| Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 93. Fra side 419. Fra side i den engelske utgave. |
(419)Menigheten lider av mangel på uegennyttige kristelige arbeidere. Hvis slike som ikke er i stand til å motstå fristelse og som er for svake til å stå alene, ville holde seg borte fra -, ville det være en meget renere åndelig .atmosfære på dette sted. De som lever på skolmene av andres feil og mangler, og som samler på smittestoffet fra forsømmelser og feilgrep hos sine nærmeste, og slik gjør seg selv til menighetens renovatører, er ingen fordel for det samfunn de utgjør en del av, men er en virkelig byrde for de omgivelser de trenger seg inn i. rett (419)Det menigheten trenger, er ikke byrder, men alvorlige arbeidere, ikke kritiker, men slike som kan bygge opp Sion. Det er virkelig behov for misjonærer i det store hjerte av virksomheten - menn som vil holde skansen, være urokkelige i å forsvare æren hos dem som Gud har satt i spissen for sitt verk, og som vil gjøre sitt ytterste for å støtte saken i alle dens grener, selv om de må ofre av sine egne interesser og sitt liv om så skulle kreves. Men det ble vist meg at det er få som har sannheten vevet inn i selve sjelen og som kan tåle Guds ransakende prøvelse. Det er mange som har fått tak i sannheten, men sannheten har ikke fått tak i dem slik at den har kunnet forvandle deres hjerter og rense dem fra all egennytte. Det er dem som har kommet til - for å hjelpe til i virksomheten, sa vel som mange av de eldre medlemmene, som får et fryktelig regnskap å gjøre opp med Gud for den hindringen de har vært for verket på grunn av deres egenkjærlighet og mangel på helligelse i sitt liv. rett (418)Religion har ingen frelsende kraft hvis karakteren hos dem som bekjenner seg til den, ikke svarer til deres bekjennelse. Gud har i sin nåde gitt stort lys til sitt folk i -. Men Satan har en oppgave å fullføre, og han setter sin kraft inn med største styrke i det store hjertet i virksomheten. Han griper menn og kvinner som er egoistiske og uinnvidde, og gjør dem til vektere som skal vokte over Guds trofaste tjenere, dra deres handlinger, deres ord og deres motiver i tvil og kritisere og knurre over deres irettesettelser og advarsler. Ved hjelp av dem skaper han mistenksomhet og misunnelse og søker å svekke frimodigheten hos de trofaste, å behage de vanhellige og å ødelegge det arbeid Guds tjenere utfører. rett (420)Følgen av kritikk (420)Barna til disse klagere lytter med åpne ører og suger inn misnøyens gift. I sin blindhet lukker de på den måten igjen de dørene som fører inn til barnas hjerter. Hvor mange familier det er som krydrer sine daglige måltider med spørsmål og tvil! De kritiserer karakteren hos sine venner sønder og sammen og serverer dem som en lekker dessert. En kostelig sladderhistorie blir sendt rundt bordet med bemerkninger ikke bare fra de voksne, men også fra barna. Slik vanærer de Gud. Jesus sa: "Hva I har gjort mot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg." Matt. 25, 40. Det er derfor Kristus de nedsetter og snakker vondt om når de baktaler hans tjenere. rett (420)Navnene til Guds utvalgte tjenere er blitt behandlet med uærbødighet og i noen tilfelle med fullkommen forakt av visse personer som har plikt på seg til å understøtte dem. Barna har ikke unngått å høre foreldrenes uærbødige bemerkninger angående de alvorlige irettesettelser og formaninger som Guds tjenere har kommet med. rett (421)De har forstått de hånlige vittigheter og nedsettende uttalelser som tid etter annen har lydt i deres ører, og det har gjort sitt til at hellige og evige interesser i deres bevissthet har kommet til å stå på samme trinn som alminnelige verdslige gjøremål. Hvilket arbeid disse foreldre utfører ved å gjøre barna til vantro mennesker endog i deres barndom! Det er på den måten barna blir opplært til å være uærbødige og til å sette seg opp mot himmelens irettesettelse av synd. rett (421)Hvor slike onder finnes, må åndelig forfall uunngåelig få overtaket. Slike foreldre er forblindet av fienden og undrer seg over at barna deres er så tilbøyelige til å bli vantro og til å tvile på Bibelens sannhet. De undrer seg over at det er så vanskelig å påvirke dem med moralsk og religiøs innflytelse. Hvis de hadde et klart åndelig syn, ville de snart oppdage at denne sørgelige tilstanden er følgen av deres egen innflytelse i hjemmet. Den er frukten av deres misunnelse og