Josva og engelen

(140)Dersom det sløret som skiller den synlige verden fra den usynlige, kunne bli fjernet, og dersom Guds folk kunne få se den store striden som foregår mellom Kristus og hellige engler på den ene siden og Satan og hans onde skare på den andre siden angående menneskenes gjenløsning, og dersom de kunne forstå Guds underfulle gjerning for å utfri sjeler fra syndens trelldom og den stadige utøvelse av hans makt for å beskytte dem mot den ondes hat, ville de være bedre beredt til å stå seg mot Satans anslag. Deres sinn ville bli stemt til høytidelig alvor når de betraktet gjenløsningsplanens mektige omfang ogbetydningen og storheten av det arbeid de som Kristi medarbeidere må utføre. De ville føle seg ydmyket og likevel oppmuntret i bevisstheten om at hele himmelen er interessert i deres frelse. rett

(149)En gripende og inntrykksfull fremstilling av Satans gjerning og Kristi gjerning og av vår guddommelige midlers makt til å overvinne sitt folks anklager finner vi i Sakarias' profeti. I et hellig syn ser profeten ypperstepresten Josva som er kledd i "skitne klær" der han står foran Herrens engel i bønn om Guds barmhjertighet mot hans folk som er i stor nød. Satan er ved hans høyre side for å stå ham imot. Fordi Israel var blitt utvalt til å bevare kunnskapen om Gud på jorden, hadde de helt fra sin første begynnelse som en nasjon vært særskilt gjenstand for Satans fiendskap, og han hadde bestemt seg for å ødelegge dem. Så lenge de var lydige mot Gud, kunne han ikke skade dem. Derfor hadde han brukt all sin makt og list for å lokke dem til å synde. Lokket av hans fristelser hadde de overtrådt Guds lov og på den måten skilt seg fra kilden til deres styrke, og de var blitt overlatt som et bytte for sine hedenske fiender. De ble ført i fangenskap til Babylon og var der i mange år. Men likevel forlot ikke Herren. dem. Hans profeter ble sendt til dem med irettesettelser og advarsler. Folket våknet opp og innså sin syndeskyld, de ydmyket seg for Gud og vendte seg til ham med anger. Da sendte Herren budskaper til dem med oppmuntring og erklærte at han ville fri dem ut fra fangenskapet og ta dem til nåde igjen. Det var dette Satan hadde bestemt seg for å hindre. En levning av Israel hadde alt vendt tilbake til sitt eget land, og Satan søkte å overtale hedenske nasjoner, som var hans redskaper, til helt og fullstendig å ødelegge dem. rett

(141)Mens Josva ydmykt ber om at Guds løfter må bli oppfylt, kommer Satan frekt fram for å stå ham imot. Han henviser til Israels overtredelser som en grunn til at dette folket ikke bør tas til nåde igjen hos Gud. Han gjør krav på dem som sitt bytte og forlanger at de skal overgis i hans hånd så han kan ødelegge dem. rett

(141)Ypperstepresten kan ikke forsvare seg selv eller sitt folk mot anklagene fra Satan. Han påstår ikke at Israel er feilfritt. I sine skitne klær, som er et symbol på folkets synder, og som han har på seg som deres representant, står han for engelens ansikt og bekjenner deres synd mens han likevel gjør oppmerksom på deres omvendelse og ydmykelse. Han setter sin lit til en syndstilgivende gjenløsers nåde og griper i tro fast i Guds løfter. rett

(141)"Herren refse deg!"
Men engelen, som er Kristus selv, Synderes frelser, får sitt folks anklager til å tie, med disse ord: "Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, han som har utvalt Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brann, revet ut av ilden?" Sak. 3, 2. Israel hadde lenge vært i trengselens ildovn. På grunn av deres synder var de .nær blitt fortært av den flammen som Satan og hans hjelpere hadde tent for å ødelegge dem, men nå hadde Gud rakt sin hånd ut for å befri dem. I deres anger og ydmykelse vil den medlidende frelser ikke overlate sitt folk i hedningenes vold. "Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tanne skal han ikke slokke." Es. 42,-3. rett

