Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 42. Fra side 245.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Bibelens hemmeligheter et bevis på dens inspirasjon

”Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå fram til den Allmektiges ytterste grense? Himmelhøy er den, hva kan du gjøre? - Dypere enn døds riket, hva vet du?" Job 11, 7. 8. "Mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker." Es. 55, 8. 9. "Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg." Es. 46, 9. Det er umulig for det begrensede menneske sinn fullt ut å fatte den Ubegrensedes karakter eller hans gjerninger. For den skarpeste forstand, for den sterkeste ånd med den høyeste utdannelse må dette hellige Vesen alltid vedbli å være innhyllet i mystikk.

Apostelen Paulus utbryter: "O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!" Rom. 11, 33. Men selv om "skyer og mørke er rundt omkring ham", så er "rettferd og rett. . . hans trones grunnvoll". Sal. 97, 2. Vi kan likevel fatte så meget av hans handlemåte med oss, og av de motiver som driver ham, at det er mulig for oss å skimte en grenseløs kjærlighet og nåde forent med uendelig makt. Vi kan forstå så meget av hans forsetter som det er godt for oss å erkjenne, og ut over dette må vi for øvrig stole på den Allmektiges styrke, på kjærligheten og visdommen hos ham som er alles Far og hersker. I likhet med dets guddommelige forfatteres karakter fremstiller Guds Ord hemmeligheter som dødelige vesener aldri fullt ut kan fatte. Det leder våre tanker hen til Skaperen, "som bor i et lys som ingen kan komme til”. 1 Tim. 6, 16. Det viser oss hans hensikter, som omfatter alle tidsaldrer i menneskeslektens historie, og som først vil få sin fullbyrdelse i evighetens endeløse coner. Det leder vår oppmerksomhet til emner av umåtelig dybde og betydning angående Guds herredømme og menneskets skjebne.

Syndens innkomst i verden, Kristi menneskevorden, gjenfødelsen, oppstandelsen og mange andre emner som Bibelen taler om, er hemmeligheter som er for dype for den menneskelige forstand å forklare eller endog fullt ut å kunne fatte. Men i Skriftene har Gud gitt oss tilstrekkelig vitnesbyrd om deres guddommelige karakter, og vi må ikke tvile på hans ord, selv om vi ikke kan fatte hemmelighetene i hans forsyn.

De deler av Den hellige skrift som fremholder disse store emner, må vi ikke gå forbi som om de skulle være unyttige for mennesket. Alt som Gud har funnet behagelig å kunngjøre, bør vi ta imot på grunnlag av hans Ords autoritet. Det som blir uttalt, er kanskje bare en enkel påvisning av kjensgjerninger, uten noen forklaring om hvordan eller hvorfor. Men selv om vi ikke kan fatte det, bør vi slå oss til ro i forvissningen om at det er sant, fordi Gud har sagt det. Hele vanskeligheten ligger i at det menneskelige sinn er svakt og innskrenket.

Ektheten og majesteten i den guddommelige åpenbaring
Apostelen Peter sier at det finnes ting i Skriften "som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt”. 2 Pet. 3, 16. Tvilere har fremholdt disse vanskelige ting i Skriften som et bevis mot Bibelen. Men disse tingene er langt fra noe bevis mot Bibelen, men tvert imot et kraftig vitnesbyrd om dens guddommelige inspirasjon. Dersom den ikke inneholder noe mer om Gud enn det vi lett kan fatte, og dersom menneskesinnet kunne begripe hans storhet og majestet, ville Bibelen ikke være det urokkelige vitnesbyrd om guddommelig autoritet. Selve hemmeligheten og storheten ved de emner som blir fremholdt, bør gi oss tro på at den er Guds Ord.

