Kjærlighet mellom brødre

(93)Livet lærer oss disiplin. Her i verden møter en kristen uheldige innflytelser. Det vil inntreffe omstendigheter der tålmodigheten blir prøvd, og det er ved å møte disse i den rette ånd man utvikler de kristelige dyder. Dersom forurettelser og krenkelser blir båret med saktmodighet, dersom fornærmelige ord blir møtt med milde svar, og uvennlige handlinger med vennlighet, er dette et bevis på at Kristi Ånd hor i hjertet, at saften fra det levende vintre flyter inn i grenene. Her i livet er vi i Kristi skole, og her må vi lære å være saktmodige og ydmyke av hjertet. På den endelige regnskapsdagen skal vi da få se at alle de hindringer vi møter, alle vanskeligheter og ubehageligheter som vi blir kalt til å bære, er praktiske lekser under utøvelsen av kristelige prinsipper. Når de er vel overstått, vil de utvikle det kristelige preg i karakteren og gjøre at en kristen kan kjennes fremfor den verdslige. rett

(93)Vi må nå opp til et høyt ideal dersom vi ønsker å være Guds barn, edle, rene og ubesmittet. Og dersom vi ønsker å nå dette idealet, blir det nødvendig med en beskjæringsprosess. Hvordan skulle denne beskjæringen kunne foregå dersom vi ikke møtte noen vanskeligheter, dersom det ikke var noen hindringer vi måtte stige over, dersom det ikke var noe som stilte krav til vår tålmodighet og utholdenhet? Disse prøvelsene er ikke de minste velsignelser i vår erfaring. Hensikten med dem er å styrke oss med besluttsomhet til å ville nå fram. Istedenfor å tillate at de skal hindre, ødelegge og trykke oss ned, bør vi betrakte dem som Guds middel til å vinne avgjørende seier over selvet. rett

(93)Kristelig vekst
Karakteren vil bli prøvd. Dersom vi i sannhet er grener på det levende vintre, vil Kristus bli åpenbart i oss. Når vi da møter gnidninger og irritasjon, vil vi være tålmodige, vennlige, overbærende og glade. Dag etter dag og år etter år vil vi overvinne selve! og komme til å eie en edel heroisme. Det er den oppgaven som er lagt på oss. Men vi kan ikke fullføre den uten en stadig hjelp fra Jesus, uten en resolutt besluttsomhet, et urokkelig forsett, uopphørlig årvåkenhet og uavlatelig bønn. Enhver har en personlig kamp å kjempe. Enhver må bane seg selv vei gjennom strid og skuffelser. De som trekker seg unna kampen, går glipp av den kraft og glede som seieren gir. rett

(94)Ingen, ikke engang Gud, kan føre oss til himmelen Dersom vi ikke selv gjør den nødvendige anstrengelsen. Vi må prege vårt liv med vakre trekk. Vi må få vekk de ukjærlige trekkene som gjør at vi ikke ligner Jesus. Mens Gud virker i oss å ville og å utrette etter sitt velbehag, må vi arbeide i harmoni med ham. Kristi religion forvandler hjertet. Den gjør det verdsligsinnede menneske himmelsinnet. Under dens innflytelse blir det egoistiske menneske uselvisk, for dette er Kristi karakter. Den uærlige og renkefulle blir rettskaffen, slik at det blir naturlig for ham å gjøre mot andre det han vil at andre skal gjøre mot ham. Den ryggesløse blir forvandlet fra urenhet til renhet. Han danner seg korrekte vaner, og Kristi evangelium er for ham blitt en livsens lukt til liv. rett

(94)Nå mens prøvetiden varer, passer det seg ikke for den ene å felle dom over andre og mene at en selv er et mønstermenneske. Kristus er vårt mønster. Etterlign ham, og sett deres føtter i hans spor. Dere kan bekjenne dere til å tro hvert eneste punkt i den nærværende sannhet, men dersom dere ikke lever etter disse sannhetene, vil det ikke være til gagn for dere. rett

