Den uvurderlige gave

(263) ”Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, . . . for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn, idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus. . . til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i den elskede, i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.” Ef. 1,3-7. rett

(263) ”Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus. . . og oppvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." Ef. 2, 4-7. rett

(263)Slik skrev "den gamle Paulus", "Kristi Jesu fange, fra sitt fangerom i Rom. Med disse ord søkte han å fremholde for sine brødre noe som han fant at språket ikke klarte å gi uttrykk for, nemlig "Kristi uransakelige rikdom", den nådens skatt som uforskyldt blir tilbudt falne menneskebarn. Gjenløsningens plan ble lagt ved et offer, en gave. Apostelen sier: "l kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld ble fattig da han var rik, for at I ved hans fattigdom skulle bli rike.” 2 Kor. 8, 9 "Så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne." Joh. 3, 16. Kristus "ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet. Tit. 2, 14. Og som kronen på gjenløsningens velsignelse leser vi at "Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre”. Rom. 6, 23. rett

(263) ”Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. l Kor. 2, 9. Det er i sannhet ingen som kan betrakte hans nådes rikdom uten å måtte utbryte med apostelen: "Gud være takk for sin usigelige gave!” 2 Kor. 9, 15. rett

(264) Må gjenspeile Guds herlighet
Slik som gjenløsningsplanen begynner og ender med en gave, må den også gjennomføres. Den samme oppofrelsesånd som kjøpte frelse til oss, vil bo i hjertene hos alle dem som får del i den himmelske gave. Apostelen Peter sier: .Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. Pet. 4, 10. Da Jesus sendte sine disipler ut, sa han til dem: .For intet har l fått det, for intet skal I gi det. Matt. 10, 8. Hos dem som er fullt og helt i sympati med Kristus, kan det ikke finnes noe selvisk og egennyttig. Den som drikker av det levende vann, vil finne at det i ham blir "en kilde med vann som veller fram til evig liv”. Joh. 4, 14. Kristi Ånd i ham er som en kilde som veller fram i ørkenen og flyter til fornyelse for alle, og gjør dem som holder på å omkomme, begjærlige etter å drikke av livsens vann. Den samme kjærlighetens og selvoppofrelsens ånd som bodde i Kristus, drev apostelen Paulus i hans mangesidige arbeid. .Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise,” sier han. "Meg, den aller ringeste av alle hellige ble denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.” Rom. l, 14; Ef. 3, 8. rett

(264)Vor Herres hensikt var at menigheten skulle gjenspeile for verden den fylde av rikdom som vi finner i ham. Vi tar stadig imot av Guds overflod, og ved å dele denne med andre skal vi vise verden Kristi kjærlighet og godhet. Mens hele himmelen er i aktivitet og sender bud bærere til alle deler av jorden for å fremme gjenløsningens verk, skal også den levende Guds menighet samarbeide med Kristus. Vi er lemmer på hans mystiske legeme. Han er hodet som behersker alle legemets lemmer. I sin uendelige nåde arbeider Jesus selv på menneskenes hjerter og virker åndelige forvandlinger som er så forbausende at engler ser på det med forundring og glede. På den måten blir Kristi ord oppfylt: ”I er verdens lys” Matt. 5, 14. rett

(264) ”Vi er Guds medarbeidere,” .husholdere over Guds mangehånde nåde ” l Kor. 3, 9; l Pet. 4, 10. Kunnskapen om Guds nåde, sannhetene i hans Ord så vel som timelige gaver - tid og midler, talenter og innflytelse - alt dette har Gud betrodd oss for at vi skal bruke det til hans ære og til frelse for mennesker. Det finnes ikke noe mer mishagelig for Gud, som stadig øser sine gaver ut over menneskene, enn å se dem tilrive seg disse gaver på egenkjærlig måte uten å yte giveren noe igjen. Jesus er nå i himmelen og bereder boliger for dem som elsker ham ja, mer enn boliger:-et rike som skal tilhøre oss. Men alle som skal arve disse velsignelser, må ta del i Kristi selvfornektelse og selvoppofrelse. rett

