Beredelse for Kristi komme

(432)I det synet jeg nylig fikk i Battle Creek under vårt store leirmøte, så jeg hvilken fare det er for at vi som et folk skal bli oppslukt av verden i stedet for å bli likedannet med Kristi bilde, Vi er nå på selve grensen til den evige verden, Men sjelefienden har til hensikt å få oss til å utsette tiden for avslutningen til en fjern fremtid, Satan vil på enhver mulig måte angripe dem som bekjenner seg til å være Guds lovlydige folk, og som venter på Frelserens annet komme i himmelens skyer med kraft og stor herlighet, Han vil få så mange som mulig til å utsette den dagen og til i sin ånd å ligne verden og etterligne dens skikker, Jeg ble bekymret da jeg så at verdens ånd hersket i hjerte og sinn hos mange som høylytt bekjenner seg til sannheten. De nærer egenkjærlighet og følger sine egne lyster. Men sann gudsfrykt og usvikelig rettskaffenhet oppelsker de ikke. rett

(432)Guds engel pekte på dem som bekjenner seg til sannheten, og gjentok med høytidelig stemme disse ordene: "Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!" Luk. 21 34-36. rett

(432)Når vi tenker på hvor kort tiden er, bør vi som et folk våke og be og ikke i noe tilfelle la oss lede vekk fra den høytidelige oppgaven å berede oss for den store begivenheten som forestår. Fordi tiden tilsynelatende trekker ut, er mange blitt uforsiktige og likegyldige med sine ord og handlinger. De vet ikke at de er i fare, og innser eller forstår ikke Guds miskunnhet når han forlenger deres prøvetid for at de må få anledning til å danne en karakter for det fremtidige, evige liv. Hvert øyeblikk har den aller største verdi. Tid blir gitt dem, ikke for at de skal bruke den til å tenke på sin egen makelighet og på å bli boende på jorden, men for at de skal bruke den til å overvinne enhver mangel i sin karakter, slik at de ved sitt eksempel og sine personlige bestrebelser kan hjelpe andre til å se hellighetens skjønnhet. Gud har et folk på jorden som i tro og hellig forhåpning gransker i bokrullen de profetier som hurtig blir oppfylt, De søker å rense sine sjeler i lydighet mot sannheten for at de ikke skal være blant dem som mangler bryllupskledningen når Kristus blir åpenbart. rett

(433)Følgen av å fastsette tiden
Mange som har kalt seg adventister, har vært tidsbestemmere. De har fastsatt det ene tidspunkt etter det andre for Kristi komme. Men følgen har vært at det gang på gang har slått feil. Det nøyaktige tidspunkt for vår Herres komme blir erklært å ligge utenfor dødelige menneskers kunnskap. Ikke engang englene, som tjener dem som skal arve frelse, kjenner dag eller time. "Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader." Matt. 24, 36. Fordi de tidspunktene som flere ganger er blitt fastsatt, er passert, er verden i en mer avgjort tilstand av vantro enn noen gang før når det gjelder Kristi nær forestående komme. Menneskene ser med forakt på nederlaget for dem som ville fastsette et bestemt tidspunkt. Og fordi menneskene slik er blitt bedratt, vender de seg bort fra den sannheten som er støttet av Guds Ord, om at alle tings ende er nær. rett

(433)De som så formastelig forkynner en bestemt tid, tilfredsstiller på den måten sjelefienden, for det styrker vantro i stedet for kristendom, De fremholder skriftsteder, og ved hjelp av falsk utleggelse påviser de en rekke argumenter som tilsynelatende beviser deres standpunkt. Men deres feilgrep åpenbarer at de er falske profeter, og at de ikke på rette måte tolker den inspirerte talen, Guds Ord er sannhet og virkelighet. Men menneskene har forvansket dets mening. Slike villfarelser har brakt Guds sannhet for de siste dager i vanry. Predikanter i alle samfunn spotter adventistene. Men Guds tjenere må likevel ikke tie. De tegnene som er forutsagt i profetien, går fort i oppfyllelse rundt omkring oss. Dette burde anspore enhver sann Kristi etterfølger til å være nidkjær. rett

