Sabbatens betydning

(148)De som innehar ansvarsfulle stillinger, bør passe nøye på at deres tale og eksempel er av den art at det vil kunne lede folket til riktige synsmåter og vaner. Vi bør sørge for at vi ikke på noen mate forringer Guds krav. Nettopp fordi det fjerde bud i alminnelighet er så upåaktet, bør vi med desto større alvor og bestemthet søke å hedre denne forskrift i Guds hellige lov. Den tredje engels budskap er det vi skal fremholde for verden. Her har Gud en prøve for oss, og dersom vi holder oss til idealet, blir vi et særskilt folk. rett

(148)Enhver som lyder det fjerde bud, vil finne at det blir trukket en skillelinje mellom ham og verden. Sabbaten er en prøve - ikke. et menneskelig krav, men en Guds prøve. Det er dette som setter skille mellom dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham. Og nettopp om dette punkt vil den siste kamp i striden mellom sannhet og villfarelse komme til å stå. Blant vårt folk i disse landene har sabbaten i alminnelighet ikke fått den opphøyde stilling som Gud ga den. Verden er det middel som sikter menigheten og prøver ektheten hos dens medlemmer. Verden byr fram tillokkelser som, dersom de blir mottatt, bringer den troende i en stilling der hans liv ikke svarer til hans bekjennelse. Kompaniskap med vantro mennesker rett

(148)Noen av våre brødre som er opptatt i forretningslivet, har ikke holdt sabbaten i overensstemmelse med budet. Noen har vært i kompaniskap med vantro mennesker, og innflytelsen fra disse omgangsfeller, som bryter sabbaten, har også øvet sin virkning på dem. Noen har vært så forblindet at de ikke kunne innse faren ved slike forbindelser. Men nettopp fordi denne faren ikke så lett merkes, er den så meget større Mens den ene kompanjongen bekjenner seg til å holde sabbaten, driver den andre forretningen sammen med ansatte arbeidere. Enda den som holder sabbaten, ikke er opptatt med utvortes gjøremål, kan han ikke holde tankene sine borte fra forretningssaker Mens han forsøker å holde sabbaten, holder han den ikke. Herren betrakter ham som en overtreder. rett

(148)Ikke engang i forretningsforhold kan vi slutte oss sammen med dem som ikke tror på Gud, uten at prinsipper spiller inn. Det som den ene føler at samvittigheten forbyr, kan den andre tillate. Dette gjelder ikke bare i religiøse anliggender, men også i forretningshandlinger. Den ene handler på grunnlag av egoistiske motiver, uten å ta hensyn til Guds lov eller til sjelens frelse. Og dersom den andre oppriktig elsker Gud og sannheten, må enten prinsipper ofres eller også oppstår det hyppige og pinlige uoverensstemmelser. rett

(149)Det vil koste ham en uavbrutt kamp å stå imot den gudløse med' arbeiders verdslige innflytelse og eksempel. Han har store vanskeligheter foran seg. Han har stilt seg på fiendens grunn. Den eneste trygge fremgangsmåten er å gi akt på det inspirerte påbud: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke?" .Gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder." 2 Kor. 6, 14.17. rett

(149)Skolegang på sabbaten
Noen av vårt folk har sendt barna sine til skolen på sabbaten. De har ikke vært nødt til det, men skolemyndighetene gjorde innsigelser mot å ta imot barn som ikke var til stede seks dager. I noen av disse skolene blir det undervist ikke bare i alminnelige skolefag, men også i forskjellig slags arbeid. Og til slike skoler har de som bekjenner seg til å holde sabbaten, sendt sine barn. Noen foreldre har prøvd å forsvare sin handlemåte ved å sitere Kristi ord om at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten. Men det samme argument kunne brukes for at menneskene kan arbeide på sabbaten, fordi de må tjene til det daglige brød for sine barn. Og det er ingen grense, ingen skillelinje som viser hva som bør gjøres og hva som ikke bør gjøres. rett

(148)Hadde disse brødre hatt en større grad av åndelighet, og hadde de innsett de bindende krav i Guds lov, slik som enhver av oss bør innse det, ville de ha kjent sin plikt og ikke vandret i mørket. Det var svært vanskelig for dem å se hvordan de kunne gå fram på annen måte. Men Gud spør ikke etter vårt behag når det gjelder hans befalinger. Han venter at vi er lydige mot budene og at vi lærer våre barn dem. Vi har Abraham, de troendes far, som eksempel foran oss. Himmelens Gud sier: "Jeg har utvalt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei." I Mos. 18, 19. Dette var grunnen til at Gud uttalte så store velsignelser over ham og hans etterkommere. rett

(150)Våre brødre kan ikke vente Guds velbehag når de lar sine barn stå der hvor det er umulig for dem å lyde det fjerde bud. De bør søke å treffe en ordning med myndighetene slik at barna kan bli fritatt for å gå på skolen på den syvende dag. Dersom dette ikke lykkes, er det deres klare plikt å lyde Guds krav hva det enn måtte koste. rett