(141)Josvas forbønn blir hørt, og befalingen går ut: "Ta de skitne klær av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær." "Og de satte den rene hue på hans hode og hadde på ham andre klær." Sak. 3, 4. 5. Hans egne og folkets synder var tilgitt. Israel ble iført "høytidsklær,” - Kristi rettferdighet ble tilregnet dem. Huen som ble satt på Josvas hode, var slik som prestene brukte, og den hadde innskriften: "Helliget Herren,” som ga til kjenne at han til tross for sine tidligere overtredelser nå var skikket til å gjøre tjeneste for Gud i hans helligdom. rett

(142)Etterat engelen på den måten høytidelig hadde innsatt ham i presteverdigheten, erklærte han: "Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder; og jeg vil gi deg førere blant disse som står her." Sak. 3, 7. Han ville bli hedret som dommer eller hersker over tempelet og hele dets tjeneste. Til og med i dette liv skulle han gå blant tjenende engler, og til sist skulle han få plass blant den herliggjorte skaren omkring Guds trone. rett

(142) "Hør nå, Josva, du yppersteprest Du og dine venner, som sitter her foran deg, I er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme. Sak. 3, 8. Her blir Israels Håp åpenbart. Det var ved tro på den kommende Frelser Josva og hans folk fikk tilgivelse. Ved tro på Kristus fant de igjen nåde hos Gud. Dersom de gikk på hans veier og holdt hans lover, skulle de i kraft av hans fortjeneste bli "varselsmenn", hedret som himmelens utvalte blant jordens nasjoner. Kristus var deres håp, deres vern, deres rettferdiggjørelse og forløsning, på samme måte som han er menighetens håp i dag. rett

(142)Satan er anklageren
På samme måte som Satan anklaget Josva og hans folk, slik anklager han i alle tidsaldrer dem som søker Guds nåde og velbehag. I Åpenbaringens bok sies det om ham at han er "våre brødres anklager", og han anklager dem "for vår Gud dag og natt". Åp. 12, 10. Striden gjentar seg for hver sjel som blir utfridd fra den ondes makt, hver den som har sitt navn innskrevet i Lammets livsens bok. Aldri går noen over fra Satans familie til Gud; familie uten at det vekker en avgjort motstand fra den onde. Satans anklager mot dem som søker Herren, grunner seg ikke på misnøye for deres synder. Han gleder seg over deres mangelfulle karakter. Det er bare når de overtrer Guds lov han kan få makt over dem. Hans anklager skyldes helt og holdent hans fiendskap mot Kristus, Ved frelsesplanen bryter Kristus Satans makt over menneskeslekten og setter sjelene fri fra hans vold: Hele hatet og ondskapen hos erkeforføreren blir vekt når han ser det synlige bevis på Kristi overmakt, og med djevelsk list og styrke arbeider han for å rive fra ham den levningen blant menneskenes barn som har tatt imot hans frelse. rett

(142)Han leder menneskene til vantro og får dem til å miste tilliten til Gud og til å skille seg fra hans kjærlighet. Han frister dem til å bryte hans lov og gjør krav på dem som sine fanger og benekter Kristi rett til å ta dem fra ham. Han vet at de som alvorlig søker Gud om tilgivelse og nåde, får den. Derfor fremholder han deres synder for dem for å gjøre dem motløse. Han søker stadig å bekjempe dem som søker å lyde Gud. Til og med deres beste og mest prisverdige tjenester søker han å fremstille som fordervet. Ved utallige anslag av den listigste og mest grusomme art søker han å sikre seg deres fordømmelse. rett

(143)Menneskene kan ikke i egen kraft stå seg mot disse anklager. I sine syndbesmittede klær står de overfor Gud og bekjenner sin brøde. Men Jesus, vår talsmann, legger fram et virkningsfullt forsvar til beste for alle dem som ved omvendelse og tro har overgitt sine sjeler i hans varetekt. Han taler deres sak og overvinner deres anklager med korsets mektige argumenter. Hans fullkomne lydighet mot Guds lov like til døden på korset har gitt ham all makt i himmelen og på jorden, og han gjør krav på Faderens barmhjertighet og forlikelse for skyldige mennesker. Til sitt folks anklager sier han: "Herren refse deg, Satan! Disse er kjøpt med mitt blod, branner som er revet ut av ilden." På samme måte får de som forlater seg på ham, denne trøstefulle forsikringen: "Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær." rett

