Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 20. Fra side 104. Fra side i den engelske utgave. |
(104)Den sanne misjonsånd er Kristi ånd. Verdens Gjenløser var det store mønster på en misjonær. Mange av hans etterfølgere har arbeidet med alvor og uegennytte i den saken som angår menneskers frelse. Men ikke noe arbeid mennesker har utført, kan tåle en sammenligning med den selvfornektelse, oppofrelse og menneskekjærlighet som vårt guddommelige eksempel har gitt oss. rett (104)Den kjærlighet Kristus har vist mot oss, er uten sidestykke. Hvor alvorlig han arbeidet! Hvor ofte han var alene i inderlig bønn, enten på Oljeberget eller i tilbaketrukkenhet i hagen, der han utøste sine påkallelser med sterkt rop og tårer! Hvor ivrig han trengte på med sine bønner for syndere! Til og med på korset glemte han sine egne lidelser på grunn av den dype kjærlighet han hadde til dem han kom for å frelse. Hvor kald er ikke vår kjærlighet, hvor svak vår interesse i sammenligning med den kjærlighet og interesse vår Frelser viste! Jesus ga seg selv for å forløse menneskeslekten, men hvor lett vi har for å unnlate å gi alt det vi har til Jesus! Vår Frelser var villig til møysommelig arbeid, til vanære og lidelse. Han ble foraktet, spottet, hånlig etterlignet, mens han var opptatt med den store oppgaven han kom til jorden for å utføre. rett (104)Spør dere, mine brødre og søstre: Hvilket mønster skal vi følge etter? Jeg henviser dere ikke til store og gode menn, men til verdens Gjenløser. Dersom vi ønsker å ha den samme misjonsånden, må vi være gjennomtrengt av Kristi kjærlighet. Vi må se hen til vår tros opphavsmann og fullender, studere hans karakter, utvikle hans saktmodige og ydmyke ånd og gå i hans fotspor. Mange tror at misjonsånden, evnen til å gjøre misjonsarbeid, er en særlig gave eller et anlegg som blir gitt predikanter og noen få medlemmer i menigheten, og at alle andre bare skal være tilhørere. En større misforståelse har aldri forekommet. Enhver sann kristen må ha misjonsånden, for det å være en kristen vil si å ligne Kristus. Ingen lever for seg selv, "men har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til”. Rom. 8,9. rett (105)Alle som har smakt den kommende verdens krefter, enten en er gammel eller ung, lærd eller ulærd, vil være drevet av den ånd som virket i Kristus. Den aller første tilskyndelse i det fornyede hjerte er også å lede andre til Frelseren. De som ikke har et slikt ønske, viser at de har mistet sin første kjærlighet. De bør nøye granske sine egne hjerter i lyset av Guds Ord og alvorlig søke å bli fornyet av Kristi Ånds dåp. De bør be om en dypere forståelse av den underfulle kjærlighet som Kristus åpenbarte for oss da han forlot herlighetens rike og kom til en fallen verden for å frelse dem som var fortapt. rett (105)Levende brev (105)Så snart et menneske virkelig er omvendt til sannheten, oppstår det i hans hjerte et alvorlig ønske om å gå og fortelle enhver venn eller nabo om det dyrebare lyset som skinner fra de hellige blad. I sitt uegennyttige arbeid for å frelse andre er han et levende brev som er kjent og blir lest av alle mennesker. Hans liv viser at han er blitt omvendt til Kristus og er blitt hans medarbeider. rett (105)I det store og hele er syvendedags-adventistene et edelmodig og varmhjertet folk. Når det gjelder å forkynne sannheten for denne tid, kan vi stole på deres sterke og alltid villige sympati. Når det blir fremstilt et godt formål som taler til deres dømmekraft og samvittighet, og det blir stilt krav til deres gavmildhet, møter det en hjertelig mottagelse. De gaver de gir til støtte for saken, vitner om at de betrakter den for å være sannhetens sak. Riktignok kan det være unntak blant oss. Ikke alle som bekjenner seg til å ta imot troen, er alvorlige og helhjertede troende. Men det samme var tilfelle i Kristi dager. Til og med blant apostlene var det en Judas, men det var ikke noe bevis for at alle var av samme slag. rett (105)Vi har ingen grunn til å miste motet så lenge vi vet at det er så mange som er hengivne til sannhetens sak og villige til å gjøre edle oppofrelser for å fremme den. Men det er likevel en stor mangel, et stort behov blant oss. Det er for lite av den sanne misjonsånd. Alle misjonsarbeidere burde ha denne dype interesse for sine medmenneskers sjeler, en interesse som vil forene hjerte med hjerte i medfølelse og i Jesu kjærlighet. Vi burde be alvorlig om