Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 43. Fra side 257.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Den truende kamp

(257)En alvorlig krise er i vente for Guds folk. En krise er i vente for verden. Alle tiders mest skjebnesvangre strid ligger like foran oss. Begivenheter som vi på grunnlag av det profetiske ord har forkynt i over 40 år som overhengende, finner nå sted for våre øyne. Spørsmålet om en forandring av grunnloven", som ville føre til at samvittighetsfriheten blir innskrenket, har alt vært lagt fram for landets lovgivere. Spørsmålet om å innskjerpe helligholdelsen av søndagen har fått landsomfattende interesse og betydning. Vi vet godt hva utfallet av denne bevegelsen vil bli. Men er vi beredt til kampen? Har vi med troskap utført den plikt Gud har overlatt til oss: å advare folket mot den fare det står overfor? rett

(257)Til og med blant dem som tar del i denne bevegelsen for å innskjerpe søndagshelligholdelse, er det mange som er blinde for de følger dette foretak vil bringe. De innser ikke at de retter et direkte slag mot religionsfriheten. Det er mange som aldri har forstått berettigelsen av en bibelsk sabbat og det falske grunnlaget søndagen som en institusjon hviler på. Enhver bevegelse til støtte for religiøs lovgivning er i virkeligheten en innrømmelse overfor pavedømmet, som i så lange tider stadig har ført krig mot samvittighetsfriheten. Som en såkalt kristelig anordning skylder helligholdelsen av søndagen lovløshetens hemmelighet sin tilværelse, og når den blir innskjerpet, vil det faktisk være det samme som å godkjenne de prinsipper som utgjør selve hjørnestenen i romersk katolisisme. Når vårt land [U.S.A.] engang på den måten avsverger grunnsetningen i sin forfatning, slik at det blir utstedt en søndagslov, vil protestantene ved denne handling rekke hånden til paveveldet. Det vil være å gi liv til det tyranni som lenge har speidet etter en anledning på ny å stå fram i aktiv despotisme. rett

(258) Faren ved religiøs lovgivning
Den nasjonale reformforening.* vil, når de er fullt utviklet og kommer til å øve sin makt ved religiøs lovgivning, åpenbare den samme intoleranse og undertrykkelse som var fremherskende i tidligere tider. Menneskelige rådsforhandlinger tilranet seg den gang guddommelige rettigheter og knuste samvittighetsfriheten under sin despotiske makt. Fengsel, landsforvisning og død truet dem som satte sig opp mot deres påbud. Dersom paveveldet eller dets prinsipper på ny får makt gjennom loven, vil forfølgelsens flammer igjen bli tent mot dem som ikke vil gi avkall på samvittighet og sannhet av hensyn til populære villfarelser. Det onde er i ferd med å bli til virkelighet. rett

(258)Men Gud har gitt oss lys og vist oss de farer som er i vente. Hvordan kan vi da stå uten skyld i hans øyne dersom vi lar være å gjøre enhver anstrengelse som står i vår makt for å fremholde det for folket? Kan vi nøyes med å overlate det til dem å møte dette betydningsfulle spørsmål uten å advare dem? rett

(258)Når vi forsvarer Guds lov, og denne blir gjort ugyldig ved menneskers lover får vi i utsikt en fortsatt kamp med fare for fengsel og tap av eiendom eller til og med livet. I denne situasjonen vil verdslige hensyn lokke til en utvortes føyelighet overfor landets. lover for a bevare fred og harmoni. Og det er noen som til og med vil anbefale en slik fremgangsmåte på grunnlag av Skriftens ord som sier: ”Hver Sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud." Rom. 13, 1. rett

(258)Men hvilken fremgangsmåte har Guds tjenere fulgt i svunne tider? Da disiplene etter oppstandelsen forkynte Kristus og ham korsfestet, fikk de forbud fra myndighetene mot a tale eller lære i Jesu navn. "Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt. Åp. gj. 4, 19. 20. De fortsatte å forkynne det glade budskap om frelse i Kristus, og Guds kraft vitnet med budskapet. De syke ble helbredet, og tusener ble lagt til menigheten. "Da sto ypperstepresten opp og alle de som holdt med ham, det var saduseernes parti: og de ble fulle av nidkjærhet og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel. Åp. gi. 5, 17. 18. rett

(258)De som søker å tvinge menneskene til å feire noe som er innført av pavedømmet og tre Guds autoritet under føtter, og gjør noe i likhet med det de jødiske ledere gjorde i apostlenes dager. Når lover som er utstedt av jordiske herskere, kommer i strid med de lover som er gitt av, universets høyeste hersker, vil de som er Guds lojale undersåtter, være tro mot ham. rett

