| Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 1. Fra side 11. Fra side i den engelske utgave. |
(11)Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høye murtinder. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Sef. 1, 14-17. rett (11)På den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.” Sef. 1, 12. Tenk etter og gå i deg selv, du folk som ikke blues, før Guds råd føder - som agner farer dagen fram - før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder! Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.” Sef. 2, 1-3. rett (11)Vi er nær tidens avslutning. Det er blitt vist meg at Guds gjengjeldende straffedommer allerede er i landet. Herren har gitt advarsel om de begivenheter som snart skal finne sted. Det skinner lys fra hans Ord, men ennå dekker mørke jorden, og dunkelhet folkene. "Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, . . . og de skal ingenlunde unnfly." 1 Tess. 5, 3. rett (11)Det er vår plikt å spørre om årsaken til dette fryktelige mørke, for at vi kan unngå den kurs som menneskene har fulgt og som har brakt dem i så stor villfarelse. Gud har gitt verden anledning til å lære og kjenne Guds vilje og å lyde ham. Han har i sitt Ord gitt dem sannhetens lys. Han har sendt dem advarsel, råd og formaning. Men bare få vil lyde hans røst. På samme måte som jødefolket er de fleste selv blant bekjennende kristne stolte av sine opphøyde fortrinn, men de gir ikke Gud noe igjen for hans store velsignelser. I uendelig nåde er et siste advarselsbudskap blitt sendt ut til verden - et budskap som forkynner at Kristus står for døren, og som retter oppmerksomheten mot Guds overtrådte lov. Men på samme måte som menneskene før syndfloden foraktet og forkastet Noahs budskap, slik vil de forlystelsessyke i vår tid forkaste det budskap Guds trofaste tjenere forkynner i dag. Verden fortsetter sin rutinemessige kretsgang, nå som alltid opptatt med sine forretninger og sine fornøyelser, mens Guds vrede er ferdig til å hjemsøke dem som overtrer hans lov. rett (12)Vær på vakt (12)Som et folk bekjenner vi oss til å ha sannheten fremfor alle andre folk på jorden. Men da bør også vårt liv og vår karakter være i overensstemmelse med en slik tro. Vi står rett foran den dag da de rettferdige skal bli knyttet sammen som dyrebare kornnek til den himmelske laden, mens de ugudelige på samme måte som ugresset skal bli samlet sammen til ilden på den siste store dag. Men la hveten og ugresset "vokse sammen inntil høsten”. rett (12)Når de rettferdige utfører livets daglige plikter, vil de helt til det siste komme i forbindelse med de ugudelige. Lysets barn er spredt omkring blant mørkets barn, for at alle skal kunne se motsetningen. På denne måten skal Guds barn "forkynne hans dyder som kalte eder fra mørket til sitt underfulle lys". 1 Pet. 2, 9. Den guddommelige kjærlighet som gløder i hjertet, den kristelige harmoni som blir åpenbart i deres liv, vil for verdens mennesker være som et glimt av himmelen for at de skal kunne se og vurdere dens høye verdi. rett (12)Like tiltrekker like. De som drikker av den samme velsignelsen. kilde, vil slutte seg nærmere sammen. Sannheten, som bor i de troendes hjerter, vil føre til en velsignet og lykkelig sammensmelting. På den måten vil Kristi bønn om at hans disipler måtte bli ett liksom han var ett med Faderen, bli besvart. En slik enhet vil ethvert virkelig omvendt hjerte søke å nå opp til. rett (13)Blant de ugudelige vil det råde en falsk harmoni som bare delvis skjuler en stadig disharmoni. De er nok enige når det gjelder motstand mot Guds vilje og hans sannhet, men i alle andre retninger er de splittet av hat, kappestrid, avind og dødelig kamp. rett (13)Det rene og det verdiløse metallet er nå blandet sammen på en slik måte at bare den evige Gud med sitt skarptseende øye med sikkerhet kan skjelne mellom dem. Men hellighetens og sannhetens moralske