Bibelen utfolder sannheten på en så enkel måte og så fullkomment avpasset etter trangen og lengslene i menneskehjertet at det har forbauset og forundret de høyest kultiverte ånder, mens den gjør det mulig for de fattige og umyndige å se frelsens vei. Og likevel griper disse sannheter som er så enfoldig satt fram, inn i emner som er så opphøyde og vidtrekkende og som ligger så uendelig langt utenfor menneskelig fatteevne at vi bare kan godkjenne dem fordi Gud har kunngjort dem. Slik er gjenløsningens plan blitt lagt åpen for oss så at enhver må kunne se de skrittene han må ta i omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus for å bli frelst på den måten Gud har bestemt. Men under disse sannhetene som er så lette å forstå, ligger det hemmeligheter som hans herlighet skjuler seg i - hemmeligheter som overvelder tanken i i dens gransking, men som likevel inspirerer den oppriktige sannhetssøkende med ærefrykt og tro. Jo mer han gransker Bibelen, desto dypere blir hans overbevisning om at den er den levende Guds Ord, og men. menneskefornuften bøyer seg for den guddommelige åpenbarings velde.

De som er villige til på denne måten å godkjenne det levende ord på grunnlag av Guds autoritet, blir velsignet med det klareste lys. Dersom vi blir bedt om å tyde visse uttalelser, kan vi bare svare: "Det blir fremholdt på denne måten i Skriften." De er nødt til å innrømme at de ikke kan forklare guddomskraftens virksomhet eller ytringene i den guddommelige visdom. Når vi ser oss tvungne til å måtte anta visse ting utelukkende ved tro, er dette i overensstemmelse med Herrens hensikt. Å erkjenne dette er bare å innrømme at den menneskelige ånd ikke kan begripe det uendelige, og at mennesket med sin begrensede menneskelige kunnskap ikke kan forstå den Allmektiges motiver.

Fordi tvileren og den vantro ikke kan utgrunde alle hemmeligheter i Guds Ord, forkaster de det. Heller ikke alle som bekjenner seg til å tro på Bibelen, er sikret mot fristelse på dette punkt. Apostelen sier: "Se til, brødre, at det ikke i noen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.” Heb. 3, 12. De som har lært sitt sinn opp til å kritisere og tvile og mistenke, fordi de ikke kan trenge inn i Guds hensikter, kommer til å falle og bli et eksempel på vantro. Det er riktig å granske Bibelens lære grundig og å undersøke "Guds dypheter” så langt som disse blir åpenbart i Skriften. Mens "det skjulte hører Herren vår Gud til., står det at "det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid”. 5 Mos. 29, 29.

Men Satan har gjort det til en oppgave å svekke evnen til å granske. Det blander seg en viss stolthet med betraktningen av bibelske sannheter, slik at menneskene føler det som et nederlag og blir utålmodige dersom de ikke kan forklare enhver del av Skriften til sin egen tilfredshet. Det er for ydmykende for dem å innrømme at de ikke forstår det inspirerte ord. De er uvillige til å vente tålmodig til det måtte behage Gud å åpenbare sannheten for dem. De mener at deres egen menneskelige visdom uten noen som helst hjelp er nok til å gjøre det mulig for dem å fatte Skriften. Og når dette ikke lykkes, fornekter de faktisk dens autoritet.

Det er sant at mange teorier og lærdommer som i alminnelighet blir antatt å være Bibelens lære, ikke har noe grunnlag i Skriften, og i virkeligheten er i strid med hele ånden i det inspirerte ord. Dette har for mange vært en årsak til tvil og forlegenhet. Feilen ligger imidlertid ikke i Guds Ord, men i den forvrengning av Ordet som menneskene har foretatt. De vanskelighetene som finnes i Bibelen, kaster ingen skygge på Guds visdom. De vil ikke føre til at noen går fortapt dersom de ikke vil gå fortapt, selv om ingen slike vanskeligheter hadde forekommet. Dersom Bibelen ikke hadde inneholdt noen hemmeligheter som de kunne dra i tvil, ville de samme menneskene på grunn av sin mangel på åndelig innsikt ha funnet anledning til å ta anstøt av de tydeligste uttalelser fra Gud.

Mennesker som innbiller seg at de er utrustet med åndsevner av en så opphøyet art at de kan finne en forklaring på alle Guds veier og gjerninger, søker å opphøye den menneskelige visdom så den skal ligne den guddommelige, og å ære mennesket som Gud. De gjentar bare det som Satan uttalte til Eva i Eden: "l skal bli liksom Gud." 1 Mos. 3, 5. Satan falt på grunn av at han så ærgjerrig higet etter å bli lik Gud. Han ønsket å trenge inn i Guds råd slutninger og hensikter som han var utelukket fra fordi han som et skapt vesen ikke var i stand til å fatte den uendelige visdom. Det var hans ærgjerrige hovmod som førte ham til opprør, og ved hjelp av det samme middel søkte han å føre mennesket i ødeleggelse.