(259) Tegn på den kommende fare
Som et folk har vi ikke fullført den oppgaven Gud har betrodd oss. Vi er ikke forberedt på det problem som oppstår for oss når søndagsloven blir håndhevet. Når vi ser tegnene på den kommende fare, er det vår plikt å gå til handling. Ingen bør da bli sittende rolig og vente på det onde mens de trøster seg med den mening at dette verk vil gå sin gang fordi profetien har forutsagt det, og fordi Herren vil beskytte sitt folk. Vi gjør ikke Guds vilje hvis vi blir sittende stille og ikke gjør noe for å bevare samvittighetsfriheten. Inderlig, virkningsfull bønn bør stige opp til himmelen om at denne ulykken må bli utsatt så vi kan få fullført det arbeid som så lenge har vært forsømt. La oss sende opp de alvorligste bønner, og la oss arbeide i samsvar med våre bønner. Det vil kanskje se ut som at Satan triumferer og at sannheten blir overveldet av usannhet og villfarelse. Det folket som Gud har bredt sitt skjold over, og det landet som har vært et asyl for Guds tjenere som har vært undertrykt for sin samvittighets skyld, og som forsvarte hans sannhet, kan komme i fare. Men Gud ønsker at vi skal huske på hans handlemåte med sitt folk i fortiden for å frelse dem fra deres fiender. Når han har åpenbart sin makt, har han alltid valt de ytterste nødstilfelle da det ikke syntes å være noen mulighet for å bli befridd fra Satans virksomhet. Menneskets nød er Guds anledning. Kan hende Guds folk ennå skal få en frist til å la lyset skinne. Dersom de ugudelige byene på sletten ville ha vært reddet hvis det fantes ti rettferdige i dem, skulle det da ikke være mulig at Gud også nå som svar på sitt folks bønner ville hindre den virksomhet som blir utført av dem som søker å tilintetgjøre hans lov? Skal vi ikke ydmyke våre hjerter dypt for Gud, fly til nådestolen og be ham inderlig om å åpenbare sin veldige kraft? rett

(259)Dersom vårt folk fortsetter å være så blottet for interesse som de har vært det nå, kan Gud ikke utgyte sin Ånd over dem. De er uforberedt til å samarbeide med ham. De forstår ikke situasjonen og innser ikke den truende fare. Som aldri før bør de nå føle trangen til å være årvåkne og handle i endrektighet. rett

(259)Betydningen av den spesielle oppgaven som skulle utføres av den tredje engel, er ikke blitt forstått helt ut. Guds hensikt var at hans folk skulle ha vært langt forut for den stillingen de er i i dag. Men nå, da tiden er kommet for dem til å handle, må de berede seg. Da den nasjonale reformbevegelsen begynte å tilskynde til forholdsregler som skulle innskrenke religionsfriheten, burde våre ledende menn ha forstått situasjonen og gjort et iherdig arbeid for å motarbeide disse bestrebelser. Det er ikke etter Guds plan at lyset er blitt holdt tilbake for vårt folk - selve den nærværende sannhet som vi trengte til i denne tid. Ikke alle predikanter som forkynner den tredje engels budskap, har en virkelig forståelse av hva dette budskap egentlig inneholder rett

(260)Noen har betraktet den nasjonale reformbevegelse som noe av liten betydning, slik at de mente det ikke var nødvendig å vie den noen videre oppmerksomhet- De har til og med ment at dersom de gjorde dette, brukte de tiden til ting som lå utenfor den tredje engels budskap. Måtte Herren tilgi våre brødre for en slik tolkning av selve budskapet for denne tid rett

(260)Våkn opp til handling. Folket trenger til å vekkes opp når det gjelder vår tids farer. Vekterne sover. De er flere år baketter. La de ledende vektere innse hvor tvingende nødvendig det er å gi akt på seg selv så de ikke går glipp av de anledninger de får til å se farene. rett

(260)Dersom de ledende menn i våre konferenser ikke nå tar imot det budskapet Gud sender dem, og stiller seg i fylking til kamp, kommer menighetene til å lide stort tap. Når vekteren som ser sverdet komme, gir basunen en bestemt lyd, vil folket langs rekkene la advarselen gå videre, og alle får anledning til å berede seg til striden. Men altfor ofte har lederen stått nølende som om han ville si: .La oss ikke forhaste oss! Det kan foreligge en feil. Vi må være forsiktige så vi ikke slår falsk alarm. Nettopp denne nøling og denne uvisshet fra hans side er et rop om ”fred og ingen fare". .Bli ikke urolige! La dere ikke skremme. Det blir gjort langt mer enn nødvendig ut av dette spørsmålet om religiøs lovendring. Denne agitasjonen kommer til å dø bort. På den måten fornekter han faktisk det budskapet som er sendt fra Gud. Advarselen som hadde til hensikt å skape bevegelse i menigheten, oppnår ikke å gjøre sin virkning. Vekterens basun gir ikke en tydelig lyd, og folket bereder seg ikke til striden. Vekteren må ta seg i akt slik at ikke sjeler går fortapt som følge av at han nøler og utsetter sin misjon, og deres blod vil bli krevd av hans hånd. rett

