Dommen

(446)Omtrent klokken to om morgenen den 23. oktober 1879 hvilte Herrens Ånd over meg, og jeg så scener i den kommende dom. Jeg mangler ord til å gi en fullgod beskrivelse av de hendelser som ble rullet opp for meg, og av det inntrykk det gjorde på mitt sinn. rett

(446)Den store dagen for utøvelsen av Guds dom syntes å være kommet. Ti tusen ganger ti tusen var samlet foran en stor trone. På den satt en person av majestetisk utseende. Flere bøker lå foran ham. og på bindet av hver var det skrevet med gullbokstaver som så ut som brennende ildflammer: "Himmelens dagbok. En av disse bøkene, som inneholdt navnene på alle dem som bekjenner seg til å tro sannheten, ble så åpnet. Øyeblikkelig mistet jeg av syne de utallige millioner omkring tronen, og bare de som etter bekjennelsen var lysets og sannhetens barn, fanget min oppmerksomhet. Etter hvert som disse navnene ble lest, det ene etter det andre, og deres gode gjerninger ble nevnt, ble deres ansikter opplyst av en hellig glede som strålte ut i alle retninger. Men det var ikke det som syntes å hvile tyngst på mitt sinn. rett

(446)En annen bok ble åpnet, og i den var syndene hos dem som bekjenner seg til sannheten, skrevet ned Det var også overskrifter over hver rubrikk, og under disse, overfor hvert navn, var de mindre synder skrevet ned, hver i sin bestemte rubrikk. rett

(446)Under begjær kom usannhet, tyveri, utplyndring, svik og griskhet. Under ærgjerrighet kom stolthet og ødselhet. Avind sto på toppen av ondskap, misunnelse og hat. Og umåtehold sto foran en lang rekke av fryktelige forbrytelser som vellyst, hor, forfallenhet til dyriske lidenskaper etc. Da jeg så dette, ble jeg fylt med en usigelig angst, og jeg utbrøt: "Hvem kan bli frelst? Hvem vil kunne stå rettferdiggjort for Gud? Hvem har klær uten flekker? Hvem er ulastelig i en ren og hellig Guds øyne?" rett

(447)Mens den Hellige på tronen langsomt snudde bladene i dagboken, og hans øyne et øyeblikk stanset ved den enkelte, syntes hans blikk å brenne seg inn i selve deres sjel. I samme øyeblikk kom hvert ord og hver handling i deres liv til å stå for dem så klart som om de var skrevet med ildbokstaver. De ble grepet av en skjelvende angst, og deres ansikter bleknet. Da de først sto foran tronen, vitnet deres utseende om sløv likegyldighet. Men hvor forandret deres utseende nå er blitt! Følelsen av trygghet er borte, og en ubeskrivelig redsel har trådt i stedet. Hver eneste sjel frykter for at den skal bli funnet blant dem som er for lette. Hvert øye er festet på ham som sitter på tronen, og mens hans høytidelige, ransakende blikk glir over forsamlingen, skjelver hjertene. For de føler seg selvfordømt, uten at et ord blir sagt. Med sjeleangst erklærer hver enkelt sin egen skyld og innser med fryktelig livaktighet at han, fordi han syndet, har forkastet den kostelige gaven i det evige liv. rett

(447)De gjør jorden unyttig
En klasse mennesker var innført som slike som gjør jorden unyttig. Mens det gjennomtrengende blikket fra den guddommelige dommer hvilte på dem, ble deres unnlatelsessynder tydelig åpenbart. Med bleke, skjelvende lepper innrømmet de at de hadde vært forrædere i sitt hellige tillitsverv. De hadde fått advarsler og privilegier, men de hadde ikke gitt akt på dem og heller ikke gjort bruk av dem. Nå innså de at de hadde gått for vidt i å påberope seg Guds miskunn. Riktignok hadde de ikke slike bekjennelser å komme med som de nederdrektige og sjofle. Men på samme måte som fikentreet var de under forbannelse fordi de ikke bar frukt, fordi de ikke hadde brukt de talentene som var betrodd dem. rett

(447)Denne klassen hadde gjort selvet til det største og bare arbeidet for egennyttige interesser. De var ikke rike i Gud, for de hadde ikke etterkommet hans krav til dem. Enda de bekjente seg til å være Kristi tjenere, brakte de ikke noen sjeler til ham. Hadde Guds sak vært avhengig av deres anstrengelser, ville den ha gått til grunne, for de holdt ikke bare de midlene tilbake som Gud hadde lånt dem, men de holdt også seg selv tilbake. Nå kunne de innse og føle at de, da de inntok et standpunkt uten ansvar for Guds verk og hans sak, hadde stilt seg på den venstre siden. De hadde hatt anledningen, men ville ikke utføre den oppgaven de kunne ha utført. rett

