Forretning og gudsfrykt

(109)De som er ansatt i våre forskjellige institusjoner - våre forlag, våre skoler og våre helseanstalter - bør ha en levende forbindelse med Gud. Særlig er det av meget stor betydning at de som har ledelsen av disse store grener av virksomheten, er menn som stiller hensynet til Guds rike og hans rettferdighet i første rekke. Dersom de ikke søker råd hos Gud og bærer frukt til hans ære, er de ikke skikket til sitt tillitsverv. De bør leve et liv som kan tjene deres Skaper til ære og være til velsignelse for sine medmennesker. Alle eier naturlige trekk som må utvikles eller undertvinges, alt etter som disse er en hjelp eller en hindring i å oppnå en vekst i nåden, i å tilegne seg en dyp religiøs erfaring. rett

(109)De som utfører Guds gjerning, kan ikke tjene hans sak på en tilfredsstillende måte dersom de ikke på best mulig måte utnytter de religiøse fordeler de nyter. Vi er som trær plantet i Herrens hage, og han kommer for å søke etter den frukten som han har rett til å vente. Hans øye hviler på enhver av oss. Han leser våre hjerter og forstår vårt liv. Dette er en høytidelig ransakelse, for den gjelder plikt og skjebne. Og med hvilken interesse blir den ikke utført! rett

(109)La enhver av dem som er betrodd hellige tillitsverv, spørre: "Hvordan tilfredsstiller jeg Guds granskende blikk? Er mitt hjerte renset fra sin besmittelse, eller er dets tempelforgårder blitt så vanhelliget, så fylt med kjøpere og selgere at Kristus ikke finner noen plass?" Dersom travelheten i forretningen blir fortsatt uten avbrytelse, vil den tørke ut åndeligheten og etterlate sjelen blottet for Kristus. Selv om man bekjenner seg til sannheten, vil man bli ledet til å gjøre merkelige ting dersom man dag etter dag fortsetter uten en levende forbindelse med Gud. Det vil bli tatt bestemmelser som ikke er i samsvar med Guds vilje. Dersom våre ledende brødre handler etter egne tilskyndelser, kan de ikke være trygge. De arbeider da ikke i åk sammen med Kristus og kan derfor ikke handle i overensstemmelse med ham. De blir ute av stand til å innse og erkjenne sakens behov, og Satan vil påvirke dem til å ta standpunkter som vil forvirre og være til hindring. rett

(110)Mine brødre, legger dere vinn på gudhengivenhet? Er lysten til religiøse ting fremtredende? Lever dere ved tro og vinner seier over verden? Og lyder deres stemmer i bønne- og vitnesbyrdsmøter? Er familiealteret opprettet? Samler dere barna morgen og kveld og legger deres sak fram for Gud? Lærer dere dem opp til å følge Lammet? Deres familiemedlemmer vitner om deres forsømmelser og utroskap dersom de ikke er religiøse. Dersom deres barn er likegyldige, mangler ærbødighet og ikke har lyst til religiøse møter eller til hellige sannheter, mens dere er knyttet til Guds hellige sak, så er det et trist forhold. En slik familie øver innflytelse mot Kristus og mot sannheten, og "den som ikke er med meg, er mot meg”, sier Kristus. rett

(110)Forsømmelsen av gudsfrykt i hjemmet, forsømmelsen av å oppdra barna er i høyeste grad mishagelig for Gud. Dersom et av deres barn lå i vannet og kjempet mot bølgene, i overhengende fare for å drukne, hvilket oppstyr det da ville bli! Hvilke anstrengelser ville ikke bli gjort, hvilke bønner oppsendt og hvilken iver lagt for dagen for å redde et menneskeliv! Men her er deres barn borte fra Kristus, og deres sjeler er ufrelst. Kan hende de til og med er uoppdragne og uhøflige, en skam for adventistnavnet. De går fortapelsen i møte uten håp og uten Gud i verden, og dere er likegyldige og ubekymret. rett

(110)Hvilket eksempel gir dere barna deres? Hva slags orden er det i deres hjem? Barna hør opplæres til å være vennlige, omtenksomme overfor andre, milde, lette å tale til rette, og fremfor alt ha aktelse for religionen og innse betydningen av Guds krav. De bør lære å respektere bønnestunden. En bør kunne forlange av dem at de står opp om morgenen så de kan være til stede ved familieandakten. rett