(260)Vi har i alle år ventet at en søndagslov vil bli innført i vårt land [U.S.A.], og da nå denne bevegelsen er like foran oss, spør vi: Vil vårt folk gjøre sin plikt i denne sak? Kan vi ikke hjelpe til med å løfte banneret og med å kalle slike fram til fronten som har aktelse for sine religiøse rettigheter og privilegier? Tiden nærmer seg hurtig da de som velger å lyde Gud mer enn mennesker, kommer til å få føle undertrykkelsens hånd. Skal vi da vanære Gud ved å holde oss tause mens hans hellige bud blir trådt under føtter? rett

(261)Mens den protestantiske verden ved sitt standpunkt gjør innrømmelser overfor Rom, må vi vakne opp og innse stillingen og se striden som ligger foran oss, i dens rette sammenheng. Vekterne må nå løfte opp sin røst. og forkynne det budskap som er nærværende sannhet for denne tid. La os vise menneskene hvor vi står i denne profetiske historie, og la oss søke å ildne opp den sanne protestantismens ånd og vekke verden opp til forståelse av det verdifulle i religionsfrihetens prinsipper som vi så lenge har hatt i eie. rett

(261)Gud oppfordrer oss til å våkne opp, for enden er nær. Hver flyktende tine er full av aktivitet i himmelens boliger for å gjøre et folk på jorden rede til å spille en rolle i de store scener som snart skal rulles opp for oss. Disse flyktende øyeblikk som forekommer oss å ha så liten .verdi, er mettet .med evige interesser. De preger sjelenes skjebne til evig liv eller til evig død. De ord vi taler for folkets ører i dag, de handlinger :vi utfører, ånden i det budskapet vi bringer, vil bli en duft av liv til liv eller av død til død. rett

(261) Forberedelse til krisen
Mine brødre, innser dere at deres egen frelse så vel som andre sjelers skjebne avhenger av den forberedelsen dere gjør nå for den prøven vi stå overfor? Har dere den sterke nidkjærhet, den gudsfrykt og hengivenhet som vil sette dere i stand til å bli stående når motstand engang møter dere? Dersom Gud noen gang har talt ved meg, kommer det en tid da dere vil bli stilt for rådsforsamlinger, og hvert punkt i den sannhet dere hyller, vil bli strengt kritisert. Den tiden som så mange nå kaster vekk, burde bli helliget til den oppgaven Gud har pålag! oss, nemlig a gjøre forberedelser til den forestående krisen. rett

(261)Guds sanne folk bør nå mer enn noen gang før elske og ære hans lov. Det er i høyeste grad bydende nødvendig å innprente Kristi påbud i alle troendes sinn og hjerter, bade menn og kvinner, ungdom og barn: ”Ransak Skriftene!" Studer Bibelen som dere aldri før har studert den. Dersom dere ikke kommer opp på et høyere, helligere nivå i deres religiøse liv, kan dere ikke bli beredt for vår Herres komme. Fordi et stort lys er blitt gitt, venter. Gud tilsvarende nidkjærhet, troskap og hengivenhet fra sitt folks side. Det må bli mer åndelighet, en dypere helligelse til Gud og en nidkjærhet i hans verk som ennå aldri er blitt oppnådd. Vi bør bruke megen tid til bønn for at vår karakters kledebon kan bli tvettet og gjort hvitt i Lammets blod. rett

(262)Særlig bør vi med fast tro be Gud om at han nå vil gi sitt folk nåde og kraft. Vi tror ikke tiden er helt inne ennå da våre friheter skal bli innskrenket. Profeten så fire engler som sto på jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder, for at det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller over havet eller på noe tre. En annen engel som steg opp fra solens oppgang, ropte til dem og sa: .”Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner'. Åp. 7, 1. 3. Dette peker på det arbeid vi skal gjøre nå. Det hviler et uhyre stort ansvar på bedende menn og kvinner overalt i landet. De må be om at Gud må fordrive ondskapens sky og ennå gi oss noen nådens år som vi kan virke i for Mesteren. La oss rope til Gud om at englene må holde de fire vindene inntil det kan bli sendt misjonærer til alle deler av verden og forkynne advarselen mot å trosse Jehovas lov rett

neste kapitel