Sannhetens ufattelige dybder
Det er hemmeligheter i gjenløsningens plan - Guds Sønns fornedrelse for å kunne bli mennesker lik, Faderens underfulle kjærlighet og nedlatelse, idet han ga sin sønn - hemmeligheter som er gjenstand for stadig forundring hos de himmelske engler. Der apostelen Peter taler om de åpenbaringer Gud har gitt profetene angående "Kristi lidelser og om herligheten deretter”, sier han at dette er noe "som englene attrår å skue inn i. 1 Pet. l, 10--12. Og disse ting vil bli et studium for de gjenløste gjennom evige tider. Etter hvert som de betrakter Guds verk i naturen og i gjenløsningen, vil nye sannheter stadig bli utfoldet for deres undrende og henrykte sinn. Etter hvert som de lærer mer og mer om Guds visdom, herlighet og makt, vil deres ånd stadig bli utviklet og deres glede alltid bli økt.

Dersom det var mulig for skapte vesener å komme til en full forståelse av Gud og hans gjerninger, ville de, når de hadde nådd dette punkt, ikke ha noen flere sannheter å oppdage, ingen vekst i erkjennelse, ingen videre utvikling av ånd og hjerte. Gud ville ikke lenger være den høyeste. Og etter at menneskene hadde nådd fram til grensen for kunnskap og tilegnelse, ville det være slutt med deres fremskritt. La oss takke Gud for at det ikke er slik det går for seg. Gud er uendelig i ham er "alle visdommens og kunnskapens skatter skjult. Og i all evighet kan menneskene stadig granske, stadig lære men de kan aldri tømme ut hans forråd av visdom, godhet og makt. '

Det er Guds hensikt at sannheten også her i livet stadig skal bli utfoldet for hans folk. Det er bare en måte man kan oppnå denne kunnskapen på,. Bare nå vi blir opplyst av den Ånd som Ordet ble gitt ved, kan vi nå fram til a forstå Guds Ord. Ingen kjenner til "hva som bor i Gud, uten Guds Ånd", "for Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud". 1Kor. 2, 11. 10. Og det løfte som Frelseren ga sine etterfølgere, lød: "Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; . . . for han skal ta av mitt og forkynne eder.” Joh. 16, 13.14.

Gud ønsker at mennesket skal bruke sine tenkeevner, og bibelstudium vil styrke og høyne ånden slik som ikke noe annet studium kan gjøre det. Det er den beste intellektuelle så vel som åndelige øvelse for menneskeånden. Men vi må vokte oss for å forgude fornuften, som er underlagt menneskelig svakhet og skrøpelighet. Dersom vi ønsker at Skriften ikke skal bli formørket for vår forstand, slik at vi ikke kan oppfatte de tydeligste sannheter, må vi eie den enfoldighet og tro som et lite barn har, vi må være villige til å lære og be om hjelp av den Hellige Ånd. Når vi forstår Guds kraft og visdom og vår egen evneløshet til å fatte hans storhet, bør det stemme oss til ydmykhet. Og vi bør åpne hans Ord med hellig ærefrykt som om vi trådte fram for hans ansikt. Når vi kommer til Bibelen, bør fornuften anerkjenne en autoritet som er høyere enn den selv, og forstanden må bøye seg for den store "Jeg Er”.

Løfte om guddommelig opplysning
Bare i den grad vi forstår vår egen ringhet og vår fullstendige avhengighet av Gud, vil vi kunne vokse i åndelig kunnskap. Men alle som kommer til Bibelen med en villighet til å lære og med en bedende ånd for å granske dens uttalelser som Guds Ord, vil få guddommelig opplysning. Meget av det som kan synes å være vanskelig og dunkelt, vil Gud gjøre tydelig og enkelt for dem som søker å forstå det.