magnet vil trekke til seg det rene metallet, mens den støter vekk det verdiløse og falske. rett (13)En falsk trygghet (13)Hvor slående disse ord beskriver menighetens nåværende tilstand: "Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken." Advarselsbudskaper diktert av den Hellige Ånd, blir båret fram av Guds tjenere som påpeker karaktermangler hos de villfarne. Men de sier: "Dette gjelder ikke mitt tilfelle. Jeg vil ikke ta imot det budskap du bringer. Jeg gjør det beste jeg kan. Jeg tror sannheten." rett (13)Den onde tjener som sier i sitt hjerte: "Min Herre gir seg tid" (Matt. 24,48), bekjenner seg til å vente på Kristus. Han er en "tjener", tilsynelatende opptatt med å tjene Gud, mens han i sitt hjerte har gitt etter for Satan. Han fornekter ikke åpenlyst sannheten, slik som spotteren, men i sitt liv åpenbarer han hjertets innstilling - at Herrens komme trekker ut. Selvsikkerheten gjør ham likegyldig overfor de evige interesser. Han godkjenner verdens handlemåte og gjør seg til ett med dens sedvaner og skikker. Egennytte, verdslig stolthet og ærgjerrighet er fremherskende. Av frykt for at hans brødre skal komme til å stå høyere enn han selv, begynner han å nedsette deres anstrengelser og dra deres beveggrunner i tvil. På den måten slår han sine medtjenere. Etter hvert som han kommer bort fra Guds folk, slutter han seg mer og mer til de ugudelige. Han "eter og drikker med drankerne" (Matt. 24, 49), slår seg sammen med de verdslige og tar del i deres ånd. På den måten blir han dysset inn i en kjødelig trygghet og blir overveldet av glemsomhet, likegyldighet og sløvhet. rett (14)Selve begynnelsen til ondet var forsømmelse av årvåkenhet og bønn. Deretter kom forsømmelse av andre religiøse plikter, og på den måten ble veien beredt for alle de synder som fulgte etter. Enhver kristen kommer til å bli angrepet av tillokkelsene i denne verden, av krav fra den kjødelige natur og av direkte fristelser fra Satan. Ingen kan føle seg sikker. Hvilken erfaring vi enn tidligere måtte ha hatt, og hvilken høy stilling vi enn måtte innta, så trenger vi til å våke og be uten opphør. Vi må daglig beherskes av Guds Ånd, ellers vil Satan herske over oss. rett (14)En høytidelig advarsel (14)Satan arbeider med en aldri sviktende iver og største energi for å dra Kristi bekjennende etterfølgere inn i sine rekker. Han virker "med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt". 2 Tess. 2, 10. Men Satan er ikke den eneste arbeider som støtter mørkets rike. Enhver som oppmuntrer til synd, er en frister. Enhver som etterligner den store forfører, blir hans hjelper. De som bruker sin innflytelse til å støtte en ond gjerning, utfører i virkeligheten trellearbeid for ham. rett (14)Handlinger åpenbarer prinsipper og motiver. Den frukt som viser seg hos mange som bekjenner seg til å være planter i Herrens vingård, viser seg bare å være torner og tistler. Kan hende en hel menighet godkjenner noen av sine medlemmers feilaktige handlemåte, men en slik godkjenning er ikke noe bevis for at det feilaktige er riktig. Man kan ikke få vindruer av tornebusker. rett (14)Dersom noen som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet, kunne forstå sin virkelige stilling, ville de oppgi håpet om Guds nåde. De har med hele sin innflytelse stått sannheten imot, de har stått i strid mot advarselens røst, i strid mot Guds folk. De har utrettet Satans verk. Mange er blitt så forblindet av hans forførelser at de aldri kommer til å overvinne det. Et slikt frafall kan ikke finne sted uten å føre til at mange sjeler går fortapt. rett (15)Menigheten har fått advarsel på advarsel. Guds folks plikter og farer er tydelig blitt åpenbart. Men det verdslige element har vist seg å være for sterkt for dem. Vaner, skikker og moter som leder sjelen vekk fra Gud, har i årevis vunnet terreng til tross for den Hellige Ånds advarsler og overtalelser, inntil