(143)Alle som har kledd seg i Kristi retferdighets kledning, vil stå for ham som utvalte, sanndru og trofaste. Satan har ingen makt til å rive dem ut av Kristi hånd. Kristus vil ikke tillate at en eneste sjel som i anger og tro har søkt beskyttelse hos ham, kommer inn under fiendens makt. Han har gitt sitt ord til pant i dette løftet: "La ham gripe min Styrke, for at han kan slutte fred med meg, og han skal slutte fred med meg." Es. 27, 5 (eng. overs.). Løftet som ble gitt til Josva, gjelder alle: "Hvis du . . . holder mine bud," gir jeg deg plass "blant disse som står her." Sak. 3, 7. Engler fra Gud vil gå ved deres side endog her i verden, og til sist skal de få plass blant englene som omgir Guds trone. rett

(143)Den kjensgjerning at Guds anerkjente folk blir fremstilt som noen som står for Gud i skitne klær, bør lede alle som bekjenner hans navn, til ydmykhet og hjerteransakelse. De som i sannhet renser sine sjeler ved å lyde sannheten, vil ha ytterst små tanker om seg selv. Jo nøyere de da betrakter Kristi plettfrie karakter, desto sterkere vil deres ønske bli om å bli forvandlet etter hans bilde, og desto mindre renhet og hellighet vil de se hos seg selv. Men mens vi bør innse vår egen syndige tilstand, må vi stole på Kristus som vår rettferdighet, vår helliggjørelse og vår forløsning. Vi kan ikke svare på Satans anklager mot oss. Kristus alene kan legge fram et virkningsfullt forsvar til beste for oss. Han forstår å bringe anklageren til taushet med argumenter som ikke grunner seg på vår fortjeneste, men på hans. rett

(144)Men likevel må vi aldri slå oss tilfreds med et liv i synd. En tanke som bør vekke kristne mennesker til større nidkjærhet og alvor for å overvinne det onde, er den at enhver karakterfeil, hvert punkt hvor vi ikke når opp til det guddommelige ideal, er en åpen dør som Satan kan trenge igjennom for å friste og ødelegge dem. Videre bør vi tenke på at hvert feilgrep og hver mangel fra deres side gir fristeren og hans redskaper anledning til å håne Kristus. Vi må gjøre bruk av alle sjelens evner for å kunne seire, og vi må søke Jesus om kraft til å gjøre det vi ikke klarer i egen kraft. rett

(144)Ingen synd kan tåles hos dem som skal vandre med Kristus i hvite klær. De skitne klær må fjernes, og vi skal bli iført Kristi rettferdighets kappe. Ved omvendelse og tro blir vi satt i stand til å vise lydighet mot alle Guds bud og til å finnes uten lyte for ham. De som skal oppnå yndest hos Gud, ydmyker nå sine sjeler, de bekjenner sine synder og ber alvorlig om tilgivelse gjennom Kristus, deres talsmann. Deres oppmerksomhet er festet ved ham, deres håp og deres tro dreier seg om ham. Og når befalingen lyder: "Ta de skitne klær av ham og kle ham i høytidsklær og sett den rene hue på hans hode,” er de beredt til å gi ham all ære for sin frelse. rett

(144)Levningens (the remnant) menighet
Det synet Sakarias hadde om Josva og engelen, gjelder med særlig styrke Guds folks erfaring under det avsluttende verk på den store forsoningsdag. Den siste menighet kommer til å bli utsatt for stor prøvelse og nød. De som holder Guds bud og Jesu tro, kommer til å merke den vrede som draken og dens hærskare utøver. Satan regner verdens beboere som sine undersåtter, og han har vunnet herredømmet over de frafalne menigheter. Men her er en liten flokk som setter seg opp mot hans overhøyhet. Dersom han kunne få den utslettet av jorden, ville hans seier være fullstendig. På samme måten som han påvirket de hedenske nasjoner til å ødelegge Israel, vil han i nær fremtid oppflamme de onde makter på jorden til å ødelegge Guds folk. Det vil bli krevd av alle at de skal vise lydighet mot menneskelige påbud og overtre den guddommelige lov. De som viser troskap mot Gud og mot plikten, kommer til å bli forfulgt, bannlyst og gjort fredløse. De kommer til å bli forrådt endog av "foreldre og brødre og frender og venner". Luk. 21, 16. rett