Det hender undertiden at intelligente og evnerike menn som er utrustet med dannelse og kultur, ikke forstår visse steder i Skriften, mens andre som er ulærde og som synes å ha liten forstand, og som har åndsevner som ikke er så oppøvet, kan fatte meningen og finne styrke og trøst i det som de førstnevnte erklærer å være gåtefullt eller forbigår som uvesentlig. Hva er grunnen til dette? Det er blitt forklart meg at denne sistnevnte klasse mennesker ikke stoler på sin egen forstand. De går til ham som er lysets kilde, til ham som har inspirert Skriften, og ber Gud med ydmykhet i hjertet om visdom, og de får den. Det er ennå sannhetskilder å oppdage for den som alvorlig søker. Kristus skildret sannheten som en skatt som er skjult i en aker. Den ligger ikke helt oppe på overflaten. Vi må grave etter den. Men skal det lykkes oss å finne den, så avhenger det ikke så meget av våre intellektuelle evner som av ydmykhet i vårt hjerte og av den tro som vil gripe guddommelig hjelp.

Uten at vi blir veiledet av den Hellige Ånd, vil vi alltid være utsatt for å forvrenge Skriften eller mistyde den. Det er megen bibellesning som ikke er til gagn og som i mange tilfelle absolutt er til skade. Når noen åpner Guds Ord uten ærefrykt og uten bønn, og når deres tanker og sinn ikke er festet ved Gud eller er i samklang med hans vilje, blir sinnet omtåket av tvil, og vantroen blir styrket ved selve bibelstudiet. Fienden får makt over tankene, og han skyter inn tolkninger som ikke er riktige.

Når menneskene i tale og handling ikke søker å være i overensstemmelse med Gud, blir de alltid utsatt for å fare vill når det gjelder å forstå Skriften, hvor lærde de enn måtte være, og man kan ikke trygt stole på deres forklaringer. Når vi i sannhet søker å gjøre Guds vilje, tar den Hellige Ånd forskriftene i hans ord og gjør dem til grunnsetninger i livet og skriver dem på sjelens tavler. Og bare de som følger det lys som allerede er gitt, kan ha håp om å få mer opplysning ved Ånden. Dette blir tydelig fremholdt i Kristi ord: .Vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud." Joh. 7, 17.

De som søker i Skriften for å finne uoverensstemmelser, har ikke åndelig innsikt. Med fordreiet syn vil de se mange årsaker til tvil og vantro angående ting som i virkeligheten er tydelige og enkle. Men for dem som tar imot Guds Ord med ærbødighet og søker å lære hans vilje å kjenne så de må kunne gjøre den, blir allting annerledes. De blir fylt med ærefrykt og forundring når de tenker på den renhet og opphøyde storhet som finnes i de åpenbarte sannheter. Like blir tiltrukket av like. Like verdsetter like. Hellighet forener seg med hellighet, tro med tro. For det ydmyke hjerte og det oppriktige, søkende sinn er Bibelen full av lys og kunnskap. De som kommer til Skriften med dette sinnelag, blir innført i samfunn med profeter og apostler. Deres ånd blir innforlivet i Kristi Ånd, og de lengter etter å bli ett med ham.

Mange føler at det hviler et ansvar på dem til å forklare enhver tilsynelatende vanskelighet i Bibelen for å kunne møte spissfindigheter fra tvilere og skeptikere. Men når de søker å forklare det de bare har en ufullkommen forståelse av, utsetter de seg for å forvirre andres sinn når det gjelder punkter som er klare og lette å forstå. Dette er ikke vår oppgave. Vi .bør heller ikke klage over at disse vanskelighetene er til stede, .men Vi bør ta dem som noe Gud i sin visdom har tillatt. Det er var plikt a ta imot hans ord som er tydelig på ethvert punkt som er av vesentlig betydning for sjelens frelse praktisere dets prinsipper i vårt liv og undervise andre om dem bade ved forskrift og eksempel. På den maten vil det bli klart for verden at vi har forbindelse med Gud og har ubetinget tillit til hans ord. Et liv i gudsfrykt, et daglig eksempel på rettskaffenhet, saktmodighet og uegennyttig kjærlighet vil være en levende fremstiling av Guds Ords lære, og det vil være et argument at forsvar for Bibelen, som få vil være i stand til å stå imot. Dette vil vise seg a være den mest virkningsfulle hindring mot den herskende tendens til tvil og vantro.

