Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 3. Fra side 19.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Avind og dømmesyke

(19)Det gjør meg vondt å måtte si at det finnes ustyrlige tunger blant medlemmene i menigheten. Det er falske tunger som lever av å gjøre vondt. Det er ondskapsfulle, hviskende tunger. Det er skravlende, uvedkommende innblanding, behendig harsellering. Blant dem som elsker sladder, er det noen som er drevet av nysgjerrighet, andre av avind, og mange av hat til dem som er blitt benyttet av Gud til å irettesette dem. Alle disse disharmoniske elementer er i virksomhet. Noen søker å skjule sin egen virkelige mening, mens andre er ivrige etter å åpenbare alt det onde de vet eller har mistanke om hos en annen. rett

(19)Jeg så at selve den falske besvergelsesånd som vender sannhet til løgn, godt til ondt, uskyld til forbrytelse, nå er i virksomhet. Satan fryder seg over den tilstand Guds bekjennende folk er i. Mens mange forsømmer sin egen sjel, speider de ivrig etter en anledning til å kritisere og fordømme andre. Alle har en mangelfull karakter, så det er ikke vanskelig å finne noe som sjalusien kan utlegge til deres skade. "Nå sier disse selvbestaltede dommere, "nå har vi beviser. Nå skal vi komme med en anklage mot dem som de ikke kan gjøre seg fri for." Så venter de på en passende anledning og kommer da med en haug av sladder og stiller fram sine lekkerbiskener. rett

(18)I forsøkene på å gjennomføre sitt forsett står disse menn som av naturen har en sterk fantasi, i fare for å bedra seg selv og andre. De samler på uoverveide uttalelser som andre er kommet med, og tenker ikke over at ordene kanskje var overilte og derfor ikke gir til kjenne akkurat det den talende mente. Men disse uovertenkte bemerkningene, som ofte bare er bagateller og ikke fortjener noen oppmerksomhet, blir sett på under Satans forstørrelsesglass, betraktet og gjentatt så lenge at disse muldvarpeskuddene blir til fjell. De som nærer en slik ond mistanke og som allerede er skilt fra Gud, blir et lett bytte for fristelse. De vet neppe selv hvor sterke deres følelser er eller hvilken virkning deres ord har. På samme tid som de fordømmer feil hos andre, ligger de selv under for langt større feil. '. rett

(20)Er det ingen vennlighetens lov å holde seg til? Har Gud gitt de kristne myndighet til å kritisere og fordømme hverandre? Er det hederlig eller endog bare ærlig, at noen under vennskaps maske far en annens leper til å meddele hemmeligheter som er blitt betrodd vedkommendeå, og deretter gjør bruk av den kunnskap han har skaffet seg til skade for ham? Er det kristenkjærlighet å samle på hvert rykte som er l omløp, å blotte alt som kan mistenkeliggjøre en annens karakter, og deretter å fryde seg over å kunne bruke dette til skade for den pågjeldende? Satan gleder seg når han kan bakvaske eller såre en Kristi etterfølger. Han er "brødrenes anklager". Skal kristne hjelpe ham i hans arbeid? rett

(20)Guds altseende øyne legger merke til alle mangler og den lidenskap som hersker hos alle mennesker. Likevel bærer han over med våre feiltrinn og har medlidenhet med vår svakhet. Han byr sitt folk å ha den samme mildhetens og overbærenhetens ånd. Sanne kristne vil ikke fryde seg over å kunne blotte andres feil og mangler. De vil vende seg bort fra det som er skammelig og stygt, og de vil feste sine tanker ved det som er tiltrekkende og elskelig. All dømmesyke og ethvert klandrende eller dømmende ord vil såre en kristen. rett

(20)Blant dem som bekjenner seg til sannheten, har det alltid vært menn og kvinner som ikke har dannet sitt liv etter dens helliggjørende innflytelse, slike som er utro, men likevel bedrar seg selv og oppegger seg selv til synd. Vantroen viser seg i deres liv, deres oppførsel og karakter, og dette fryktelige onde virker som et kreftsår. rett

(20)Kritiser deg selv ikke andre
Dersom alle som bekjenner seg til å være kristne, ville bruke sine forskingsevner til å undersøke hvilke onder de trenger til å få rettet på hos seg selv istedenfor å snakke om andres feil: ville det rade en sunnere tilstand i menigheten i dag. Noen er villige til a være ærlige når det ikke koster dem noe, men når egenkjærlige hensyn lønner seg best, glemmer de å være ærlige. Ærlighet og egennytte kan ikke samarbeide i et og samme sinn. Etter som tiden går, vil enten de selviske hensyn bli utslettet og ærligheten være enerådende, eller dersom egennytten blir holdt oppe, vil ærligheten bli glemt. De er aldri enige. De har ingenting felles. Den ene er Båls profet, den andre er Guds sanne profet. Når Herren samler sine juveler [Mal. 3, 17, eng. overs.], vil han betrakte de ærlige, de oppriktige og sanne med velbehag. Engler holder på med a forarbeide kroner for slike, og på disse stjernestrødde kroner kommer det lyset som stråler ut fra Guds trone, til å gi gjenskinn med funklende glans. rett

