Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 14. Fra side 79.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Kristelig vekst

Det er blitt åpenbart for meg at de som har kjennskap til sannheten og likevel lar alle sine krefter bli oppslukt av verdslige interesser, er utro. De lar ikke sannhetens lys skinne for andre ved sine gode gjerninger. De vier nesten alle sine evner til å bli drevne, dyktige verdens mennesker. De glemmer at Gud ga dem deres talenter for at de skulle brukes til å fremme hans sak. Dersom de var tro i sine plikter, ville resultatet bli en stor sjelehøst for Mesteren. Men mange går fortapt ved deres forsømmelse.

Gud oppfordrer dem som kjenner hans vilje, til å bli ordets gjørere. Svakhet, halvhjertethet og ubestemthet ansporer Satan til angrep, og de som tillater disse trekk å vokse, vil hjelpeløst bli oppslukt av fristelsens svulmende bølger. Det kreves av enhver som bekjenner Kristi navn, at han skal vokse opp til full modenhet i Kristus, den kristnes levende hode,

Vi trenger alle sammen en veileder gjennom de trange steder i livet, på samme måte som sjømannen trenger en los gjennom brenningene eller opp langs den klippefulle kysten. Og hvor kan vi finne en slik veileder? Kjære brødre, vi vil vise dere hen til Bibelen. Inspirert av Gud og skrevet av hellige menn peker den med stor klarhet og nøyaktighet både på de gamles og de unges plikter. Den løfter sinnet, mildner hjertet og gir glede og hellig fryd i ånden. Bibelen fremstiller et fullkomment ideal for karakteren. Den er en ufeilbar rettleder under alle forhold helt til avslutningen av vår livsferd. Gjør den til deres rådgiver, til rettesnor for deres daglige liv.

Ethvert nådens middel bør vi utnytte med flid for at Guds kjærlighet mer og mer må kunne råde i sjelen, "for at I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, fylt med rettferdighets frukt”. Fil. 1, 10. Il. Deres kristenliv må ta sterke og kraftige former. Dere kan nå det høye idealet som er fremstilt for dere i Skriften, og dere må nå det dersom dere ønsker å være Guds barn.

Dere kan ikke stå stille. Det må enten være fremgang eller tilbakegang. Dere må ha åndelig kunnskap for at dere "må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, . . . for at I kan fylles til all Guds fylde". Ef. 3, 18, 19.

Mange som har en forstandsmessig kunnskap om sannheten og som kan forsvare den med argumenter, gjør ikke noe for å oppbygge Kristi rike. Vi treffer dem fra tid til annen, men de bærer ikke noe nytt vitnesbyrd om personlig erfaring i kristenliver. De forteller ikke om noen nye seire i den hellige krig. Istedenfor dette legger man merke til den samme gamle leksen, de samme vendinger i bønn og formaning. Bønnene deres har ingen ny klang. De gir ikke uttrykk for en større forståelse av de tingene som hører Gud til, ingen mer alvorlig og levende tro.

Slike mennesker er ikke levende planter i Herrens hage. De produserer ikke noen nye, friske skudd eller nye blader, ingen takknemlighetens vellukt i et hellig liv. De er ikke kristne som vokser. Deres synspunkter og planer er begrenset, og det foregår ingen utvidelse av ånden, ingen verdifulle tillegg til de skatter som kommer inn under den kristelige erkjennelse. Evnene deres er ikke blitt ansport i den retning. De har ikke lært å se på mennesker og forhold slik som Gud ser på dem, og i mange tilfelle har vanhellig sympati skadet sjeler og i høy grad forkrøplet Guds sak. Den åndelige tilstanden som råder, er fryktelig. Mange lever et formelt kristenliv og påstår at deres synder er forlatt, men på samme tid er de likså blottet for kjennskap til Kristus som synderen er.

Ingen grense for utvikling
Brødre, vil dere ha en innskrenket kristelig vekst, eller vil dere gjøre sunn fremgang i det guddommelige liv? Hvor det er åndelig sunnhet, er det vekst. Et Guds barn vokser opp til mannens og kvinnens fulle vekst i Kristus. Det er ingen grense for dets utvikling. Når Guds kjærlighet er et levende prinsipp i sjelen, blir det ingen trangsynte, innskrenkede meninger. Da blir det kjærlighet og troskap i advarsler og tilrettevisning. Da blir det alvorlig arbeid og villighet til å bære byrder og ta på seg ansvar.