(144)Deres eneste håp er Guds nåde. Deres eneste beskyttelse vil være bønn. På samme måte som Josva ba for engelens åsyn, slik må den siste menighet med sønderknuste hjerter og alvorlig tro be om tilgivelse og befrielse ved Jesus, som er deres talsmann. De vet helt og fullt at deres liv er syndig, de innser sin svakhet og uverdighet, og når de betrakter seg selv, holder de på å fortvile. Fristeren står ved deres side for å anklage dem, på samme måte som han var til stede og sto Josva imot. Han peker på deres skitne klær, deres mangelfulle karakter. Han fremholder deres svakhet og dårskap, deres syndige utakknemlighet og deres ulikhet med Kristus, og ved alt dette har de vanæret sin gjenløser. Han prøver på å skremme sjelen med den tanken at deres sak er håpløs, at de skitne flekker hos dem aldri kan vaskes vekk. Han håper å kunne ødelegge deres tro i en slik grad at de vil gi etter for hans fristelser, oppgi sin troskap mot Gud og ta imot dyrets merke. rett

(145)Satan trenger inn på Gud med sine anklager mot dem. Han erklærer at de ved sine synder har forspilt den guddommelige beskyttelse, og gjør krav på retten til å ødelegge dem som overtredere. Han påstår at de i like stor grad som han har gjort seg fortjent til å bli utelukket fra Guds nåde. "Er disse," sier det folk som skal ta min plass i himmelen og plassen for de englene som, sluttet seg til meg? De bekjenner seg til å lyde Guds lov, men har de holdt dens forskrifter? Har de ikke elsket seg selv mer enn Gud? Har de ikke satt sine egne interesser høyere enn hans tjeneste? Har de ikke elsket de ting som hører denne verden til? Se på de synder som har preget deres liv! Se på deres egenkjærlighet, deres ondskap, deres hat mot hverandre!” rett

(145)I mange retninger har Guds folk virkelig feilet. Satan kjenner nøye til de synder som han har fristet dem til å begå, og disse stiller han fram i det mest overdrevne lys og sier: "Vil Gud bannlyse meg og mine engler fra sitt ansikt og likevel lønne dem som har gjort seg skyldige i de samme synder? Det kan du, o Herre, ikke gjøre med rettferdighet. Din trone vil ikke stå i rettferdighet og dom. Rettferdigheten krever at det blir avsagt dom over dem.” rett

(145)Men selv om Kristi etterfølgere har syndet, har de likevel ikke gitt seg i det ondes vold. De har avstått fra sine synder og søkt Herren i ydmykhet og botferdighet, og den guddommelige talsmann taler deres sak. Han som er blitt mest forulempet ved deres utakknemlighet, og som kjenner deres synder og også deres anger, sier: "Herren true deg, Satan! Jeg ga mitt liv for disse sjeler. De er tegnet i mine hender." rett

(145)Satans angrep er kraftige, hans forførelser fryktelige. Men Herrens øyne er over hans folk. Deres trengsel er stor. Flammene fra ildovnen syntes å skulle fortære dem. Men Jesus vil føre dem ut som gull som er lutret i ilden- Deres jordiskhet må fjernes for at Kristi bilde må kunne gjenspeiles i fullkommenhet. Vantroen må overvinnes. Tro, håp og kjærlighet må utvikles.' rett