Ved tro bør vi skue inn i det hinsidige og gripe Guds løfte om en vekst i forstand, mens de menneskelige evner forener seg med det guddommelige og enhver sjelsevne kommer i nøye berøring med ham som er kilden til lys. Vi kan glede oss til at alt det som har besværet oss, i Guds forsyn da vil bli tydelig. Ting som var vanskelige å forstå, vil få sin forklaring. Der hvor vi med vårt begrensede sinn bare oppdaget forvirring og brutte forsetter, kommer vi til å se den vakreste og mest fullkomne harmoni. Apostelen Paulus sier: "Nå ser vi i et speil, i en gåte ,men da skal Vi se åsyn til åsyn; nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent." 1 Kor. 13, 12.

Peter formaner sine brødre med disse ord: "Voks i nåde og kjennskap til var Herre og Frelser Jesus Kristus." 2 Pet. 3, 18. Når Guds folk vokser i nåden, vil de stadig klarere forstå hans ord. Vi kommer til å se nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Slik har det vært i menighetens historie gjennom alle tider, og slik vil det fortsette inntil enden. Men etter hvert som et sant åndelig liv avtar, har det alltid vist seg en tilbøyelighet til a høre opp med å gå fram i kunnskap om sannheten. Menneskene slår seg til ro med det lys de alt har mottatt fra Guds Ord, og anstrenger seg ikke for ytterligere å granske Skriften. De blir konservative og søket å unngå all drøfting.

En oppfordring til flittig studium
Den kjensgjerning at det ikke er noen strid eller agitasjon blant Guds folk, bør ikke bli oppfattet som et avgjørende bevis på at de holder fast ved den sunne lære. Det er grunn til å i rykte for at de kanskje ikke klart skjelner mellom sannhet og villfarelse. Når det ikke kommer noen nye spørsmål opp som følge av å granske Skriften, når det ikke viser seg noen meningsforskjell som kan lede menneskene til selv å ransake Bibelen for å forvisse seg om at de har sannheten, vil det nå som i gammel tid være mange som holder seg til overleveringer og tilber - de vet ikke hva.

Det er blitt fremstilt for meg at mange som bekjenner seg til å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De skjønner ikke bevisene for sin tro. De tillegger ikke verket for denne tid den rette verdi. Når prøvelsens stund engang kommer, vil det blant dem som nå forkynner sannheten, være menn som når de undersøker sitt standpunkt, vil finne at det er mange ting de ikke kan gi noen tilfreds stillende grunn for. Før de ble prøvd på den måten, visste de ikke om sin store vankundighet. Og det er mange i menigheten som anser det for avgjort at de forstår det de tror. Men de kjenner ikke sin egen svakhet før det oppstår strid. Når de er skilt fra andre av samme tro og blir nødt til å stå alene og selv forklare sin lære, vil de bli forbauset over hvor forvirret deres begreper er om det de hadde antatt for sannhet. Sikkert er det at det har funnet sted en avvikelse fra den levende Gud blant oss. Man har vendt seg til mennesker og satt menneskelig visdom i stedet for den guddommelige.

Gud vil vekke sitt folk. Hvis andre midler slår feil, vil det komme villfarelser inn blant dem, og disse vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren oppfordrer sitt folk som tror på hans Ord, til å våkne opp av søvne. Det er kommet dyrebart lys som svarer til tidens krav. Det er den bibelske sannhet som peker på de farer vi står like overfor. Dette lys bør få oss til flittig å granske Skriften og til på den mest kritiske måten å undersøke de standpunkter vi inntar. Gud ønsker at sannheten i alle dens forbindelser og fra alle sider skal undersøkes grundig og iherdig under bønn og faste. De troende bør ikke slå seg tilfreds med formodninger eller uklare begreper om hva sannheten er. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds Ord, slik at de når prøvelsens tid engang kommer og de blir ført fram for rådsforsamlinger for å svare for sin tro, med saktmodighet og frykt kan gjøre regnskap for det håp som er i dem.

Undersøk, undersøk, undersøk! De emner som vi fremholder for verden, må være en levende virkelighet for oss: Når vi forsvarer de læresetningene som vi betrakter som fundamentale trosartikler, er det viktig for oss at vi aldri prøver å gjøre bruk av argumenter som ikke er sunne helt igjennom. Slike argumenter vil kanskje kunne bringe en motstander til taushet, men de tjener ikke sannheten til ære. Vi bør legge fram sunne argumenter som ikke bare vil lukke munnen på våre motstandere, men som vil tåle den nøyeste og grundigste undersøkelse. De som har lært seg opp til å debattere, står i stor fare for at de ikke behandler Guds Ord på en rettferdig måte. Når vi står overfor en motstander, bør vi alvorlig strebe etter å fremholde emnene slik at de kan skape overbevisning i hans sinn istedenfor bare å vekke tillit hos den troende.

