Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 24. Fra side 123.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Den kommende krise

Og draken ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Åp. 12, 17.

I en nær fremtid kommer vi til å få se disse ord bli oppfylt, når de protestantiske kirkesamfunnene slår seg sammen med verden og med pavemakten mot dem som holder budene. Den samme ånd som besjelte de pavelige i svunne tider, kommer til å lede protestantene til å følge en lignende fremgangsmåte overfor dem som bevarer sin troskap mot Gud.

Kirke og stat gjør nå forberedelser til den kamp som fremtiden vil bringe. Protestanter arbeider på en skjult måte for å bringe søndagen i forgrunnen, på samme måte som de romersk-katolske gjorde. Overalt i landet [U. S. A.) oppfører pavedømmet sine høye og massive bygninger . . . . Veien blir beredt for en storstilt åpenbarelse av de løgnens under som Satan vil benytte seg av til å forføre endog de utvalte om det var mulig.

Det påbudet som vil bli utstedt mot Guds folk, får en stor likhet med den befalingen Ahasverus utstedte mot jødene på Esters tid. Det persiske ediktet hadde sitt utspring i Hamans hat til Mordekai. Ikke fordi Mordekai hadde gjort ham noe vondt, men han hadde latt .være å vise ham en hyllest som bare Gud har rett til. Kongens beslutning mot jødene var oppnådd under falske fremstillinger ved å sette dette særskilte folk i et forkjært lys. Det var Satan som satte planen i gang for å gjøre jorden fri for dem som bevarte kunnskapen om den sanne Gud. Men hans intriger ble kullkastet av en makt som virker i motsatt retning og som råder blant menneskenes barn. Engler, som er veldige i makt, fikk myndighet til å beskytte Guds folk, og intrigene fra deres motstandere falt tilbake på deres egne hoder. I denne lille flokken som holder sabbaten, ser den protestantiske verden en Mordekai i porten.1885 - ,Testimonies. V. side 449-454.
------------

Hans karakter og liv, som uttrykker ærbødighet for Guds lov, er en stadig irettesettelse for dem som har forkastet Herrens frykt og trer hans sabbat under føtter. Den uvelkomne gjesten må ved et eller annet middel likvideres.

Det samme mestergeni som la planer mot de trofaste i svunne tider, søker ennå å fri jorden for dem som frykter Gud og er lydige mot hans lov, Satan vil oppmuntre til harme mot den lille minoriteten som samvittighetsfullt nekter å følge de herskende skikker og overleveringer. Høytstående og ansette menn vil slutte seg til de lovløse og fordervede menneskene for å rådslå mot Guds folk. Rikdom, geni og lærdom vil slutte seg sammen for å overøse dem med forakt. Forfølgende herskere, predikanter og menighetsmedlemmer vil sammensverge seg mot dem, Med munn og penn, med skryt, trusler og latterliggjørelse vil de søke å kullkaste deres tro. Ved falske fremstillinger og ubeherskede klagemål vil de opphisse folkets lidenskaper. Og fordi de ikke kan sitere et "Så sier Skriften" mot dem som holder fast ved Bibelens sannhet, vil de ty til undertrykkende lovbestemmelser for å avhjelpe mangelen, For å sikre seg popularitet og tilslutning vil lovgivere bøye seg for kravet om en søndagslov. De som frykter Gud, kan ikke godkjenne en innstiftelse som gjør vold på en av forskriftene i tibudsloven. På denne slagmarken kommer den siste store kampen til å rase mellom sannhet og villfarelse. Og vi behøver ikke være i tvil om utfallet. Nå som på Mordekais tid vil Herren forsvare sin sannhet og sitt folk.

Et tegn på at enden er nærHerren utfører sitt verk. Hele himmelen er i virksomhet. All jordens Dommer vil snart reise seg for å hevde sin ringeaktede autoritet. Befrielsens tegn vil bli satt på de mennesker som holder Guds bud, som har aktelse for hans lov, og som nekter å ta dyrets eller dets billedes merke.

Et verk skal utføresDet er vår plikt å gjøre alt som står i vår makt for å unngå den truende fare. Vi bør søke å avverge fordom ved å stille oss i det riktige lys overfor folket. Vi bør vise dem hva spørsmålet virkelig gjelder, og på den måten legge ned den mest virkningsfulle protest mot forholdsregler som innskrenker samvittighedsfriheten. Vi bør ransake Skriftene og være i Stand til å påvise grunnen for vår tro, Profeten sier: ,De ugudelige skal bli ved, å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.” Dan. 12, 10.