deres veier til sist er blitt rette i deres egne øyne, slik at de bare med vanskelighet kan høre Åndens stemme. Ingen kan si hvor langt han vil kunne gå i synd når han først har overgitt seg i den store forførers vold. Satan for inn i Judas Iskariot og fikk ham til å forråde sin Herre. Satan fikk Ananias og Saffira til å lyve mot den Hellige Ånd. De som ikke helt har overgitt seg til Gud, kan bli ledet til å gjøre Satans gjerning, mens de roser seg av å være i Kristi tjeneste. rett (15)Brødre og søstre, jeg formaner dere: "Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!" For å kunne holde den kristne kjærlighets varme og renhet ved like er det nødvendig med en stadig ny forsyning a, Kristi nåde. Har dere gjort bruk av ethvert middel til "at eders kjærlighet ennå må bli alt rikere og rikere" "for at I må kunne dømme om de forskjellige ting" og bli "fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.”? 2 Kor. 13,5; Fil. 1,9-11. rett (15)Mange som burde ha holdt fast på rettferdighet og sannhet, har gitt til kjenne en svakhet og ubesluttsomhet som har oppmuntret Satan til angrep. De som ikke vokser i nåden, de som ikke søker å nå det høyeste guddommelige mål, vil bli overvunnet. rett (15)Hva menigheten behøver (15)Menigheten er satt sammen av ufullkomne, feilende menn og kvinner, som trenger til en stadig utøvelse av broderkjærlighet og overbærenhet. Men det har vært en lang periode med alminnelig lunkenhet. En verdslig ånd i menigheten er blitt etterfulgt av antipati, dømmesyke, hat, stridigheter og ugudelighet. rett (15)Dersom det var mindre preken av menn som er vanhellige i hjerte og liv, og hvis det ble brukt mer tid til å ydmyke sjelen for Gud, kunne det være håp om at Herren ville komme til hjelp og lege deres frafall. Frukten av den senere tids preken er ofte en falsk trygghet. Slike som har hatt så lite virkelig forbindelse med Gud som tilfellet er med noen av våre predikanter, kan ikke på en klok måte lede. betydningsfulle interesser innenfor Guds sak. Å betro virksomheten tiI slike menn er som å sette barn til å styre store skip til sjøs. De som helt og fullt mangler himmelsk visdom, de som er blottet for Guds ledende kraft, er ikke kompetente til å styre evangeliets skip mellom isfjell og stormer. Menigheten går gjennom mange alvorlige kamper, men mens den er i fare, vil mange overlate den i slike hender som bare vil forårsake dens forlis. Vi tenker nå en los om bord, for vi nærmer oss havnen. Som et folk burde vi være verdens lys. Men hvor mange er ikke dårlige jomfruer som ikke har olje sammen med sine lamper! Måtte all nådens Gud, som er rik på miskunnhet og full av forlatelse, forbarme seg over oss og frelse oss, slik at vi ikke skal omkomme sammen med de ugudelige. rett (16)I denne kampens og prøvelsens tid trenger vi all den støtte og trøst som vi kan få ved å holde oss til riktige prinsipper, trøst vi kan hente fra en fast religiøs overbevisning, fra en stadig forsikring om Kristi kjærlighet og fra en rik erfaring i det som hører Gud til. Den fulle modenhet som menn og kvinner i Kristus Jesus oppnår Vi bare som en følge av en stadig vekst i nåden. rett (16)Å, hva kan jeg si for å åpne blinde øyne og opplyse den åndelige forstand! Synden må korsfestes. En fullstendig moralsk fornyelse må gjennomføres ved den Hellige Ånd. Vi må eie Guds kjærlighet sammen med .en levende, blivende tro. Dette er gullet som er lutret i ilden. Det kan vi bare få hos Kristus. Enhver oppriktig og alvorlig søkende skal få del i den guddommelige natur. Hans sjel vil bli fylt med en sterk lengsel etter å kjenne fylden av den kjærlighet som overgår all kunnskap. Og etter hvert som han gjør fremgang i det guddommelige liv, vil han bli bedre i stand til å fatte de opphøyde, foredlende sannheter i Guds Ord, inntil han blir forvandlet ved beskuelse og blir i stand til å gjenstråle sin Gjenløsers lignelse. rett |