(110)Hjemmet der Gud hersker
De fedre og mødre som gir Gud den første plass i familien, som lærer barna at Herrens frykt er begynnelsen til visdom, gjør sitt til å herliggjøre Gud overfor engler og for mennesker ved å vise verden en velordnet og veldisiplinert familie - en familie som elsker og lyder Gud istedenfor å gjøre opprør mot ham. Kristus er ikke en fremmed i deres hjem. Hans navn lyder stadig i familien, og det blir holdt i akt og ære. Engler fryder seg over et hjem der Gud hersker som den øverste og der barna blir lært opp til å vise ærbødighet for gudsfrykt, for Bibelen og for Skaperen. Slike familier kan gjøre dette løfte til sitt eget: .Dem som ærer meg, vil jeg ære.” l Sam. 2, 30. Når faren forlater et slikt hjem for å gjøre sine daglige plikter, skjer det med en ånd som er bløtgjort og stillferdig på grunn av samtale med Gud. Han er en kristen ikke bare i sin bekjennelse, men i sitt håndverk og i alle sine forretningsforhold. Han utfører sitt arbeid med troskap fordi han vet at Guds øye hviler på ham. rett

(111)I menigheten er han ikke taus. Han har takknemlige og oppmuntrende ord å si, for han er en kristen som daglig vokser og har ny erfaring. Han er hjelpsom, han er en aktiv arbeider i menigheten og arbeider til Guds ære og for sine medmenneskers frelse. Han ville føle seg fordømt og skyldig overfor Gud dersom han lot være å gå til den offendige gudstjeneste og på den måten forsømte å gjøre bruk av de privilegier som ville sette ham bedre i stand til å utføre en mer virkningsfull tjeneste i sannhetens sak. rett

(111)Gud blir ikke æret ved at menn med innflytelse helt og holdent gjør seg selv til forretningsmenn og overser sine evige interesser, som er så meget varigere, så meget edlere og mer opphøyet enn de timelige. Hvor skulle man vel gjøre bruk av den største takt og dyktighet, om det ikke nettopp var når det gjelder disse ting, som er uforgjengelige, varige som evigheten? Brødre, la deres talent bli utviklet til Herrens tjeneste. Gjør bruk av like megen takt og dyktighet når det gjelder arbeidet for å oppbygge Kristi sak, som når det gjelder timelige foretak. rett

(111)Det gjør meg vondt å måtte si at det for mange familieoverhoders vedkommende råder stor mangel på alvor og interesse for åndelige ting. Det er noen som sjelden er å se i Guds hus. De finner en unnskyldning for å være fraværende. Så finner de en til og enda en. Men den virkelige årsaken er at deres hjerter ikke er religiøst innstilt. En åndektighetens ånd blir ikke oppelsket i familien. Barna blir ikke oppdradd i Herrens tukt og formaning. Disse menn er ikke det som Gud ønsker de skulle være. De har ingen levende forbindelse med ham. De er bare forretningsmenn. De har ikke en forsonende ånd. Det er en slik mangel på saktmodighet, vennlighet og høflighet i deres ferd at deres motiver blir mistydet, og det gode de i virkeligheten eier, blir dårlig omtalt. Dersom de kunne innse hvor mishagelig deres handlemåte er i Guds øyne, ville de gjøre en forandring. rett

(112)Egenskaper hos Guds arbeidere
Guds verk bør utføres av menn som har en daglig, levende erfaring i Kristi religion. .Uten meg kan I slett intet gjøre,” sa Kristus. Ingen av oss er utenfor fristelsens makt. Alle som er knyttet til våre anstalter, våre konferenser og våre misjonsforetak, kan alltid være overbevist om at de har en mektig fiende som har til mål å skille dem fra Kristus, som er deres styrke. Jo mer ansvarsfull den stillingen er som de innehar, desto heftigere vil Satans angrep være, for han vet at dersom han kan få dem til å oppføre seg på en tvilsom måte, vil andre følge deres eksempel. Men de som til stadighet lærer i Kristi skole, vil kunne holde rett kurs på veien, og Satans anstrengelser for å få dem ut av kursen, vil helt ut mislykkes. rett

