| Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 11. Fra side 59. Fra side i den engelske utgave. |
(59)Hva kan jeg si til dere, mine brødre, som skal kunne vekke dere opp fra deres kjødelige trygghet? Det er blitt vist meg de farer dere kommer til å møte. Det finnes både troende og vantro i menigheten. Kristus fremstiller disse to klasser i sin lignelse om vintreet og grenene. Han formaner sine etterfølgere: Bli i meg, så blir jeg i eder! Liksom grenen ikke kall bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg. Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten meg kan I intet gjøre." Joh. 15, 4. 5. rett (59)Det er stor forskjell på en foregitt forening og en virkelig forbindelse med Kristus ved troen. Ved å bekjenne sannheten kommer mennesker inn i menigheten, men dette er ikke noe bevis for at de har en levende forbindelse med det levende vintre. Det er gitt oss en regel, og etter den kan man skjelne den sanne disippelen fra dem som påstår at de følger Kristus, men som ikke har troen på ham. Den ene klassen bærer frukt, den andre ikke. Den ene blir ofte behandlet med Guds gartnerkniv for at den skal bære mer frukt. Den andre vil om ikke lenge bli skilt fra det levende vintre som visne grener. rett (59)Jeg er dypt bekymret for at vårt folk må kunne bevare det levende vitnesbyrdet iblant seg, og at menigheten må bli bevart ren fra det vantroende element. Kan vi tenke oss noe bedre og inderligere forhold til Kristus enn det vi finner i disse ordene: "Jeg er vintreet, I er grenene"? Fibrene i grenen er nesten nøyaktig lik dem vi finner i stammen. Overføringen av liv, styrke og fruktbarhet fra stammen til grenene foregår stadig og uhindret. Røttene sender sin næring gjennom grenene. Slik er den sanne troendes forhold til Kristus. Han blir i Kristus og drar sin næring fra ham. rett (59)Dette åndelige forhold kan bare bli opprettet når vi utøver personlig tro. Denne tro må fra vår side være uttrykk for den høyeste kjærlighet, en fullkommen tillit og en hel og full hengivenhet. Vår vilje må helt gi etter for Guds vilje, våre følelser, ønsker og interesser så vel som vår ære må gå opp i Kristi rikes fremgang og i hans saks ære, mens vi hele tiden tar imot nåde fra ham, og Kristus tar imot takknemlighet fra oss. rett (60)Når denne inderlige forbindelsen og dette fellesskapet blir opprettet, blir våre synder lagt på Kristus, og hans rettferdighet blir tilregnet oss. Han ble gjort til synd for oss for at vi skulle bli gjort til Guds rettferdighet i ham. Gjennom ham har vi adgang til Gud. Vi blir antatt i den Elskede. Enhver som ved ord eller handling skader en troende, sårer på den måten Jesus. Enhver som gir en disippel et glass kaldt vann, fordi han er et Guds barn, vil av Kristus bli betraktet som en som gir det til ham. rett (60)Det var da Kristus sto i ferd med å skulle ta avskjed med disiplene at han ga dem det vakre sinnbilde på sitt forhold til de troende. Han hadde fremstilt for dem det inderlige samfunnet med ham som kunne sette dem i stand til å holde det åndelige liv ved like, når han ikke lenger skulle være synlig iblant dem. For å innprente dette i deres sinn ga han dem vintreet som det slående og mest passende symbol. Jødene hadde alltid betraktet vintreet som den edleste blant alle planter, og som et symbol på alt som var kraftig, ypperlig og fruktbart. Det var som om vår Herre ville si: "Vintreet, som dere verdsetter så høyt, er et symbol. Jeg er virkeligheten. Jeg er det sanne vintre. Som et folk verdsetter dere vintreet. Som syndere burde dere verdsette meg høyere enn alle jordiske ting. Grenen kan ikke leve dersom den blir skilt fra vintreet. Heller ikke kan dere leve dersom dere ikke blir i meg. . . ." rett (60)Velg de rette omgivelser for hjemmet (60)Foreldre med sine familier strømmer inn til byene fordi de innbiller seg at det er lettere å skaffe sitt levebrød der enn på landet. Barna, som ikke har noe å gjøre når de ikke er på skolen, får den utdannelsen som gaten kan gi dem. Fra dårlige kamerater tilegner de seg vaner som fører til et lastefullt og utsvevende liv. Foreldrene ser alt dette, men det krever et offer fra deres side å rette på villfarelsen, og så blir de hvor de er inntil Satan får fullt herredømme over barna deres. Det ville være bedre for dem å ofre ethvert verdslig hensyn enn å la de dyrebare sjeler som er overlatt i deres varetekt, komme i fare. De kommer til å bli utsatt for fristelser, og de bør opplæres til å møte disse. Men det er deres plikt å avskjære enhver innflytelse, bryte enhver vane og rive over ethvert bånd som kan hindre dem fra en fullstendig fri, åpen og helhjertet overgivelse av dem selv og