(94)Behandling av de feilende
Vi er ikke satt til å dømme andre. Det er ikke vår oppgave, men vi bør elske hverandre og be for hverandre. Når vi ser at noen farer vill fra sannheten, kan vi gråte over dem på samme måte som Kristus gråt over Jerusalem. La oss se hva vår himmelske Far sier i sitt Ord om dem som farer vill: .Om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet." Gal. 6, I. "Dersom noen iblant eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder.å Jak. 5, 19. 20. Hvilket stort misjonsarbeid dette er Hvor meget mer kristelig enn at arme, feilende mennesker alltid skal anklage og fordømme dem som ikke er slik de mener de skal være! De bør huske på at Jesus kjenner hver enkelt av oss, og at han har medynk med oss i våre skrøpeligheter. Han vet hva enhver av hans skapninger trenger, og han leser den skjulte, tause sorg i hvert hjerte. Dersom en av de små som han døde for, kommer til å lide skade, krever han den skyldige til ansvar. Jesus er den gode hyrde. Han har omhu for sine svake, syke, villfarne får. Han kjenner dem alle ved navn. Alt det som tilstøter ethvert får og ethvert lam i hans hjord, rører hans medfølende hjerte, og ropet om hjelp når hans øre. Profeten peker ut en av de største synder hos Israels hyrder med disse ord: "Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke legt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke oppsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. Og således ble de atspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de ble til føde for alle markens ville dyr og ble atspredt. Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høy og bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter etter den. Esek. 34, 4-6. rett

(95)Jesus har omsorg for hver enkelt, som om det ikke fantes flere enn denne ene på hele jordens overflate. Som Den guddommelige utfolder han en veldig kraft for vår skyld, mens han som vår Eldre Bror føler med oss i alle våre smerter. Himmelens majestet holdt seg ikke på avstand fra den fordervede, syndige menneskehet. Vi har ikke en yppersteprest som er så opphøyet at han ikke kan legge merke til oss eller ha medfølelse med oss, men en slik som er prøvd i alle ting på samme måte som vi, men uten synd. rett

(95)Overlat følgene til Gud
Hvor ganske annerledes er ikke denne ånd enn den følelse av likegyldighet og ringeakt som noen i . . . har lagt for dagen overfor J. og dem som er blitt påvirket av hans innflytelse! Dersom Guds forvandlende nåde noen gang har vært påkrevet, så er den påkrevet i denne menigheten. Ved å dømme og fordømme en bror har de tatt på seg å utøve en virksomhet som Gud aldri har lagt i deres hender. En hjertets hardhet, en kritikksyk, dømmende ånd som kunne tilintetgjøre personlighet og selvstendighet, er blitt vevd inn i deres kristelige erfaring, og de har mistet Kristi kjærlighet i sine hjerter. Skynd dere, brødre, å få alt dette vekk fra deres sjeler før det blir uttalt i himmelen, ”La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort!" Åp. 22, 11. rett

(96)Dere vil komme til å møte mange vanskeligheter i kristenlivet i forbindelse med menigheten, men gjør ikke altfor ivrige forsøk på å forme og danne deres brødre. Dersom dere ser at de ikke oppfyller de krav som blir stilt i Guds Ord, så fordøm dem ikke. Gjør ikke gjengjeld dersom de skulle irritere dere. Bevar deres sjeler fra å bli irritert dersom noe skulle bli sagt som kunne vekke forbitrelse. Dere ser mange ting hos andre som kunne syntes å være uriktige, og dere vil gjerne rette på disse feilene. I deres egen kraft begynner dere å arbeide på en reform, men dere gjør det ikke på den rette måten. For dem som feiler, må dere arbeide med et hjerte som er undertvunget og formildet ved Guds Ånd, og dere må være redskaper som Herren kan virke gjennom. rett

(96)Velt deres byrde på Jesus. Dere føler at Herren må gripe inn der Satan søker å vinne herredømmet over en sjel, men dere må i ydmykhet og saktmodighet gjøre alt det dere kan, og legge det innviklede arbeid og de sammenfiltrede saker i Guds hender. Følg de råd som blir gitt i hans Ord og overlat utfallet av saken til hans visdom. Når du har gjort alt du kan for å frelse din bror, kan du legge bekymring til side og stille og rolig utføre alle andre plikter som venter. Det er ikke lenger din sak, men Guds. rett