(21)Våre brødre predikantene lar seg ofte villede når vanskeligheter i menigheten blir omtalt, og altfor ofte henviser de til dem i sine prekener. De bør ikke oppmuntre medlemmene i menigheten til å klage på hverandre, men de bør få dem til å granske sine egne handlinger. Ingen bør tillate sine egne følelser av fordom og harme med hensyn til andres feil å gjøre seg gjeldende. Alle bør vente tålmodig til de har hørt saken fra begge sider, og så må de ikke tro annet enn det som nakne fakta tvinger dem til å tro. Under alle forhold viser det seg at den sikreste fremgangsmåten er ikke å høre på et ondt rykte før den bibelske regelen nøye er blitt fulgt. Dette kan passe på noen som på listig måte har gjort sitt til å lede intetanende personer til å uttale seg om forhold som ikke kom dem ved, og som det ikke ville gagne dem noe å fortelle det til. rett

(21)For deres egen sjels skyld, mine brødre, bør dere bare ha Guds ære for øye. Tenk minst mulig på dere selv. Vi nærmer oss tidens avslutning. Ransak alle beveggrunner i evighetens lys. Jeg vet at dere trenger til å vekkes opp. Dere har veket av fra de gamle landemerker. Den såkalte vitenskap som dere kommer med, undergraver grunnlaget for kristelige prinsipper. Det er blitt vist meg hvilken vei dere vil slå inn på, dersom dere mister forbindelsen med Gud. Stol ikke på deres forstand. Jeg kan overbevise dere om at deres sjeler står i den ytterste fare. For Kristi skyld, ransak og se hvorfor dere har så liten kjærlighet til religionen. rett

(21)Herren ransaker og prøver sitt folk. Dere kan være så strenge og kritiske overfor deres egen mangelfulle karakter som dere vil, men vær vennlige, milde og høflige overfor andre. Spør hver dag: Er jeg kjernesunn og frisk, eller finnes det falskhet i mitt hjerte? Be Herren inderlig om å frelse dere fra ethvert bedrag på dette område. Det gjelder evige interesser. Mens så mange higer etter ære og er griske etter vinning, så må dere, mine brødre, være ivrige etter å få den fulle visshet om Guds kjærlighet og rope: Hvem vil vise meg hvordan jeg kan gjøre mitt kall og min utvelgelse fast? rett

(21)Satan studerer omhyggelig .de synder som menneskene ligger under for, og begynner så sitt arbeid for å lokke og besnære dem. Vi er omgitt av de største fristelser, men det er seier for oss dersom vi mandig kjemper Herrens kamp. Alle står i fare. Men dersom dere vandrer i ydmykhet og bønn, vil dere komme ut av den lutrende prosessen mer dyrebare enn det fine gull, ja, enn gull fra Ofir. Dersom dere er likegyldige og unnlater å be, blir dere som en lydende malm og en klingende bjelle. rett

(22)Noen er nesten helt fortapt i vantroens labyrint. Til slike vil jeg gjerne si: Løft deres sinn ut av dette spor! Fest det på Gud' Jo mer inderlig tro og hellighet får lov å knytte dere til den Evige, desto tydeligere og klarere kommer dere til å se at hans handlemåter er rettferdige. Gjør livet, det evige liv, til mål for deres anstrengelser. rett

(22)Jeg kjenner deres fare. Dersom dere mister tilliten til vitnesbyrdene, vil dere bli ledet vekk fra den bibelske sannhet. Jeg har vært redd for at mange vil innta et spørrende, tvilende standpunkt, og i min angst for deres sjeler vil jeg gjerne advare dere. Hvor mange vil gi akt på advarselen? Dersom dere med deres syn på vitnesbyrdene skulle få et vitnesbyrd som går dere imot og irettesetter deres feil, ville dere da føle dere helt fri til å ta imot eller forkaste en del av det eller altsammen? Det som dere ville ha minst tilbøyelighet til å ta imot, er kanskje nettopp det dere trenger mest. Gud og Satan arbeider aldri sammen. Vitnesbyrdene bærer enten Guds stemme eller Satans. Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt. Av fruktene skal dere kjenne dem. Gud har talt. Hvem skalv for hans ord?
------------- rett

(22)Da jeg reiste til Colorado, følte jeg en slik byrde for dere at jeg i min svakhet skrev flere sider som var beregnet på å bli lest opp på leirmøtet deres. Svak og skjelvende sto jeg opp klokken tre om morgenen for å skrive til dere. Gud talte gjennom et leirkar. Dere vil kanskje si at dette skrivet var et brev. Ja, det var et brev, men det var skrevet etter tilskyndelse av Guds Ånd for å legge fram for dere noe som Gud hadde vist meg. I de brevene jeg skriver, i de vitnesbyrd jeg bærer, legger jeg fram for dere hva Herren har lagt fram for meg. Jeg skriver ikke en eneste artikkel i bladet som uttrykk for mine egne meninger. Det er altsammen hva Herren har åpenbart for meg i syner - de dyrebare lysstrålene som skinner fra tronen. -1882 - "Testimonies”, V, side 67. rett

neste kapitel