrke. Vår sanne verdighet blir ikke opprettholdt ved at vi tenker mest på oss selv, men ved at Gud er i alle våre tanker, og våre hjerter gløder av kjærlighet til vår Gjenløser og til våre medmennesker. Enfoldighet i karakter og saktmodighet i hjertet vil bringe lykke, mens innbilskhet vil bringe misnøye, ergrelser og uopphørlig skuffelse. Hvis vi lærer å tenke mindre på oss selv og mer på å gjøre andre lykkelige, vil det bringe oss guddommelig styrke. rett

(346)I vår atskillelse fra Gud og i vår stolthet og vårt mørke søker vi stadig å opphøye oss selv. Vi glemmer at et ydmykt sinn er styrke. Kraften hos vår Frelser besto ikke i en mektig samling av skarpe ord som ville trenge gjennom selve sjelen. Det var hans mildhet og hans enkle, fordringsløse vesen som gjorde ham til en seiervinner over hjertene. I sammenligning med saktmodighet og ydmykhet er stolthet og innbilskhet en stor svakhet. Vi blir innbudt til å lære av ham som var saktmodig og ydmyk av hjertet. Da skal vi få oppleve den hvile og fred som er så sterkt etterlengtet. rett

neste kapitel