(96)Hugg ikke over den vanskelige knuten i utålmodighet, slik at du gjør saken håpløs. La Gud løse opp de innfiltrede trådene for deg. Han er klok nok til å ordne forviklingene i vårt liv. Han eier dyktighet og takt. Vi kan ikke alltid se hans planer, men vi må med tålmodighet vente på at de blir utviklet og ikke forstyrre og ødelegge dem. Han vil åpenbare dem for oss i sin egen velbehagelige tid. Streb etter enighet og jag etter kjærlighet og overensstemmelse med Kristus i alle ting. Han er kilden til enighet og styrke, men dere har ikke søkt etter kristelig enhet, for å kunne knytte hjertene sammen i kjærlighet. rett

(96)Det er et arbeid å utføre i menigheten og utenfor menigheten. "Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt." Joh. 15, 8. Den frukten vi bærer, er overfor verden det eneste beviset på hva slags tre det er. Dette er beviset på vårt disippelforhold. Dersom våre gjerninger er av en slik karakter at vi som grener på det levende vintre bærer fyldige klaser med dyrebar frukt, åpenbarer vi overfor verden Guds eget kjennetegn på at vi er hans sønner og døtre. Vi er levende brev som er kjent og lest av alle mennesker. . rett

(96)Men jeg er redd for at dere vil unnlate å gjøre den gjerning som dere må utføre for å kunne innhente det som er blitt forsømt i fortiden, og bli levende, fruktbærende grener. Dersom dere gjør det Gud ønsker dere skal gjøre, vil hans velsignelse komme inn i menigheten. Ennå har dere ikke vært ydmyke nok til å gjøre et grundig arbeid og oppfylle Guds Ånds ønske. Dere har rettferdiggjort dere selv og behaget dere selv, forsvart dere selv der dere skulle ha vært ydmyke, angerfulle og omvendt dere. rett

(97)Få vekk enhver anstøtssten "og gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag”. Heb. 12, 13. Det er ikke for sent å rette på det som er galt, men dere må ikke tro at dere er friske og ikke trenger til lege, for dere behøver hjelp. Når dere kommer til Jesus med et sønderknust hjerte, vil han velsigne dere og hjelpe dere så dere kan gå ut i Mesterens virksomhet med frimodighet og kraft. Det beste beviset på at dere er i Kristus, er den frukten dere bærer. Dersom dere ikke i sannhet er knyttet til ham, vil det lys og de privilegier dere har, bli til fordømmelse og ødeleggelse.
-------------- rett

(97)Det er skadeligere, langt skadeligere, å gi uttrykk for følelser i en stor forsamling og å skyte løs på alle og enhver, enn det er å gå til den enkelte som kanskje har feilet, og irettesette ham. Det forkastelige ved denne strenge, anmassende og fordømmende tale i en stor forsamling er av så meget alvorligere art i Guds øyne enn det er å gi en personlig, individuell irettesettelse, som antallet er større og kritikken mer vidtomfattende. Det er alltid lettere å gi uttrykk for følelsene i en forsamling, fordi det er mange til stede, enn det er å gå til den som har feilet og ansikt til ansikt åpent og oppriktig tydelig fremholde hans uriktige handlemåte. Men det å bringe sterke følelser mot andre inn i Guds hus og la alle de skyldige så vel som de uskyldige lide, er en arbeidsmåte som Gud ikke kan godkjenne, og som gjør skade i stedet for gagn. 1875 - "Testimonies", 111, side 507, 508.
----------------- rett

(97)Kan hende du føler at andre har gjort det som er galt, og jeg vet like godt som du at en kristelig ånd ikke har vært lagt for dagen i menigheten. Men vil dette gagne deg i dommen? Vil to feil gjøre at en feil blir riktig? Selv om en, to eller tre i menigheten har gjort det som er galt, kan dette ikke på noen måte utslette eller unnskylde din synd. Hva andre enn måtte ha gjort, så er din oppgave å sette ditt eget hjerte i orden. På deg har Gud et krav som ingen omstendigheter bør få deg til å glemme eller forsømme, for hver eneste sjel er dyrebar i Guds øyne. -1885 - "Testimonies", V, side 349. rett

neste kapitel