(265) Svar på det makedoniske rop
Aldri har det vært større trang til alvorlig, selvoppofrende arbeid for Kristi sak enn nettopp nå da prøvetiden hurtig blir avsluttet og det siste budskap om nåde skal forkynnes for verden. Det griper min sjel når jeg hører det makedoniske rop lyde fra alle kanter, fra byer og steder i vårt eget land, fra den andre siden av Atlanterhavet og det store Stillehav og fra havets øyer: "Kom over og hjelp oss!” Åp. gj. 16, 9. Brødre og søstre, vil dere svare på dette ropet og si: .Vi vil gjøre vårt beste ved å sende dere misjonærer og penger. Vi vil fornekte oss selv med hensyn til utstyr i våre hjem, til pynt for legemet og når det gjelder å tilfredsstille våre lyster. De midler som er betrodd oss, vil vi gi til Guds sak, og . vi vil hellige oss uten forbehold til hans verk.” Sakens behov blir fremholdt for oss. De tomme forrådskamrene retter den mest gripende appell til oss om hjelp. En krone er av større verdi for virksomheten nå enn ti kroner vil være engang i fremtiden. rett

(265) Årbeid brødre, arbeid mens dere har anledning, mens dagen varer! Arbeid, før natten kommer da ingen kan arbeide”. Joh. 9, 4. Hvor snart denne natten kan komme, er det umulig å si. Nå har dere anledningen. Bruk den! Er det noen som ikke kan utføre personlig bestrebelse i misjonsarbeidet, så la dem leve sparsommelig og gi av sin fortjeneste. Slik kan de yte penger til å sende blader og bøker til dem som ikke. har sannhetens lys. De kan hjelpe til med :å betale utgiftene for elever som forbereder seg til misjonsarbeid. La hver krone dere kan unnvære, bli innsatt i himmelens bank. rett

(265) ”Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.” Matt. 6, 19-21. rett

(265)Disse ordene ble uttalt av Jesus, som elsket dere så høyt at han ga sitt eget liv for at dere måtte kunne få et hjem hos ham i hans rike. Dere må ikke vanære deres Herre ved å unnlate å ta hensyn til hans uttrykkelige befaling. rett

(265)Gud oppfordrer dem som har landeiendommer og hus, til å selge og til å sette pengene inn der hvor de kan avhjelpe den store trang ute på misjonsmarken. Når de engang har erfart den virkelige tilfredsstillelsen dette bringer, vil de fortsatt holde kanalen åpen, og de midler Herren betror dem, vil stadig tilflyte forrådshuset, slik at sjeler kan bli omvendt. Disse sjelene vil så igjen for Kristi skyld øve den samme selvfornektelse, sparsomhet og nøysomhet, for at også de kan bringe Gud sine offergaver. Blir disse talentene brukt på en klok måte, kan andre sjeler også bli ledet til omvendelse, og på den måten kan verket gå fram som et bevis på at Guds gaver blir satt pris på. Den guddommelige Giver blir anerkjent, og æren faller tilbake på ham ved hans husholderes troskap. rett

(266)Når vi kommer fram med disse alvorlige opprop i Guds saks interesse og omtaler den økonomiske trang i våre misjonsvirksomheter, blir samvittighetsfulle sjeler som tror på sannheten, dypt grepet. På samme måten som den fattige enken som Kristus omtalte så anerkjennende, og som la sine to skjerver i tempelkisten, vil også de i sin fattigdom gi etter ytterste evne. Slike mennesker fornekter seg ofte de ting som syntes å høre med til livets nødvendighet, mens menn og kvinner som eier hus og landeiendommer, klamrer seg til sin jordiske skatt og ikke har nok tro på budskapet og på Gud til å sette sine midler i hans verk. På disse sistnevnte er Kristi ord særlig passende: "Selg det I eier, og gi almisse!" Luk. 12, 33. rett

(266)Det er fattige menn og kvinner som skriver til meg og ber om råd med hensyn til om de skal selge sine hjem og gi utbyttet til saken. De sier at oppropene om midler rører deres hjerter, og de ønsker å gjøre noe for Mesteren som har gjort så meget for dem. Til slike ønsker jeg å si: "Det er kanskje ikke deres plikt å selge deres små hjem akkurat nå. Men gå selv til Gud. Herren vil sikkert høre deres alvorlige bønner om visdom til å forstå plikten." Dersom det var mer bønn til Gud om himmelsk visdom, og dersom man ikke søkte så megen visdom fra mennesker, ville det være langt større lys fra himmelen, og Gud ville velsigne den ydmyke tilbeder. rett

(266)Men til dem som Gud har betrodd gods, og som har landeiendommer og hus, kan jeg si: "Begynn å selge og gi almisse. Utsett det ikke. Gud venter mer av dere enn dere hat vært villige til å gjøre- Vi oppfordrer dere som har midler, til under alvorlig bønn å spørre: Hvor vidtrekkende er det guddommelige krav på meg og mitt gods? Det er et verk som skal utføres nå for å berede et folk til å bestå på Herrens dag. Midler må settes inn i verket for å frelse mennesker, og disse vil igjen virke for andre. Vær punktlige med å gi Gud det som tilhører ham. En grunn til at det er så stor mangel på Guds Ånd, er at så mange bedrar Gud. rett