(434)De som mener at de må forkynne et visst tidspunkt for å gjøre inntrykk på folket, arbeider ikke ut fra et riktig standpunkt. De vil kanskje kunne påvirke folks følelser og fremkalle frykt hos dem. Men de arbeider ikke på grunnlag av prinsipper. De skaper en beveget stemning, men når tiden går, som den gjentatte ganger har gjort, vil de som bygde på tid, falle tilbake på kulde, mørke og synd, og det blir nesten umulig å vekke deres samvittighet uten ved et eller annet som virker sterkt spennende. rett

(434)I Noahs dager lo den gamle verdens beboere og hånte det de betraktet som overtroisk fryktsomhet og bange forutanelser hos rettferdighetens forkynner. Han ble stemplet som en visjonær natur, en fanatiker, en urostifter. "Liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager." Luk. 17,26. Mennesker vil forkaste det høytidelige advarselsbudskapet i våre dager, slik som de gjorde i Noahs tid. De vil vise til disse falske lærere som har forutsagt begivenheten og fastsatt den bestemte tiden, og si at de tror ikke mer på vår advarsel enn på deres. Slik er verden innstilt i dag. Vantroen er vidt utbredt, og forkynnelsen av Kristi komme blir latterliggjort og spottet. Derfor er det desto viktigere at de som tror den nærværende sannhet, viser sin tro ved sine gjerninger. De bør bli helliget ved den sannheten de bekjenner seg til å tro, for de er en duft av liv til liv eller av død til død. rett

(434)Noah fremholdt for folket i sin tid at Gud ville gi dem 120 år til å omvende seg fra sine synder og finne tilflukt i arken. Men de avslo den nådige innbydelsen. Det ble gitt dem rikelig tid til å omvende seg fra sine synder og overvinne sine dårlige livsvaner og utvikle en rettferdig karakter. Men tilbøyeligheten til synd, som til å begynne med var svak hos mange, ble styrket fordi den ble tilfredsstilt gang på gang og drev dem frem til ugjenkallelig ødeleggelse. Guds nådige advarsel ble forkastet med hån, spott og latter, og de ble overlatt til i mørke å følge den veien deres syndige hjerter hadde valgt. Men deres vantro avverget ikke den begivenheten som var forutsagt. Den inntraff, og stor var Guds harme slik den viste seg i den alminnelige ødeleggelsen. rett

(435)Disse Kristi ord bør trenge seg inn i hjertet hos alle som tror den nærværende sannhet: "Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder." Luk. 21, 34. Kristus selv fremstiller vår fare for oss. Han kjente de vanskelighetene vi skulle møte i de siste dager, og ønsket at vi skulle berede oss for dem. "Og liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager." Luk. 17,26. De spiste og drakk, plantet og bygde, tok til ekte og ga til ekte helt til den dag da Noah gikk inn i arken og flommen kom og feide dem alle vekk. rett

(435)Guds dag vil finne menneskene opptatt på samme måte med verdslige. foretak og forlystelser, spising og drikking og fråtseri, tilfredsstillelsen av en fordervet appetitt ved den skadelige bruk av rusdrikk og den narkotiske tobakken. Slik er forholdet allerede nå i verden, og disse nytelsene finnes endog blant dem som bekjenner seg til å være Guds folk. Blant dem er det noen som følger verdens skikker og tar del i dens synder. Jurister, håndverkere, bønder. kjøbmenn, ja endog forkynnere på prekestolen roper "fred og trygghet", når fordervelsen hastig kommer over dem. rett

(435)Tro og flid
Troen på Kristi nær forestående komme i himmelens skyer vil ikke få en sann kristen til å bli forsømmelig og likegyldig i livets alminnelige sysler. De som venter på Kristi snare åpenbarelse, vil ikke stå ledige, men arbeide flittig. De vil ikke utføre sitt arbeid på en likegyldig og uærlig måte, men med troskap, punktlighet og grundighet. De som smigrer seg med at likegyldighet om det som hører dette livet til, er det synlige bevis på deres åndelighet og deres atskillelse fra verden, bedrar seg selv i høy grad. Deres sanndruhet, troskap og rettskaffenhet blir stilt på prøve i verdslige gjøremål. Er de tro i det minste, vil de være tro i meget. rett