(112)Fristelse er ikke synd. Jesus var hellig og ren. Likevel ble han fristet i alt på samme måte som vi fristes, men med en styrke og en kraft som mennesker aldri vil bli kalt til å gjennomgå. I sin virkningsfulle motstand har han etterlatt oss et lysende eksempel for at vi skal følge i hans fotspor. Dersom vi er selvsikre eller selvrettferdige, vil vi komme til å falle under fristelsens makt. Men dersom vi ser på Jesus og setter vår lit til ham, søker vi hjelp hos en makt som har seiret over fienden på slagmarken, og i enhver fristelse vil han gjøre utvei for oss. Når Satan setter inn på oss som en strøm, må vi møte fristelsene med Åndens sverd, og Jesus vil være vår hjelper og løfte opp et banner for oss mot ham. Løgnens far skjelver og bever når Guds sannhet blir slynget i ansiktet på ham med brennende kraft. rett

(112)Satan gjør all mulig anstrengelse for å få mennesker bort fra Gud, og hans hensikt lykkes når det religiøse liv blir druknet i forretningsbekymringer, når han kan gjøre deres sinn så opptau med forretning at de ikke får tid til å lese Bibelen, ikke får tid til å be i lønnkammeret og holde lov- og takkoffer brennende på alteret morgen og kveld. Hvor få det er som forstår erkeforførerens kunstgrep! Hvor mange det er som er uvitende om hans list! rett

(112)Når våre brødre frivillig holder seg borte fra religiøse møter, når de ikke tenker på Gud eller viser ærbødighet for ham, og når de ikke velger ham til å være rådgiver og det sterke tårn til vern, hvor snart trenger ikke da jordiske tanker og ond vantro inn. Forfengelig selvtillit og visdom kommer da i stedet for ydmyk, tillitsfull tro. Ofte blir fristelsen opptatt som den sanne hyrdes røst, fordi menneskene har skilt seg fra Jesus. De kan ikke føle seg trygge et eneste øyeblikk dersom de riktige prinsipper ikke blir nært i hjertet og gjennomført i enhver forretningshandling. rett

(113)”Dersom noen av eder mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.” Jak. l, 5. Et slikt løfte har større verdi enn gull og sølv. Dersom du med et ydmykt hjerte ber om guddommelig veiledning i enhver vanskelighet og forvikling, er hans ord gitt som pant på at du skal få et nådig svar. Og hans ord kan aldri slå feil. Himmel og jord kan forgå, mens hans ord skal aldri forgå. Forlat deg på Herren, så blir du aldri forvirret eller beskjemmet. rett