(266)Det er en lærdom for oss i den erfaring de makedoniske menighetene hadde, slik som Paulus skildrer dem. Han sier at "de ga seg selv først til Herren". Dernest var de ivrige etter å gi sine midler til Kristus. "Enda de var hardt prøvet med trengsel, så har dog dem overvettes glede og dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet. For etter evne ga de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift; de ba oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige." 2 Kor. 8, 2-4 rett

(267) Regelen for å gi
Paulus setter opp en regel når det gjelder å gi til Guds sak, og han opplyser oss om hva resultatet vil bli både med hensyn til oss selv og til Gud. "Hver gi sa som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver." "Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal .høste med velsignelser” "Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, for at I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning. . . . Han som gir såmannen såkorn og brød til a ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst tri fruktene av eders rettferdighet, idet I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.” 2 Kor. 9,6-11. rett

(267)Vi må ikke mene at vi kan gjøre noe eller gi noe som gir oss rett til yndest hos Gud. Apostelen sier: "Hva har du, som du ikke har fått? Men om du nå har fått noe, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde. fått det?" I Kor. 10, 7. Da David og Israel hadde samlet det materiale de hadde gjort ferdig til å bygge tempelet med, gledet kongen seg. Og da han overlot skatten til fyrstene i forsamlingen, takket han Gud med ord som alltid bør bo i hjertene hos Guds folk: rett

(267) ”David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du: Herre, var far Israels Gud, fra evighet og til evighet! Deg, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du råder over alle ting. I din hånd er styrke og makt, og i din hånd star det a gjøre hva som helst stort og sterkt. Så priser vi nå deg, var Gud, .og lover ditt herlige navn. For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi en frivillig gave som denne? Fra deg .kommer det altsammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg. For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp. Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det altsammen. Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i oppriktighet; av et oppriktig hjerte har jeg villig gitt deg alt dette, og med glede har jeg nå sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt deg sine gaver.” 1 Krøn. 29, 10-17. rett

(268)Det var Gud som hadde gitt folket jordens rikdommer, og hans Ånd hadde gjort dem villige til å bringe sine kostbarheter til tempelet. Det var altsammen av Herren. Hadde hans guddommelige makt ikke påvirket folkets hjerter, ville alle bestrebelser fra kongens side ha vært forgjeves, og tempelet ville aldri være blitt oppført. rett

(268)Alt det menneskene tar imot av nådegaver fra Gud, tilhører fremdeles ham. Alt det han har gitt av de verdifulle og vakre tingene på jorden, er lagt i våre hender for å prøve oss, for å lodde dybden i vår kjærlighet til ham og i vår vurdering av hans nådesbevisninger. Enten skattene består av rikdom eller av åndsevner, skal de legges som et villig offer ved Jesu føtter. rett

(268)Ingen av oss kan unnvære Guds velsignelser, men Gud kan utføre sin virksomhet uten hjelp fra mennesket, dersom han vil. Likevel har han gitt enhver sin gjerning, og han betror menneskene som sine husholdere skatter om best står av rikdom eller av forstand. Alt det vi overgir til Gud, blir etter hans miskunnhet og høysinn tilført vår konto os som tro husholdere. Men vi bør alltid ha det klart for oss at dette ikke er en fortjeneste fra menneskets side. Hvor stor en manns dyktighet enn måtte være, eier han ikke noe som Gud ikke har gitt ham, og som han ikke kan ta tilbake dersom disse dyrebare tegnene på hans nåde ikke blir påskjønnet eller brukt på rette måte. Guds engler, som har oppfatningsevner som ikke er omtåket på grunn av synd, erkjenner at himmelens gaver blir gitt dem i den hensikt at de skal tilbakelevere dem på en slik måte at det forhøyer den store Givers ære. Menneskets velvære er uløselig knyttet til Guds overherredømme. Guds ære er alle skapte vesenets glede og velsignelse. Når vi søker å fremme hans ære, søker vi etter det høyeste gode som det er mulig for oss å oppnå. Brødre og Søstre i Kristus, Gud krever at enhver evne, enhver gave dere har fått fra ham, skal bli helliget til hans tjeneste. Han ønsker at dere skal si med David: .Fra deg kommer det altsammen, og av din hånd har vi gitt deg det.” rett

neste kapitel