(150)På visse steder i Mellom.Europa er folk blitt dømt til bøter og fengsel fordi de ikke sendte barna sine på skolen på sabbaten. På et sted hendte det etter at en bror tydelig hadde forklart sin tro, at en lovens hånd. hever kom til hans dør og tvang barna til å gå på skolen. Foreldrene ga dem en bibel i stedet for de vanlige skolebøkene, og barna brukte tiden til å lese i den. Men hvor som helst det lar seg gjøre, bør vårt folk opprette egne skoler. Dersom dette ikke kan la seg gjøre, bør de snarest mulig flytte til et sted der de kan få frihet til å holde Guds bud. rett

(150)Beviset på troskap
Noen vil kanskje påstå at Herren ikke er så nøye i sine krav og at det ikke er deres plikt å holde sabbaten strengt med så store tap eller å innta et standpunkt som vil bringe dem i konflikt med landets lover. Men nettopp her er det prøven kommer, prøven på om vi vil opphøye Guds lov fremfor menneskelige krav. Det er dette som vil skille mellom dem som ærer Gud, og dem som vanærer ham. Her er det vi skal vise vår troskap. Beretningen om Guds handlemåte med sitt folk gjennom alle tider viser at han krever nøye lydighet. rett

(150)Da ødeleggelsens engel sto ferdig til å dra gjennom Egypt og slå i hjel den førstefødte både av mennesker og dyr, fikk israelittene befaling om å samle barna i huset og å stryke blod på dørstolpene. Ingen måtte forlate huset, for alle som ble funnet sammen med egypterne, ville bli utryddet sammen med dem. Sett at en israelitt hadde forsømt å sette blodets tegn på døren og sagt at Guds engel likevel ville kunne skjelne mellom hebreerne og egypterne - ville da de himmelske vaktpostene ha stått der for å beskytte dette huset? rett

(150)Ødeleggelsens engel vil igjen komme til å gå gjennom lander. Det skal settes et merke på Guds folk, og dette merke består i å holde hans hellige sabbat. Vi må ikke følge vår egen vilje og vår egen avgjørelse og smigre oss med at Gud vil gå med på våre betingelser. Gud prøver vår tro ved å gi oss noe å gjøre i forbindelse med hans inngrep til beste for oss. På dem som holder seg til betingelsene, vil hans løfter bli oppfylt. Men alle som våger å vike av fra hans undervisning for å følge en vei de selv velger, kommer til å bli utryddet sammen med de gudløse når hans straffedommer hjemsøker jorden. rett

(152)Dersom foreldre tillater at barna deres får en oppdragelse sammen med verden, og gjør sabbaten til en alminnelig hverdag, kan Guds segl ikke bli satt på dem. Barna omkommer da sammen med verden. Og vil deres blod da ikke komme til å hvile på foreldrene? Men dersom vi med troskap lærer barna våre Guds bud og leder dem til å underkaste seg foreldrenes myndighet og så i tro og med bønn overlater dem til Gud, vil han samarbeide med våre bestrebelser. Det har han lovt. Og når en gang den susende svøpen farer gjennom landet, vil de sammen med oss kunne finne skjul i Herrens hemmelige paulun. rett

(151)Streng sabbatsholdelse inntil tidens ende
Gud førte sitt folk Israel ut fra Egypt for at de måtte kunne holde hans sabbat, og han ga dem særskilte anvisninger for hvordan de skulle holde den. De ti forskriftene som ble uttalt med hans egen røst fra Sinai, og de instruksene som ble gitt Moses, ble skrevet ned til gagn for alle som skulle komme til å leve på jorden inntil tidens ende. Gud har gitt menneskene seks dager til å arbeide i, men han har satt den syvende til side for seg selv, og han har uttalt en velsignelse over den som holder den hellig. rett

(151)Dagen før sabbaten skal være en beredelsens dag så alt kan være ferdig til de hellige timer. "Bak nå det I vil bake, og kok det l vil koke." "I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren.. 2 Mos. 16,23. rett

(151)Gud har i sin nåde ordnet det slik at vi skal sørge for de syke og lidende. Det arbeid som er nødvendig med hensyn til deres bekvemmelighet, er en nødvendighetsgjerning og ikke noen sabbatsovertredelse. Men alt unødvendig arbeid bør vi unngå. På grunn av likegyldighet er det mange som utsetter til sabbaten begynner, slike småting som de burde ha utført på beredelsesdagen. Slikt burde ikke forekomme. Alt arbeid som blir forsømt inntil sabbaten begynner, bør fortsatt være ugjort til sabbaten er forbi. Vi bør våke over ord og tanker. De som på sabbaten drøfter forretningssaker og legger planer, blir av Gud betraktet som om de virkelig utførte forretningshandlinger. Skal vi holde sabbaten riktig, må vi ikke engang tillate vårt sinn å dvele ved verdslige ting. rett

(151)Søndagen blir i alminnelighet brukt som en dag da man spiser, drikker og fornøyer seg. Men Herrens ønske er at hans folk skal gi verden et høyere og mer hellig eksempel. På sabbaten bør familien høytidelig hellige seg til Gud. Budet innbefatter alle som er innenfor våre porter. Alle husfolk skal legge sine timelige gjøremål til side og tilbringe de hellige timer i stillhet og andakt. La alle forene seg om å ære Gud med glad tjeneste på hans hellige dag. rett

neste kapitel