(435)Det er blitt vist meg at det er på dette punkt mange ikke kommer til å bestå prøven. De utvikler sin sanne karakter mens de tar vare på timelige oppgaver. De åpenbarer utroskap, intriger og uærlighet i sin omgang med sine medmennesker. De tenker ikke over at hvis de skal få del i det kommende evige liv, avhenger det av hvordan de stiller seg til det som har med det nærværende liv å gjøre, og at den strengeste rettskaffenhet er uunnværlig hvis de skal utvikle en rettferdig karakter. Uærlighet blir praktisert overalt innenfor våre rekker, og det er grunnen til at mange av dem som bekjenner seg til å tro sannheten, er så lunkne. De har ikke forbindelse med Kristus og bedrar sin egen sjel. Det gjør meg vondt å fortelle at det er en foruroligende mangel på ærlighet endog blant dem som holder sabbaten. rett

(436)På fruktene skal de kjennes
Jeg ble gjort oppmerksom på Kristi bergpreken. Her har vi påbudet fra den guddommelige lærer: "Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene." Matt. 7, 12. Dette påbudet fra Kristus er av største betydning og bør nøye bli fulgt. Den er som epler av gull i skåler av sølv. Hvor mange er det som i sitt liv gjennomfører det prinsippet Kristus her har pålagt oss, og behandler andre som de selv ville ønske å bli behandlet under lignende forhold? Leser, vennligst svar på dette. rett

(436)En ærlig mann etter Kristi målestokk er den som gir til kjenne en ubøyelig rettskaffenhet. Uriktige lodder og falske vektskåler, som mange gjør bruk av for å fremme sine egne interesser i verden, er en vederstyggelighet i Guds øyne. Men mange som bekjenner seg til å holde Guds bud, bruker uriktige lodder og falske vektskåler. Når en mann virkelig har forbindelse med Gud og i sannhet holder hans lov, vil hans liv åpenbare dette faktum, for alle hans handlinger vil være i overensstemmelse med Kristi lære. Han vil ikke selge sin ære for vinning. Hans prinsipper hviler på den sikre grunnvollen, og hans opptreden i timelige gjøremål er en gjenpart av hans prinsipper. Fast rettskaffenhet lyser som gull midt blant verdens bunnfall og slagg. Bedrag, falskhet og utroskap kan males over og bli skjult for menneskers blikk, men ikke for Guds øyne. Guds engler, som følger utviklingen av karakteren og veier den moralske verdi, skriver ned i himmelens bøker disse små handlingene som åpenbarer karakteren. Dersom en arbeider er utro i dagliglivets gjøremål og ikke passer sitt arbeid, dømmer verden ikke galt hvis den vurderer hans religiøse standard etter hans fremgangsmåte i arbeidet. rett

(436) "Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort." Luk. 16, 10. Det er ikke størrelsen som gjør tingen riktig eller uriktig. Som en mann opptrer overfor sine medmennesker, slik vil han opptre overfor Gud. Den som er utro ved den urettferdige mammon, vil aldri kunne bli betrodd den sanne rikdom. Guds barn må aldri unnlate å huske på at de i alle sine gjøremål blir stilt på prøve, veid på helligdommens vektskål. rett

(437)Kristus har sagt: "Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter." "Derfor skal I kjenne dem av deres frukter." Matt. 7, 18. 20. De handlinger en mann utfører i livet, er de fruktene han bærer. Er han utro og uærlig i timelige gjøremål, bærer han torner og tistler. Han viser seg da utro i det religiøse liv og bedrar Gud med tiende og gaver. rett

(437)Bibelen fordømmer med de sterkeste uttrykk all usannhet, all uriktig handlemåte og all uærlighet. Rett og urett blir tydelig påvist. Men det ble vist meg at Guds folk har stilt seg på fiendens grunn. De har gitt etter for hans fristelser og fulgt hans planer helt til følsomheten hos dem er blitt sløvet i en fryktelig grad. Når alt kommer til alt, betrakter man det ikke som noen særlig synd om en bøyer ubetydelig av fra sannheten, viker litt av fra Guds krav, hvis det bare gjelder økonomisk vinning eller tap. Men synd er synd, enten det er eieren av millioner eller tiggeren på gaten som begår den. De som skaffer seg eiendeler ved falske fremstillinger, fører fordømmelse over sine sjeler. Hva som helst en tilegner seg ved svik og bedrag, blir bare til forbannelse for den som tar imot det. rett