(448)Navnene på alle dem som bekjenner seg til sannheten, ble nevnt. Noen ble irettesatt for sin vantro, andre for å ha vært late tjenere. De hadde latt andre utføre arbeidet i Herrens vingård og bære de tyngste ansvarene, mens de på en selvisk måte tjente sine egne verdslige interesser. Hadde de utviklet de evner Gud hadde gitt dem, kunne de ha blitt pålitelige menn til å bære byrder og ha arbeidet for Mesterens interesser. Dommeren uttalte: "Alle vil bli rettferdiggjort ved sin tro og dømt etter sine gjerninger." Hvor levende deres forsømmelse nå trådte frem, og hvor vis Guds planlegging var når han ga enhver et arbeid å utføre for å fremme saken og frelse sine medmennesker. Hver enkelt skulle åpenbare en levende tro i sin familie og i sitt nabolag ved å vise vennlighet mot fattige, ha medfølelse med de trengende, ta del i misjonsarbeid og ved å støtte Guds sak med sine midler. Men Guds forbannelse hvilte over dem, slik den gjorde over Meros, for det de ikke hadde gjort. De hadde elsket det arbeid som ville bringe den største fordelen her i livet. Og overfor deres navn i himmelens dagbok, der deres gode gjerninger skulle ha stått, var det et sørgelig tomrom. rett

(448)Funnet for lette
De ordene som ble uttalt til disse, var umåtelig høytidelige: "Dere er veid på vektskålen og funnet for lette. Dere har forsømt åndelig ansvar på grunn av travelhet med verdslige ting, mens nettopp den betrodde stillingen dere hadde, gjorde det nødvendig at dere skulle ha mer enn menneskelig visdom og mer enn menneskelig skjønnsomhet. Slikt behøver dere for å kunne utføre endog den mekaniske del av deres arbeid. Og når dere skilte Gud og hans ære fra deres gjøremål, vendte dere dere vekk fra hans velsignelse." rett

(448)Deretter ble dette spørsmålet stilt: "Hvorfor har dere ikke vasket deres kjortler og gjort dem hvite i lammets blod? Gud sendte sin Sønn til verden ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Min kjærlighet til dere har vært mer selvfornektende enn en mors kjærlighet. For å utslette deres mørke synderegister og holde frelsens kalk til deres lepper led jeg korsdøden og bar vekten og forbannelsen av deres skyld. Dødens pinsler og redslene ved gravens mørke gikk jeg igjennom for å kunne overvinne ham som hadde dødens velde, lukke fengselet opp og åpne livsens porter for dere. Jeg gikk gjennom skam og sjelekamp fordi jeg elsket dere med en evig kjærlighet og ønsket å bringe mine gjenstridige, villfarende får tilbake til Guds paradis, til livsens tre. Det liv i lykke som jeg kjøpte til dere for en slik pris, har dere ikke tatt hensyn til. Skam, ringeakt og vanære, slik som deres Mester bar for dere, har dere søkt å unngå. Han døde for å gjøre disse privilegier tilgjengelige for dere, men de er ikke blitt påskjønnet. Dere ville ikke ha del i hans lidelser, og nå kan dere ikke ha del med ham i hans herlighet." Så ble disse alvorlige ordene uttalt: "La dem som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!" Åp. 22, 11. Så ble boken lukket, og kappen falt av ham som satt på tronen, og åpenbarte Guds Sønns forferdelige majestet. rett

(449)Med dette forsvant synet, og jeg var fremdeles på jorden, usigelig takknemlig for at Guds dag enda ikke var kommet, og at det ennå blir tilbudt oss en dyrebar prøvetid der vi kan berede oss for evigheten. rett

(449)

Hver times gjerning blir gjennomgått hos Gud og betegnet som troskap eller utroskap. Beretningen om bortkastede øyeblikk og unyttede anledninger må vi møte når retten blir satt, bøkene blir åpnet og enhver blir dømt etter det som står skrevet i bøkene. Egenkjærlighet, misunnelse, stolthet, dovenskap eller hvilken som helst synd som blir næret i hjertet, vil lukke et menneske ute fra himmelens salighet. Dere er "tjenere under den som I så lyder". - 1880. bind 4, side 453. rett

neste kapitel