(113)Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.. Sal. 118, 8. 9. 113 Stadig trang til hjelp
Hvilken stilling i livet vi enn måtte innta, hva vi enn måtte være opptatt med, så må vi være ydmyke nok til å føle vår trang til hjelp. Vi må støtte oss ubetinget til Guds Ords lære, anerkjenne hans forsyn i alle ting og med troskap utøse våre sjeler i bønn. Dersom dere stoler på deres egen visdom, kjære brødre, mens dere går gjennom denne verden, så kommer dere til å høste sorg og skuffelse. Stol heller på Herren av hele deres hjerte, så vil han lede deres skritt med visdom, og deres interesser her i verden og i den tilkommende vil da være sikret. Dere trenger til lys og kunnskap. Dere vil enten hente råd hos Gud eller i deres egne hjerter. Dere vil enten vandre i det lys dere selv har tent, eller samle guddommelig lys fra Rettferdighetens Sol. 113 La ikke egoistiske hensyn være motivet for deres handlinger. Den store faren for våre forretningsmenn og for dem som har ansvarsfulle stillinger, er at de kan vende seg bort fra Kristus for å få hjelp hos andre i stedet for hos ham. Peter ville ikke være blitt overlatt til å vise slik svakhet og dårskap dersom han ikke på grunn av selviske planer hadde søkt å unngå forakt og hån, forfølgelse og vanære. Hans største håp samlet seg om Kristus, men da han så at han ble ydmyket, trengte vantroen seg inn og fikk rom. Han falt under fristelsens makt. Istedenfor å vise sin troskap i en krise fornektet han sin Herre på en syndig måte. For å kunne tjene penger skiller mange seg fra Gud og ringeakter sine evige interesser. De følger den samme fremgangsmåten som det renkefulle, verdslige menneske. Men Gud er ikke med på dette. Det er mishagelig i hans øyne. Han vil at de skal være snare til å uttenke og gjennomføre planer, men alle forretningshandlinger bør foregå i overensstemmelse med Guds store moralske lov. De prinsipper som kjærlighet til Gud og til vår neste innbefatter, må gjennomføres i alle handlinger i dagliglivet, i de minste så vel som i de største. Man må være villig til å gjøre mer enn bare å gi tiende av mynte og anis og karve. De viktigste ting i loven, rett, barmhjertighet og Guds kjærlighet, må en ikke forsømme, for den personlige karakter hos hver som er knyttet til virksomheten, setter sitt preg på dem. 114 Kristne forretningsmenn
Det finnes menn og kvinner som har forlatt alt for Kristi skyld. Deres timelige interesser, den glede som samfunnet, familie og venner kan gi dem, anser de for å være av mindre betydning enn interessen for Guds rike. De har ikke først og fremst satt sin hu til hus og jordeiendom, til slektninger og venner, hvor kjære disse enn måtte være, og stilt Guds sak i annen rekke. Og de som gjør dette, de som helliger sitt liv til fremme av sannheten og for å føre mange sønner og døtre til Gud, har fått det løfte at de skal få hundrefold igjen her i tiden og et evig liv i den tilkommende verden. De som arbeider ut fra et edelt standpunkt og av uegennyttige motiver, vil hellige seg til Gud med legeme, sjel og ånd. De vil ikke opphøye seg selv, de vil ikke føle seg dyktige til å ta på seg ansvar, men de vil ikke nekte å bære byrder, for de vil ha et ønske om å gjøre alt det de kan gjøre. Slike tenker ikke på sin egen behagelighet. Spørsmålet hos dem er: Hva krever plikten? 114 Jo mer ansvarsfull stillingen er, desto mer betyr det at innflytelsen er det den bør være. Hver den som Gud har utvalt til å utføre en særskilt oppgave, blir skyteskive for Satan. Fristelsene trenger seg hurtig inn på et slikt menneske. For vår årvåkne fiende vet at vedkommendes handlemåte øver en avgjørende innflytelse på andre. Vi er midt i de siste dagers farer, og Satan er kommet ned med stor vrede fordi han vet han har liten tid. Han virker med all urettferdighets bedrag, men himmelen er åpen for hver den som setter sin lit til Gud. Det eneste trygge for hver enkelt av oss er at vi klynger oss til Jesus og ikke lar noe få lov å skille sjelen fra den mektige guddommelige hjelper. 114 Vi bør være redde for dem som bare har en formell gudsfrykt og likevel er knyttet til saken i forretningsforhold. De vil ganske sikkert forråde den stilling som er betrodd dem. De vil bli overvunnet av fristerens list og stille Guds sak i fare. Fristelsen vil melde seg til å la selvet råde. En overlegen, kritisk ånd vil komme til syne, og i mange tilfelle vil det være mangel på medlidenhet og hensynsfullhet mot slike som trenger til å behandles med omtenksom ømhet. 115 Det som et menneske sår, det skal han og høste.” Gal. 6, 7. Hvilken sæd er det vi sår? Hva vil høsten bli for tid og for evighet? Mesteren har gitt enhver av oss sin gjerning etter som våre evner er. Sår vi sannhetens og rettferdighetens sæd, eller sår vi den sæd som bringer vantro, misnøye, ond mistanke og kjærlighet til verden? Den som sår ond sæd, kan komme til å innse hva slags gjerning det er han utfører, og omvende seg og få tilgivelse. Men tilgivelse fra Mesteren forandrer ikke arten av den sæden som er sådd, slik at den gjør torner og tistler til dyrebar hvete. Vedkommende kan selv bli frelst, og dog som gjennom ild. Men når høsttiden kommer, vil det bare være giftig ugress der det kunne ha vært bølgende kornåkrer. Det som er blitt sådd i syndig likegyldighet, vil utføre sin dødbringende gjerning. Denne tanken plager mitt hjerte og fyller meg med vemod. Dersom alle som bekjenner seg til å tro på sannheten, ville så vennlighetens, kjærlighetens, troens og frimodighetens kostelige sæd, ville de synge for Gud i sine hjerter mens de går på den veien som fører oppad. De ville glede seg over de klare strålene fra Rettferdighetens Sol. Og på den store samlingsdagen skal de da få en evig lønn. rett

neste kapitel