(437)Adam og Eva måtte lide fryktelig på grunn av sin ulydighet mot Guds uttrykkelige befaling. De kunne ha resonnert som så: Dette er en ganske liten synd og vil aldri bli tatt i betraktning. Men Gud behandlet saken som et fryktelig onde. Og de ulykkelige følger av deres overtredelse vil bli merket gjennom alle tider. I den tiden vi lever i, blir synder av langt større omfang ofte begått av slike som bekjenner seg til å være Guds barn. Når det gjelder forretninger, blir usannheter ofte sagt og utøvd av dem som bekjenner seg til å være Guds folk. Det bringer hans vrede over dem og skam over Guds sak. Den minste avvikelse fra sannhet og det som er rett, er det samme som å overtre Guds lov. Det at en stadig hengir seg til synd, gjør det til en vane for "vedkommende å gjøre det som er uriktig. Men det forminsker ikke syndens onde natur. Gud har fastsatt ugjenkallelige prinsipper som ingen kan forandre uten at hele ens vesen blir forandret. Dersom Guds Ord ble gransket med troskap av alle som bekjenner seg til å tro sannheten, ville de ikke være dverger i åndelige spørsmål. De som ringeakter Guds krav her i livet, ville ikke respektere hans autoritet hvis de var i himmelen. rett

(438)Bibelen en ufeilbar rettleder
Bibelen peker tydelig på enhver art av umoral, og følgene av den blir klart lagt frem for oss. Det å gi etter overfor de lavere lidenskaper blir fremstilt for oss i sitt mest opprørende vesen. Ingen trenger til å fare vill hvor formørket hans forstand enn måtte være. Det er blitt vist meg at denne synden blir næret av mange som bekjenner seg til å vandre i alle Guds bud. Gud vil dømme enhver etter hans gjerninger. rett

(438)Kristus sa: "I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vitner om meg." Joh. 5, 39. Bibelen er en ufeilbar veileder. Den krever fullkommen renhet i ord, i tanke og i handling. Bare slike som har en ren og plettfri karakter, vil få lov å tre frem for en ren og hellig Guds ansikt. Dersom Guds Ord ble studert og fulgt, ville menneskenes barn bli ledet av det liksom israelittene ble ledet av en ildstøtte om natten og en skystøtte om dagen. Bibelen er Guds vilje uttrykt for menneskene. Den er den eneste fullkomne målestokk for karakteren og peker på menneskets plikt under alle forhold i livet. Her i dette liv hviler det mange ansvar på oss. Forsømmer vi dem, vil det ikke bare føre lidelse over oss selv, men påføre tap for andre. rett

(438)Menn og kvinner som bekjenner seg til å respektere Bibelen og følge dens lære, unnlater på mange måter å oppfylle dens krav. Når det gjelder oppdragelsen av barna, følger de sin egen fordervede natur i stedet for Guds åpenbarte vilje. Denne forsømmelse av plikten gjør at tusener sjeler går fortapt. Bibelen setter opp regler for den rette barneoppdragelse. Hvis foreldrene ga akt på disse kravene, ville vi i dag se en helt annen klasse unge mennesker tre frem på handlingens skueplass. Men foreldre som bekjenner seg til å lese Bibelen og følge den, handler i direkte strid med dens lærdommer. Vi hører sorgens og angstens rop fra fedre og mødre som gråter over barnas oppførsel. Lite aner de at de selv fører denne sorg og angst over seg og at de ødelegger barna med sin misforståtte kjærlighet. De ser ikke det ansvaret Gud har lagt på dem, nemlig å lære barna riktige vaner helt fra spedbarnsalderen. rett

(438)Foreldre, dere er i høy grad ansvarlige for deres barns sjeler. Mange forsømmer sine plikter i de første årene av barnas liv fordi de mener at når barna blir eldre, vil de sørge nøye for å undertrykke det onde og oppdra dem til det gode. Men tiden til å utføre denne oppgaven er nettopp mens de små er spedbarn i deres armer. Foreldrene gjør ikke det som er rett når de kjæler for barna og lemper seg etter deres luner. Heller ikke er det riktig å behandle dem hårdt. En fast, bestemt, likefrem handlemåte vil føre til de beste resultater. rett

neste kapitel