Uansett hvilket dannelsestrinn en person måtte stå på, så må han ikke et øyeblikk tro at han ikke trenger til en grundig og fortsatt gransking av Skriften etter større lys. Som et folk er vi kalt til hver for seg å studere profetiene. Med alvor må vi være på vakt for å kunne gripe enhver lysstråle som Gud vil gi oss. Vi må oppfange de første sannhetsglimt, og ved gransking og bønn vil vi kunne oppnå klarere lys som vi så kan fremholde for andre.

Når Guds folk sitter i makelighet og er tilfreds med den opplysning som de for øyeblikket sitter inne med, kan vi være forsikret om at de ikke står i yndest hos ham. Hans vilje er at de stadig skal gå fram for å ta imot det større og stadig tiltagende lyset som skinner for dem. Den tilstand menigheten nå er i, er ikke til behag for Gud. Det er oppstått en selvtillit som har ført til at vi ikke føler hvor nødvendig det er med mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da den onde virker både til høyre og til venstre, både foran og bak oss, og likevel er vi som et folk falt i søvn. Det er Guds vilje at det skal lyde en røst som vekker hans folk opp til handling.

Følgen av a kritisere Bibelen
Istedenfor å lukke sjelen opp for å kunne ta imot lysstråler fra himmelen har noen arbeidet i motsatt retning. Både gjennom pressen og fra talerstolen har det vært fremholdt anskuelser angående Bibelens inspirasjon, som hverken Guds Ånd eller Guds Ord godtar. Sikkert er det at ingen person eller gruppe av personer bør ta fatt på å fremholde teorier angående et emne av så stor betydning uten å ha et tydelig så sier Herren å støtte seg til.

Og når menn, som er omgitt av menneskelige skrøpeligheter, som i større eller mindre grad er påvirket av innflytelser fra omgivelsene, og som har nedarvede eller ervervede tilbøyeligheter som langt fra gjør dem vise eller himmelsksinnede, påtar seg å anklage Guds Ord og å avgjøre hva som er guddommelig og hva som er menneskelig, da arbeider de uten råd fra Gud. Herren vil ikke gi en slik virksomhet fremgang. Den vil få ulykkelige følger både for dem som tar fatt på denne oppgaven, og for dem som betrakter den som et verk av Gud. I sinnet hos mange har det oppstått teorier som har vært fremholdt angående inspirasjonens vesen. Dødelige mennesker med sine innskrenkede og kortsynte anskuelser føler seg kompetente til å kritisere Skriften og sier: .Dette stedet er nødvendig, og det stedet er ikke nødvendig og heller ikke inspirert.

Kristus ga ingen slik undervisning angående de gammeltestamentlige skrifter, som var den eneste delen av Bibelen folket på hans tid hadde. Hans undervisning gikk ut på å lede deres tanker hen til Det gamle testamente og å stille de store emnene som er fremholdt der, i et klarere lys. I århundrer hadde det israelittiske folk holdt på med å skille seg fra Gud, og de hadde mistet de dyrebare sannhetene som han hadde betrodd dem, av syne. Disse sannhetene var blitt innhyllet i overtroiske formaliteter og seremonier som skjulte den sanne betydningen i dem.

Kristus kom for å fjerne det slagg som hadde fordunklet deres glans. Han la dem som kostelige perler i en ny innfatning. Han viste dem at han langt fra ringeaktet gjentagelsen av gamle kjente sannheter, men tvert imot kom for å la dem tre fram i sin sanne styrke og skjønnhet. Denne herlighet hadde menneskene i hans tid aldri oppdaget. Da han selv var opphavet til disse åpenbarte sannheter, kunne han åpne deres sanne mening for folket og befri dem for de feilaktige tolkninger og falske teorier som de ledende hadde innført for å tilpasse dem etter deres egen vanhellige tilstand, deres mangel på åndelighet og på Guds kjærlighet. Han forkastet det som hadde berøvet disse sannheter liv og vital kraft, og han ga dem tilbake til verden i deres opprinnelige friskhet og styrke.

