Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 88. Fra side 395.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Sensasjonelle vekkelser

(395)Det har vært for mye splittelse i -. Når det oppstår en ny sensasjon, er det noen som viser sin interesse på feil side. Hver mann og kvinne bør være på vakt når det viser seg forførelser som er beregnet på å lede bort fra sannheten. Det finnes dem som alltid er villige til å se og høre noe nytt og merkelig. Og i disse store byene har sjelefienden rikelig av slikt som kan vekke nysgjerrigheten og holde sinnet borte fra de store og helliggjørende sannheter for disse siste dager. rett

(395)Dersom enhver skiftende religiøs bevegelse leder noen til ved sitt nærvær og sin innflytelse å forsømme fullt ut å støtte det mindretallet som tror på en upopulær sannhet, vil det bli mye svakhet i menigheten der det burde være styrke. Satan bruker forskjellige midler for å nå sitt mål. Hvis han under en populær religiøs maske kan få vaklende og troskyldige sjeler bort fra sannhetens sti, har han gjort mye i retning av å splitte Guds folk Denne skiftende vekkelsesbegeistring som kommer og går som tidevannet, har en skuffende overflate som får mange ærlige mennesker til å tro at det er den sanne ånd fra Herren. Den fører til omvendelser i massevis. De som har et lett påvirkelig sinn, de svake og ettergivende, strømmer til under dens fane. Men når bølgen trekker seg tilbake, finner man dem liggende igjen på stranden. La dere ikke bedra av falske lærere eller lokke av tomme ord. Vi kan være forvisset om at sjelefienden har nok av behagelige fabler til å kunne tilfredsstille enhver smak. rett

(395)Det vil alltid stå frem lysende meteorer, men den lysstripen de etterlater seg, forsvinner straks i et mørke som syntes å være tettere enn det var før. Disse sensasjonsbetonte religiøse bevegelsene som blir skapt ved at man forteller anekdoter og opptrer særegent og originalt, er alt sammen overflatisk arbeid. De blant våre troende som lar seg trollbinde og dåre av disse lysglimtene, kommer aldri til å bygge opp Guds sak. De står ferdige til å trekke sin innflytelse tilbake ved den minste anledning og til å få andre til å overvære disse sammenkomster der de hører slikt som svekker sjelen og skaper forvirring i sinnet. Når man slik drar interessen vekk fra virksomheten, fører det til at Guds sak lider. Vi må være faste i troen. Vi må ikke kunne rokkes. Vi har vår oppgave, å la sannhetens lys slik det er åpenbart i Guds lov, skinne inn i andres sinn og føre dem ut av mørket. Denne oppgaven krever bestemt og iherdig energi og et fast forsett for å kunne bli gjennomført. rett

(396)Troskap nødvendig
Det er noen i menigheten som trenger til å klynge seg til vår tros klippe, å komme til ro og finne klippegrunn i stedet for å drive omkring på stemningens overflate og handle etter innskytelse. Det finnes åndelige krøplinger i menigheten. De er selvforskyldte invalider. Deres åndelige svakhet er en følge av deres vaklende opptreden. De blir kastet hit og dit av de skiftende lærdomsvær, er ofte forvirret og synker ned i uvisshet fordi de utelukkende handler ut fra følelser. De er sensasjonskristne, alltid sultne etter noe nytt og forskjellig. Deres tro blir forvirret av merkelige lærdommer, og de er verdiløse for sannhetens sak. rett

(396)Gud kaller på stabile menn og kvinner, som har. en bestemt hensikt, som en kan stole på når farer og prøver melder seg, som er fast forankret og grunnfestet i sannheten akkurat som de evige fjell, slike som ikke kan rokkes til høyre eller venstre, men som alltid går rett frem og alltid holder seg på den riktige siden. Det er noen som vi i religiøst farlige tider nesten alltid kan vente å finne i fiendens rekker. Hvis de har noen innflytelse, er det på den feilaktige siden. De føler seg ikke moralsk forpliktet til å vie all sin styrke til den sannheten de bekjenner seg til. Slike kommer til å få lønn etter sine gjerninger. rett

(396)De som bare gjør lite for Frelseren til sjelers frelse og for å bevare seg selv ulastelige for Gud, kommer bare til å oppnå en liten åndelig styrke. Vi står stadig i behov for å bruke den åndelige kraften vi eier, for at den kan bli utviklet og økt. Liksom sykdom er en følge av overtredelse av naturlovene, slik er åndelig tilbakegang en følge av overtredelse av Guds lov. Og likevel kan de selvsamme overtrederne bekjenne seg til å holde alle Guds bud. rett

(397)Skal vi være åndelig friske, må vi komme nærmere Gud, stille oss i en inderligere forbindelse med himmelen og gjennomføre lovens prinsipper i hverdagslivet. Gud har gitt sine tjenere evner som de må bruke til hans ære og ikke la ligge ledige eller bortkastet. Han har gitt dem lys og kunnskap om sin vilje for at de skal bringe dem ut til andre. Og når vi gir til andre, blir vi selv levende lysbærere. Hvis vi ikke gjør bruk av vår åndelige styrke, blir vi svake, liksom lemmene på legemet blir kraftløse når den syke blir tvunget til å være uvirksom i lengre tid. Kreftene blir utviklet når de blir brukt. rett

(397)Å tjene andre
Ikke noe gir større åndelig styrke og en større økning av alvoret og dybden i våre følelser enn det å besøke og hjelpe de syke og de motløse, hjelpe dem til å se lyset og til å feste sin tro på Jesus. Det er ubehagelige plikter noen må utføre hvis sjeler ikke skal bli overlatt til å gå fortapt. De kristne vil finne at de blir velsignet når de utfører disse pliktene, hvor ubehagelige de enn måtte være. Kristus tok på seg den ubehagelige oppgaven å komme fra renhetens og den uovertrufne herlighets bolig for å bo som et menneske blant mennesker i en verden som var brennemerket og formørket av forbrytelse, vold og urettferdighet. Han gjorde dette for å frelse sjeler. Og skulle de som er gjenstand for en så overveldende kjærlighet og uforlignelig nåde, unnskylde et liv i egoistisk makelighet? Skulle de velge det som er dem selv til behag, følge sine egne tilbøyeligheter og la sjeler omkomme i mørket fordi de kommer til å møte skuffelser og motstand hvis de arbeider for å frelse dem? Kristus betalte en umåtelig pris for å gjenløse menneskene. Skulle de da si: "Min herre, jeg vil ikke arbeide i din vingård. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt!" rett

(397)Gud kaller på dem som tar det makelig i Sion, at de skal stå opp og gjøre noe. Vil de ikke høre. på Mesterens røst? Han ønsker bedende, trofaste arbeidere som vil så ved alle vann. De som arbeider slik, blir forbauset når de finner hvordan prøvelser som blir båret med besluttsomhet i Jesu navn og kraft, gir troen fasthet og fornyer frimodigheten. Det er trygghet og styrke, trøst og håp på ydmykhetens og lydighetens sti. Men de som ikke gjør noe for Jesus, kommer til å miste lønnen til sist. Svake hender blir ute av stand til å klynge seg til den Mektige, og svake knær .vil ikke kunne holde oss oppe på motgangens dag. Bibellesere og kristne arbeidere skal få den herlige seiersprisen og høre disse ord: "Vel, du gode og tro tjener! . . . gå inn til din herres glede!" Matt. 25, 21. rett

neste kapitel