(146)Guds folk sukker og jamrer over de vederstyggeligheter som skjer i landet. Med tårer advarer de de gudløse mot den fare de utsetter seg for når de trer den guddommelige lov under føtter. Og med usigelig sorg ydmyker de seg for Herren på grunn av deres egne overtredelser. De gudløse håner deres sorg og spotter deres høytidelige formaninger og forakter det de kaller deres svakhet. Men den engstelse og ydmykelse som preger Guds folk, er sikre tegn på at de holder på å gjenvinne dcn karakterens styrke og adel som de har mistet på grunn av synd. Når de så klart innser syndens uhyre syndighet, skyldes det at de kommer nærmere Kristus og at deres blikk er festet på hans fullkomne renhet. Deres anger og selvfornedrelse er uendelig meget mer antagelig i Guds øyne enn den selvgode, overlegne ånd som preger dem som ikke ser noen grunn til å beklage seg, men som håner Kristi ydmykhet og gjør krav på å være fullkomne mens de overser Guds hellige lov. Saktmodighet og ydmykhet av hjertet er betingelsene for styrke og seier. Herlighetens krone venter dem som bøyer seg ved korsets fot. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. rett

(146)De som er trofaste og ber, er på en måte innelukket hos Gud. De vet ikke selv hvor trygt de er beskyttet. Under påvirkning av Satan søker denne verdens herskere å ødelegge dem. Men dersom deres øyne kunne bli åpnet, slik som Elisas tjener fikk sine øyne åpnet i Dotan, ville de kunne se Guds engler som leirer seg omkring dem, og som ved sin glans og herlighet legger bånd på mørkets hærskarer. rett

(146)I Kristi rettferdighets kledning
Mens Guds folk ydmyker sine sjeler for ham og ber inderlig om renhet i hjertet, lyder befalingen: .Ta de skitne. klær av dem!" Og de oppmuntrende ordene lyder:” Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær”. Kristi rettferdighets plettfrie kledning blir gitt til de prøvede og fristede, men likevel trofaste Guds barn. Den foraktede levningen blir iført en herlig drakt for aldri .mer å bli besmittet av verdens fordervelse. Deres navn blir stående i Lammets livsens bok innskrevet blant de troende fra alle tidsaldrer. De har motstått forførerens list. Drakens brøl har ikke maktet å lede dem bort fra deres troskap. Nå er de for alltid sikret mot fristerens anslag. Deres synder er overført på syndens opphavsmann. rett

(147)Og "de øvrige. [Åp. 12, 17] får ikke bare tilgivelse og blir antatt, men de blir hedret. En "ren hue” blir satt på deres hoder. De skal være som konger og prester for Gud. Mens Satan trengte på med sine anklager og søkte å ødelegge denne skaren, vandret hellige engler usynlig fram og tilbake og satte den levende Guds segl på dem. Disse er de som stå på Sions berg sammen med Lammet og som har Faderens navn skrevet på sine panner. De synger en ny sang foran tronen, en sang som ingen kan lære uten de 144 000, de som er kjøpt fra jorden. "Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.” Åp. 14, 4. 5. rett

(147)Nå går disse ord fra engelens munn fullstendig i oppfyllelse: "Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, I er varselsmenn. (Engelsk bibel: Menn som man undrer seg over”.) For se, jeg lar min tjener Spire komme.” Sak. 3, 8. Kristus ble åpenbart som sitt folks gjenløser og befrier. Nå er "de øvrige” i sannhet "menn som man undrer seg over”, når tårene og ydmykelsene fra deres pilegrimsvandring blir avslørt av glede og heder for Guds og Lammets åsyn. På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og Lammets frukt til stolthet og til pryd for de unnkomne av Israel. Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem.” Es. 4, 2. 3. rett

(147)Og "de øvrige” [Åp. 12, 17] får ikke bare tilgivelse og blir antatt, men de blir hedret. En "ren hue” blir satt på deres hoder. De skal være som konger og prester for Gud. Mens Satan trengte på med sine anklager og søkte å ødelegge denne skaren, vandret hellige engler usynlig fram og tilbake og satte den levende Guds segl på dem. Disse er de som står på Sions berg sammen med Lammet og som har Faderens navn skrevet på sine panner. De synger en ny sang foran tronen, en sang som ingen kan lære uten de 144 000, de som er kjøpt fra jorden. .Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; før de er uten lyte.” Åp. 14,4. 5. rett

(147)Nå går disse ord fra engelens munn fullstendig i oppfyllelse: "Hør nu, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, I er varselsmenn. (Engelsk bibel: rett

neste kapitel