Dersom vi har Kristi Ånd og er hans medarbeidere, hviler det et ansvar på oss å bringe videre den oppgaven han kom for å utføre. Bibelens sannheter er på ny blitt fordunklet ved skikk og sedvane, ved overlevering og falsk lære. De villfarende lærdommer i den populære teologi har gjort tusener og atter tusener til skeptikere og vantro. Det finnes villfarelser og selvmotsigelser, som mange forkynner som bibelsk lære, mens de i virkeligheten er falske utleggelser av Skriften, innført i den mørke tidsalder under pavedømmet. Flokkevis av mennesker har fått feilaktige forestillinger om Gud, på samme måte som jødene, som var villedet av den tids villfarelser og overleveringer og hadde en falsk forestilling om Kristus. .Hadde de kjent dem, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. I Kor. 2, 8. Vi har fått den oppgaven å åpenbare Guds sanne karakter for verden. La oss istedenfor å kritisere Bibelen med ord og eksempel søke å fremholde dens hellige, livgivende sannheter for verden, for at vi må kunne "forkynne hans dyder som kalte eder fra mørket til sitt underfulle lys". l Pet. 2, 9.

De onder som gradvis har sneket seg inn blant oss, har umerkelig ledet personer og menigheter bort fra ærbødighet for Gud og utelukket den kraft han så gjerne ville gi dem.

Mine brødre, la Guds Ord stå akkurat som det er. La ikke menneskelig visdom formaste seg til å forminske vekten i et eneste utsagn i Skriftene. Den alvorsfulle truselen vi finner i Åpenbaringens bok, bør være en advarsel for oss mot å komme inn på et slikt felt. "Dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos. 3, 5.

Bibelen med dens dyrebare sannhetsperler ble ikke skrevet bare for den lærde. Tvert imot, den var beregnet på den alminnelige befolkning. Den utleggelsen som under den Hellige Ånds hjelp blir gitt av det jevne folk, stemmer best overens med sannheten som den er i Jesus. De store sannheter som er nødvendige til salighet, er gjort så klare som middagen. Ingen behøver å ta feil av veien eller fare vill fra den stien unntatt slike som følger sin egen dømmekraft i stedet for Guds tydelige åpenbarte vilje. - 1885 - Testimonies, V, side 331.

Jeg så at de som ønsker det, kan få rikelig anledning til å tvile på inspirasjonen og sannheten i Guds Ord. Gud tvinger ingen til å tro. De har valget mellom å holde seg til de synlige beviser som det har behaget ham å gi, eller å tvile og gå fortapt. - 1864 - "Testimonies", 1, side 427.

Jødene ventet på Messias, men han kom ikke slik som de hadde forutsagt at han skulle komme. Og dersom han ble mottatt som den Lovede, ville deres lærde veiledere måtte innrømme at de hadde tatt feil. Disse ledere hadde skilt seg fra Gud, og Satan virket på deres sinn for å få dem til å forkaste Frelseren. Istedenfor å oppgi sine stolte meninger lukket de øynene for alle synlige bevis på at han var Messias, og ikke nok med at de selv forkastet budskapet om frelse, men de forherdet folkets hjerter mot Jesus. Beretningen om dem bør være en høytidelig advarsel til oss.

Når Herren har lys for sitt folk, behøver vi aldri å vente at Satan vil stå rolig ved siden av og ikke gjøre noen anstrengelse for å hindre dem i å ta imot det. Han vil virke på menneskenes sinn for å vekke mistillit, avind og vantro. La oss være på vakt så vi ikke forsmår det lyset Gud sender fordi det ikke kommer på den måten som det vil behage oss. La oss ikke avvise Guds velsignelse fordi vi ikke kjenner vår besøkelsestid. Er det noen som ikke selv ser lyset og tar imot det, så la dem ikke stå i veien for andre. La det ikke bli sagt om dette høyt begunstigede folk som det ble sagt om jødene da det glade budskapet om riket ble forkynt for dem: "Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret." Luk. 11, 52. -1898 - "Testimonies", V, side 728.

neste kapitel