Det er noen som ikke er villige til å utføre selvfornektende arbeid. De viser en virkelig utålmodighet når de blir bedt om å ta på seg et eller annet ansvar. "Hva nytte er det i mer kunnskap og erfaring?" sier de. Dette forklarer det hele. De føler at de er rike "og har overflod og fattes intet”, mens Herren sier at de er usle og ynkelige og fattige og blinde og nakne. Til disse sier det sanndru vitne: "Så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se!" Åp. 3, 17. 18. Nettopp din selvtilfredshet viser at du trenger til alt. Du er åndelig syk og trenger til Jesus som din lege.

I Skriften ligger tusener av sannhetsperler, som er skjult for den som bare gransker overflatisk. Sannhetens gruve blir aldri tømt. Jo mer dere ransaker Skriftene med ydmyke hjerter, desto større vil deres interesse bli, og desto mer vil dere føle trang til å utbryte med Paulus: 0 dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!. Rom. 11, 33.

Hver dag burde dere lære noe nytt i Skriften. Ransak den som om dere søkte etter skjulte skatter, for den inneholder det evige livs ord. Be om visdom og forstand til å fatte disse hellige skrifter. Dersom dere vil gjøre dette, ville dere finne nye, herlige ting i Guds Ord. Dere ville komme til å føle at dere hadde fått nytt og dyrebart lys angående emner som har forbindelse med sannheten, og Skriften ville stadig få en større verdi etter deres vurdering.

"Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast " Sef. l, 14. Jesus sier: "Se, jeg kommer snart.” Vi bør alltid ha disse ord i tanke, og vi bør leve som om vi i sannhet tror at Herrens komme er nær og at vi er pilegrimer og fremmede på jorden. De vitale krefter i Guds menighet må settes i virksomhet med selvfornyelsens store mål for øye. Hvert medlem må være et aktivt redskap for Gud. "For ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd. Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk, I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden." Ef. 2, 18-22. Dette er et særskilt verk som må foregå i harmoni, i Åndens enhet og i fredens bånd. Det må ikke bli gitt rom for kritikk, tvil og vantro. . . .

Avbryt lysten til det jordiske
Brødre, deres plikt, lykke og fremtidige brukbarhet og endelige frelse krever av dere at dere skjærer av de slyngtrådene som binder deres sinn til noe som helst som er jordisk og forkrenkelig. Det finnes en vanhellig sympati som i sitt vesen er knyttet til en sykelig, sentimental kjærlighet, og som er jordisk, sanselig, For noen iblant dere vil det koste mer enn en svak anstrengelse å overvinne denne og forandre deres livsførsel. For dere har ikke satt dere i forbindelse med ham som er Israels styrke, og alle de evner dere har, er blitt svekket. Nå blir dere tydelig oppfordret til flittig å bruke ethvert nådens middel for at deres karakter kan bli forvandlet og dere kan vokse opp til manns fulle modenhet i Kristus Jesus

Vi har store seire å vinne, og vi har en himmel å tape dersom vi ikke vinner disse seire. Det kjødelige hjerte må korsfestes, for dets tilbøyelighet fører til moralsk fordervelse, og enden på det er døden. Ikke noe utenom evangeliets livgivende innflytelse kan hjelpe sjelen. Be om at den Hellige Ånds mektige krefter med all sin livgivende, styrkende og forvandlende evne må falle som et elektrisk støt å den spedalske sjel og få hver nerve til å bli gjennomstrømmet av nytt liv og helbrede mennesket fra dets døde, jordiske, sanselige tilstand og gi det åndelig helse. på den måten får dere del i guddommelig natur, når dere unnflyr fordervelsen som er i verden og som skyldes det ondes begjær. Og deres sjeler vil da gjenspeile hildet av ham ved hvis sår dere har fått legedom.
-----------------

Kristus sier: "I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder." Joh. 15, 14. Det er denne betingelsen som ble stilt. Det er den prøven som bestemmer menneskenes karakter. Følelser er ofte bedragerske, og indre stemninger er ikke å stole på som veivisere, fordi de skifter og blir påvirket av ytre omstendigheter. Mange blir ført vill ved å gi etter for følelsesmessige inntrykk. Det avgjørende er: Hva utretta du for Kristus? Hvilke oppofrelser gjør du? Hvilke seire vinner du? En egenkjærlig ånd beseiret, en fristelse til å forsømme plikten bekjempet, lidenskap underkuet, villig og glad lydighet mot Kristi vilje - dette er et langt større bevis på at du er et Guds barn enn en rykkvis fromhet og følelsesmessig gudsfrykt. - 1876. "Testimonies", IV, side 188.

neste kapitel