Dumdristighet

(352)Det er noen som har et hensynsløst vesen som de kaller mot og tapperhet. Uten at det er nødvendig, stiller de seg i forhold som rommer vanskelighet og fare og utsetter seg slik for fristelser som det ville kreve et Guds under å føre dem uskadd og uplettet ut av. Da Satan fristet verdens Frelser og oppfordret ham til å kaste seg ned fra tempeltinden, ble han møtt og avvist med fasthet. Satan siterte et løfte fra Gud som garanti for at Kristus trygt kunne gjøre dette i kraft av løftet. Kristus møtte denne fristelsen med skriftstedet: "Det er . . . skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud."Matt. 4, 7. Den eneste sikre veien for en kristen er å gjendrive fienden med Guds Ord. Satan lokker menneskene til å gå til steder der Gud krever at de ikke skal gå, og han fremholder Skriften til forsvar for sine tilskyndelser. rett

(352)Guds dyrebare løfter er ikke gitt for å styrke menneskene i en dumdristig handlemåte, eller for at de skulle stole på dem når de unødig styrter seg ut i fare. Herren krever at vi skal handle i ydmyk avhengighet av hans forsyn. "Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei." Jer. 10, 23. Vår velferd og vårt liv er i Guds hånd. Vi kan ikke gjøre noe med hell uten Guds tillatelse og velsignelse. Han kan la sin hånd velsigne og gi fremgang, eller han kan vende sin hånd imot oss. "Sett din vei i Herrens hånd, og stol på ham! Han skal gjøre det." Sal. 37, 5. Det blir krevd av oss som Guds barn at vi skal opprettholde en stabil kristelig karakter. Vi bør være kloke, varsomme og ydmyke og opptre forsiktig overfor dem som er utenfor. Likevel må vi ikke i noe tilfelle gi slipp på våre prinsipper. rett

(352)Vår eneste trygghet er at vi ikke gir djevelen rom, for hans innskytelser og hensikter går alltid ut på å skade oss og hindre oss i å stole på Gud. Han forvandler seg til en renhetens engel for at han ved sine bestikkende fristelser må kunne komme med sine anslag på en slik måte at vi ikke oppdager hans list. Jo mer vi gir etter, desto større makt vil hans forførelser ha over oss. Det er utrygt for oss å innlate oss i strid eller underhandlinger med ham. Hver gang vi gir fienden en fordel, vil han kreve mer. Vår eneste trygghet er at vi bestemt avviser den første tilnærmelse til anmasselse. Gjennom Kristi fortjeneste gir Gud oss nok nåde til å stå Satan imot og mer enn seire. Motstand er fremgang. "Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder." Jak. 4, 7. Motstanden må være hard og fast. Vi mister alt det vi har vunnet dersom vi gjør motstand i dag bare for å gi etter i morgen. rett

(353)Kvinners arbeid viktig
Synden i vår tid er ringeakten for Guds uttrykkelige befalinger. Innflytelsens makt i feilaktig retning er svært stor. Eva hadde alt det hun trengte. Det manglet ikke noe som kunne gjøre henne lykkelig. Men umåteholden lyst begjærte frukten av det ene treet som Gud hadde holdt tilbake. Hun trengte slett ikke frukten fra kunnskapens tre, men hun lot sin lyst og nysgjerrighet få overhånd over fornuften. Hun var fullkommen lykkelig i sitt edenhjem og ved sin manns side. Men liksom urolige Eva'er i vår tid smigret hun seg med at det fantes en høyere sfære enn den Gud hadde bestemt for henne. Men da hun forsøkte å stige høyere opp enn hun opprinnelig ble stilt, falt hun meget dypere ned. Dette vil ganske sikkert bli utfallet for Eva'ene i den nåværende generasjon hvis de lar være å utføre dagliglivets pligter med glede i overensstemmelse med Guds plan. rett

(353)Kvinner har et arbeid som er enda viktigere og mer opphøyet enn kongens plikter på tronen. De kan danne barnas sinn og prege deres karakter på en slik måte at de kan gjøre nytte her i verden og bli Guds sønner og døtre. Deres tid bør anses for å være for kostbar til å kunne bli tilbrakt i ballsalen eller med unødig arbeid. Det er nok av nødvendig og viktig arbeid her i verden med dens nød og lidelse, uten at noen burde kaste bort kostbare øyeblikk på pynt og stas. Døtre av den himmelske konge, medlemmer av den kongelige familie, vil føle byrden av det ansvar å skulle nå opp til et høyere liv for at de må komme i nær forbindelse med himmelen og arbeide i harmoni med verdens Gjenløser. De som er opptatt med dette arbeid, vil ikke være tilfreds med de moter og den dårskapen som opptar sinn og tanker hos kvinnene i disse siste dager. Hvis de virkelig er Guds døtre, vil de ta del i guddommelig natur. Når de ser de fordervelige innflytelser i samfunnet, vil de på samme måte som deres guddommelige Gjenløser bli grepet av den dypeste medlidenhet. De vil leve i forståelse med Kristus, og etter som de har evner og anledning, vil de innenfor sitt område arbeide for å frelse fortapte sjeler, liksom Kristus på sitt opphøyde område arbeidet til gagn for menneskene. rett