deres familie til Gud. rett (61)Istedenfor å slå dere ned i en tettbefolket by, bør dere søke til et eller annet tilbaketrukkent sted der deres barn så vidt mulig er beskyttet mot fristelse, og der bør dere oppdra og utdanne dem til å gjøre nytte. Profeten Esekiel regner opp en del årsaker som førte til Sodomas synd og ødeleggelse: .Overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke." Esek. 16,49. Alle som vil unngå Sodomas skjebne, må holde seg borte fra den handlemåte som førte Guds straffedom over denne ugudelige byen. rett (61)Mine brødre, dere setter dere selv ut over Guds helligste krav når dere forsømmer å hellige dere selv og deres barn til ham. Mange av dere hviler i en falsk trygghet og er opptatt med egennyttige interesser og føler dere tiltrukket av jordiske skatter. Dere frykter ikke for ondt. All fare syntes å være langt borte. Dere kommer til å bli bedratt og skuffet og komme i evig ulykke dersom dere ikke med anger og dyp ydmykelse våkner opp og omvender dere til Gud. rett (61)Gang på gang har røsten fra himmelen talt til dere. Vil dere lyde denne røst? Vil dere gi akt på rådet fra det sanndru vitne om å søke etter det gull som er prøvd i ilden, de hvite klær og øyensalven? Gullet er tro og kjærlighet, de hvite klær er Kristi rettferdighet, og øyensalven er den åndelige dømmekraft som vil sette dere i stand til å se Satans kunstgrep og unngå dem, til å oppdage synden og få avsky for den, og til å se sannheten og lyde den. rett (61)Den dødelige dvaletilstand som rådet i verden, lammer deres sanser. Synden syntes ikke lenger å være frastøtende, fordi dere er blitt blindet av Satan. Guds straffedommer blir snart utgytt over jorden. .Fly for ditt livs skyld," lyder advarselen fra Guds engel. l Mos. 19, 17. Det høres også andre stemmer: "Bli ikke forskrekket! Det er ingen grunn til særlig uro." De sorgløse i Sion roper: "Fred og trygghet," mens himmelen erklærer at en hastig ødeleggelse holder på å ramme overtrederen. De unge, de lettsindige og de forlystelsessyke betrakter disse advarsler som tomme fabler og vender seg bort fra dem med en spøk. Foreldre er tilbøyelige til å mene at barna deres har omtrent rett i dette, og alle sover sorgløst videre. Slik var det da den gamle verden ble ødelagt, og da Sodoma og Gomorra ble fortært av ild. Natten før disse byene på sletten ble ødelagt, turet de fram i vellyst. Lot ble gjort narr av for sin frykt og sine advarsler. Men det var disse spotterne som omkom i flammene. Denne selvsamme natt ble nådens dør for evig lukket for de ugudelige, sorgløse innbyggerne i Sodoma. rett (62)Det er Gud som holder sjelenes skjebne i sin hånd. Han vil ikke alltid la seg spotte. Han vil ikke alltid være gjenstand for spøk. Hans straffedommer er allerede i landet. Voldsomme og fryktelige stormer etterlater ødeleggelse og død i sine spor. Fortærende branner legger skoger og tettbefolkede byer i ruiner. Storm og skibbrudd venter dem som reiser ut på dypet. Uhell og ulykke truer alle som reiser på land. Orkaner, jordskjelv, sverd og hungersnød følger i hurtig rekkefølge. Og likevel blir menneskehjertene forherdet. De erkjenner ikke Guds advarende røst. De vil ikke fly til den eneste tilflukt for den kommende storm. rett (62)Mange som er blitt satt på Sions murer for med ørneblikk å holde utkikk etter den kommende fare, og å heve advarselens røst, er selv falt i søvn. Nettopp de som burde være mest aktive og våkne i denne farens stund, forsømmer sine plikter og gjør seg skyldig i sjelers blod. (62)Du har forsømt å gi dine barn den oppmerksomhet og oppmuntring de trenger. Du har ikke bundet dem til ditt hjerte med kjærlighetens ømmeste bånd. Din forretning legger sterkt beslag på din tid og dine krefter og gjør at du forsømmer dine hjemlige plikter. Men du er blitt så innforlivet med denne byrden at du ville betrakte det som et stort offer å måtte legge den ned. Likevel ville det fremme din åndelige interesse og dine barns lykke og moral dersom du kunne gjøre det. Det ville være godt for deg om du kunne legge dine besværlige bekymringer til side og finne et tilfluktssted på landet der det ikke er så sterk innflytelse til å forderve de unges moral. Det er sant at du heller ikke ute på landet ville være fri for besvær og forviklende bekymringer, men du kan der unngå mange onder og lukke døren til for den flom av fristelser som truer med å overvelde dine barns sinn. De trenger til arbeid og avveksling. Ensformigheten i hjemmet gjør at de blir urolige og hvileløse. De er blitt vant med å ha omgang med lastefulle gutter i byen, og de får på den måten den oppdragelse gaten kan gi. - 1876 – ”Testimonies”, IV, side 35 rett |