De som ved Kristus har adgang til Gud, har en viktig oppgave foran seg. Nå er tiden inne til å gripe vår styrkes arm. Davids bønn bør være predikanters og lekmenns bønn: "Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov." Sal. 119, 126. Herrens tjenere bør nå gråte mellom forhallen og alteret og rope: "Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære." Joel 2, 17.

Gud har alltid virket for sitt folk når det har vært i ytterste nød, når håpet om at ødeleggelse kunne avverges, syntes å være minst. Gudløse menneskers planer og menighetens fiender er underlagt hans makt og hans bestemmende forsyn. Han kan påvirke statsmennenes hjerter. Den vrede som fyller de opprørte og misfornøyde og dem som hater Gud, hans sannhet og hans folk, kan han lede bort som vannstrømmer, dersom han bestemmer det. Bønn beveger Allmaktens arm. Han som fylker stjernene i deres orden på himmelhvelvingen, han som med sitt ord hersker over bølgene på det store dyp - denne samme ubegrensede skaper vil virke til beste for sitt folk dersom de påkaller ham i tro. Han vil legge hånd på mørkets makter inntil advarselen er forkynt for verden, og inntil alle som vil gi akt på det, er beredt til striden. Forfølgelse stiller sannheten i forgrunnen. "Menneskers vrede skal prise deg," sier Salmisten. "Det som er igjen av vreden, skal du [d. e. Gud[ betvinge." Sal. 76, 11 (eng. overs. j. Det er Guds hensikt at sannheten skal komme i forgrunnen og bli gjenstand for undersøkelse og drøftelse, selv om det skjer ved hjelp av den forakt den blir utsatt for. Menneskenes sinn må settes i bevegelse. Enhver strid, enhver fornærmelse, enhver baktalelse blir et Guds middel til å anspore til undersøkelse og til å vekke dem som ellers ville sove.

Slik har det vært i Guds folks historie i fortiden. Fordi de nektet å tilbe det store gullbildet som Nebukadnesar hadde reist opp, ble de tre hebreerne kastet i ildovnen. Men Gud tok vare på sine tjenere midt i flammene, og resultatet av forsøket på å fremtvinge avguderi var at kunnskapen om den sanne Gud ble brakt til de fyrster og stormenn som var kommet sammen fra det vidstrakte babyloniske riket.

På samme måte da det gikk ut en befaling med forbud mot å tilbe noen annen Gud enn kongen. Da Daniel etter sin sedvane sendte sine bønner opp til himmelens Gud tre ganger daglig, ble fyrstenes og herskernes oppmerksomhet rettet mot hans forhold. Han fikk anledning til å tale for seg og vise hvem den sanne Gud er og til å forklare grunnen til at han alene bør tilbes, og til å vise hvilken plikt vi har til å gi ham pris og hyllest. Og Daniels utfrielse fra løvehulen var et nytt bevis på at den han tilba, var den sanne og levende.

På samme måte ble fengslingen av Paulus årsak til at evangeliet ble brakt ut til konger, fyrster og herskere som ellers ikke ville ha fått dette lys. Alle anstrengelser som blir gjort for å hindre at sannheten skal trenge fram, tjener bare til at den blir utbredt. Herligheten i sannheten trer klarere fram når den blir betraktet fra det ene synspunkt etter det annet. Villfarelse krever forkledning og tilsløring. Den kler seg i engleklær, og enhver åpenbarelse av dens sanne karakter svekker utsikten til at den skal ha fremgang.

Det folk som Gud har satt til å ta vare på hans lov, må ikke tillate at lyset blir holdt skjult. Sannheten skal forkynnes på jordens mørke steder. Den møter hindringer som må overvinnes. Et stort verk skal utføres, og dette verk er betrodd dem som kjenner sannheten. De bør sende opp mektige bønner til Gud om hjelp nå. Kristi kjærlighet må være utøst i deres egne hjerter. Kristi Ånd må bli utgytt over dem, og de må gjøre seg beredt til å bestå i dommen. Når de helliger seg til Gud, vil en overbevisende kraft følge deres anstrengelser for å fremholde sannheten for andre, og dens lys kommer til å få innpass i mange hjerter.

Vi må ikke lenger sove på Satans trollmark, men gjøre bruk av alle våre hjelpekilder og benytte ethvert middel som forsynet har gitt oss. Den siste advarselen skal forkynnes for "mange folk og ætter og konger og tunger". Og løftet er gitt: "Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende !" Åp. 10, 11; Matt. 28, 20.

neste kapitel