(354)Menn og kvinner likestilt ved skapelsen
Hvis kvinnen forsømmer å følge Guds plan med at hun ble skapt, hvis hun anstrenger seg for å nå viktige stillinger som han ikke har utrustet henne til å fylle, fører det til at den plassen som hun kunne fylle på en tilfredsstillende måte, blir stående tom. Går hun utenfor sitt felt, mister hun sin sanne kvinnelige verdighet og adel. Da Gud skapte Eva, var det hans mening at hun hverken skulle være mannen underlegen eller overlegen, men at hun i alt skulle være lik ham. Det hellige paret skulle ikke ha noen interesser uavhengig av hverandre. Og likevel hadde hver av dem en individualitet i tanke og handling. rett

(354)Men etter at Eva syndet, fortalte Herren henne at fordi hun var den første til å synde, skulle Adam herske over henne. Hun skulle være sin mann underdanig, og det var en del av forbannelsen. I mange tilfelle har forbannelsen gjort kvinnens lodd svært tung og hennes liv til en byrde. Mannen har i mange retninger misbrukt den overhøyhet Gud ga ham og øvd en vilkårlig makt over henne. Den allvise uttenkte gjenløsningsplanen, som stiller mennesket på en ny prøvetid ved å gi dem en ny-anledning. rett

(354)En advarsel til predikanter
Satan bruker menneskene som sine redskaper til å lede dem som elsker Gud, til dumdristighet. Det er særlig tilfelle med dem som blir bedratt av spiritismen. Spiritistene anerkjenner i alminnelighet ikke Kristus som Guds Sønn, og ved sin vantro får de mange sjeler til å begå formastelige synder. De gjør endog krav på overhøyhet over Kristus, liksom Satan gjorde da han kjempet med livets fyrste. Spiritister med sjeler tilsmusset av synder av opprørende art, og med en samvittighet som er brennemerket, våger å ta Guds plettfrie Sønns navn på sine besmittede lepper og på bespottelig måte sette hans høyt opphøyde navn i forbindelse med den skammelighet som preger deres egen besmittede natur. rett

(355)Mennesker som innfører slike forkastelige kjetterier, utfordrer dem som lærer Guds Ord, til å innlate seg i strid med dem, og noen som forkynner sannheten, har ikke hatt mot til å avslå en utfordring fra denne klasse mennesker, som Guds Ord har satt merke på. Noen av våre predikanter har ikke hatt moralsk mot til å si til disse menn: Gud har i sitt ord advart oss mot dere. Han har gitt oss en tro skildring av deres karakter og av de kjetterier dere hyller. I stedet for å gi denne klasse mennesker anledning til å hovere eller til å beskylde dem for feighet har noen av våre predikanter møtt dem i åpen diskusjon. Men når de diskuterer med spiritister, møter de ikke bare mennesker, men Satan og hans engler. De stiller seg i forbindelse med mørkets makter og oppmuntrer onde engler som omgir dem. rett

(355)Spiritistene vil gjerne gjøre sin vranglære offentlig kjent, og predikanter som forsvarer Bibelens sannhet, hjelper dem i dette når de samtykker i å diskutere med dem. De utnytter sine anledninger til å bringe sin vranglære frem for folket, og i enhver diskusjon med dem vil noen bli forført. Den aller beste fremgangsmåten for oss er at vi unngår dem. rett

(355)

Anmasselse [dumdristighet] er en alminnelig fristelse. Når Satan angriper menneskene med denne fristelsen, seirer han i ni av ti tilfelle. De som bekjenner seg til å følge Kristus, og som ved sin tro påstår at de er med i kampen mot alt det onde i deres natur, styrter seg ofte uten omtanke ut i fristelser som det ville kreve et Guds under å bringe dem ubesmittet ut fra. Betraktning og bønn ville ha bevart dem og fått dem til å unngå den kritiske, farlige stillingen de brakte seg selv i da de lot Satan få makt over dem. Vi må ikke overilet gjøre krav på Guds løfter når vi hensynsløst styrter oss i fare idet vi overtrer naturens lover og setter den klokskapen og dømmekraften som Gud har utrustet oss med, til side. Det er den mest åpenbare anmasselse. rett

neste kapitel