mistillit. Slik blir mange opplært til vantro i familiekretsen hos bekjennende kristne. rett (421)Det er mange som finner en særlig glede i å drøfte og dvele ved virkelige eller innbilte mangler hos dem som bærer tunge ansvar i forbindelse med institusjonene innenfor Guds verk. De overser det gode som er blitt utført, og de fordelene som er oppnådd som resultat av vanskelig arbeid og urokkelig hengivenhet for saken. De fester sin oppmerksomhet ved et eller annet tilsynelatende feilgrep, et eller annet som etter at det er gjort og følgene har vist seg, etter deres mening kunne ha vært gjort på en bedre måte og med langt bedre resultater. Sannheten er imidlertid at hvis det var blitt overlatt til dem å gjøre arbeidet, ville de enten ha nektet å foreta seg noe under de foreliggende nedstemmende forhold, eller de ville ha administrert med større uforsiktighet enn det som nå er blitt gjort av dem som fulgte Guds forsyns anvisning og utførte arbeidet. Men disse ustyrlige, snakkesalige menneskene fester seg ved de mer ubehagelige sider av verket, på samme måte som mosen klynger seg til ujevnhetene i fjellet. Slike mennesker er åndelige dverger som stadig fester seg ved andres mangler og feil. Moralsk sett er de ikke i stand til å vise gode og edle handlinger, uegennyttige anstrengelser, sant heltemot og selvoppofrelse. De blir ikke edlere og mer høysinnet i sitt liv og i sine forhåpninger, mer edelmodige og kloke i sine forestillinger og planer. De utvikler ikke den nestekjærligheten som burde kjennetegne en kristens liv. De blir mer og mer degenerert for hver dag og blir mer innskrenket i sin fordom og synsmåte. Smålighet er deres element, og den atmosfæren som omgir dem, er giftig for fred og lykke. rett (422) Kristne bør være forsiktige med sine ord. De bør aldri bringe ufordelaktige rykter fra en av deres venner til en annen, særlig ikke hvis de vet om at det er en mangel på enighet mellom dem. Det er stygt å gi uttrykk for eller å antyde at en vet en hel del om denne venn eller denne bekjente, som andre ikke kjenner noe til. Slike antydninger går videre og gjør mer ufordelaktig inntrykk enn om en åpent snakker om kjensgjerningene uten å overdrive. Hvor stor skade Kristi menighet har vært gjenstand for av slike ting! Den inkonsekvente, uforsiktige handlemåten fra medlemmenes side har gjort den helt kraftløs. Tillit er blitt forrådt av medlemmer i samme menighet, og likevel hadde de skyldige ikke i tanke å gjøre noe galt. Mangel på visdom til å velge samtaleemner har gjort stor skade. rett (422)Samtalen bør gjelde åndelige og guddommelige emner. Men slik har det ikke vært. Hvis omgangen med kristne venner for det meste har vært brukt til utvikling av hjerte og sinn, ville det ikke være noen anger etterpå. En ville kunne se tilbake på sammenkomsten med en behagelig tilfredshet. Men hvis timene blir brukt til lett. sindig og tom tale, og den kostbare tiden blir brukt til å sønderlemme andres vandel og karakter, vil det vennskapelige samværet vise seg å bli en kilde til det som er vondt, og deres innflytelse vil bli en duft av død til død. -* rett (422) Vi må ikke tillate forviklinger og skuffelser å ete seg inn i våre sjeler og gjøre oss irritable og utålmodige. La det ikke være noen strid, noen ond tanke eller ond tale, for at vi ikke skal synde mot Gud. Min bror, hvis du åpner ditt hjerte for avindsyke og ond mistanke, kan den Hellige Ånd ikke bli hos deg. Søk den fylden som er i Kristus. Arbeid etter hans retningslinjer. La hver tanke, hvert ord og hver handling åpenbate ham. Du trenger til daglig å bli døpt med den kjærlighet som i apostlenes dager gjorde dem alle til ett. Denne kjærlighet bringer helse til legeme, sinn og sjel. Omgi din sjel med en atmosfære som vil styrke det åndelige liv. Gjør altfor å utvikle tro, håp, frimodighet og kjærlighet. La Guds fred råde i ditt hjerte. - rett (423) Herren lever og regjerer. Snart vil han reise seg i sin majestet og fryktelig ryste jorden. Et særskilt budskap skal nå bæres ut, et budskap som skal trenge gjennom det åndelige mørke og overbevise og omvende sjeler. "Skynd deg, fly for ditt liv!" er det kallet som skal lyde til dem som lever i synd. Vi må nå gå frem med største alvor. Vi har ikke et øyeblikk å kaste bort på kritikk og anklage. De som før har gjort det, bør falle på sine knær i bønn og vokte seg for å stille sine egne ord og planer i stedet for Guds ord og planer. . rett |