guddommelig hjelp, og vi burde arbeide med troskap for å vinne sjeler for Kristus. En kald, åndløs bestrebelse vil ingen ting kunne utrette. Det er nødvendig at Kristi Ånd faller på profetenes barn. Da vil de åpenbare den samme kjærlighet til menneskenes sjeler som Kristus ga oss et eksempel på i sitt liv. rett (106)Grunnen til at det ikke er en dypere religiøs varme, ikke mer alvorlig innbyrdes kjærlighet i menigheten, er at misjonsånden har holdt på å dø ut. Om Kristi komme blir det sagt så altfor lite, dette som engang var det emne vi tenkte på og samtalte om. Det er en uforklarlig ulyst, en stadig økende utilbøyelighet til religiøs samtale, mens til og med slike som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, heller tar del i tom, intetsigende samtale. rett (106)Gå ut i arbeidet (106)Vi har teorien om sannheten, og vi trenger til å søke etter dens helliggjørende kraft med største alvor. Jeg tør ikke være taus i denne farefulle tid. Det er en fristelsens og motløshetens tid. Alle og enhver er gjenstand for Satans list, og vi bør slutte oss sammen for å stå imot hans makt. Vi bør ha ett sinn, føre samme tale og med en munn prise Gud. Da vil vi med fordel kunne utvide våre planer og ved en våken misjonsbestrebelse gjøre bruk av ethvert talent som vi kan benytte i de forskjellige avdelinger av virksomheten. rett (107)Til hvermanns dør (107)Guds nedtrådte lov skal opphøyes for folket. Så snart de med ærbødighet og alvor vender seg til Den hellige skrift, vil lyset fra himmelen vise dem underfulle ting i Guds lov. Store sannheter som lenge har vært fordunklet av overtro og falsk lære, vil stråle ut fra de opplyste sidene i dette hellige ord. De levende ord øser ut sine skatter, både nye og gamle, og bringer lys og glede til alle som vil ta imot dem. Mange blir vekt opp av sin slummer. De står så å si opp fra de døde og tar imot det lys og liv som bare Kristus kan gi. Sannheter som har vist seg å være for overveldende for menn med kjempemessig intelligens, blir forstått av småbarn i Kristus. Disse får en klar åpenbaring av ting som har tilslørt den åndelige erkjennelsesevne hos Ordets lærdeste tolkere, fordi de på samme måte som saduseerne fordum ikke kjenner Skriftene, heller ikke Guds kraft. rett (107)De som gransker Bibelen med et oppriktig ønske om å kjenne og gjøre Guds vilje, vil bli vise til frelse. Sabbatsskolen er en viktig gren av misjonsarbeidet, ikke bare fordi den gir unge og gamle kjennskap til Guds Ord, men fordi den vekker kjærlighet hos dem til dets hellige sannheter og et ønske om selv å studere dem. Og fremfor alt lærer den dem å innrette sitt liv etter Ordets hellige lærdommer. rett (107)Kristi medarbeidere (108)Alle som er født av Gud, vil bli Kristi medarbeidere. De er jordens salt. "Men når saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?” Dersom den religionen vi bekjenner oss til, ikke fornyer våre hjerter og helliger vårt liv, hvorledes skal den da kunne øve en frelsende makt over de vantro? "Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.” Matt. 5, 13. Den religionen som ikke påvirker verden med en fornyende kraft, er verdiløs. Vi kan ikke stole på den til vår egen frelse. Jo før vi forkaster den, desto bedre, for den er maktesløs og uekte. rett (108)Vi skal tjene under vår store guddommelige anfører, trenge fram tross enhver motvirkende innflytelse, så at vi kan være Guds medarbeidere. Den oppgaven som er lagt på oss, er å så evangeliets sæd ved alle vann. l dette arbeid må alle ta del. Kristi mangfoldige nåde, som vi får del i, gjør oss til husholdere over talenter som vi må øke ved å sette dem inn hos pengevekslerne for at Mesteren, når han gjør krav på dem, kan få sitt igjen med renter. (108)Gud byr dere at dere med den ene hånden, troen, skal ta fatt i hans mektige arm, og med den andre hånden, kjærligheten, skal nå fortapte sjeler. Kristus er veien og sannheten og livet. Følg ham. Vandre ikke etter kjødet, men etter Ånden. Vandre slik som han vandret. Dette er Guds vilje: Deres helliggjørelse. Det arbeid dere må utføre, er å gjøre hans vilje som oppholder deres liv til sin ære. Dersom dere arbeider for dere selv, kan det ingenting gagne dere. Dersom dere arbeider for andres vel, dersom dere tenker mindre på dere selv og med større alvor helliger alt til Gud, så vil det være ham til behag, og det vil bli gjengjeldt med hans rike nåde. -1868 - "Testimonies", 11, side 170. rett |