Guds karakter åpenbart i Kristus

(269)Frelseren sa: ,Dette er det evige livat de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” Joh. 17,3. Og Gud forkynte ved profeten: "Den vise rose seg ikke av sin visdom, og den sterke rose seg ikke av sin styrke, den rike rose seg ikke av sin rikdom! Men den som vil rose seg, han rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på Jorden; for i det har Jeg velbehag, sier Herren.” Jer. 9, 23. 24. rett

(269)Uten guddommelig hjelp kan ikke noe menneske oppnå denne kunnskap om Gud. Apostelen sier at "verden ikke ved sin visdom kjente Gud”. 1 Kor. 1,21. Kristus "var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke”. Joh. l, 10. Jesus sa til sine disipler: "Ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.” Matt. Il, 27. I sin siste bønn for sine etterfølgere, før han trådte inn i Getsemanes skygger, oppløftet Frelseren sine øyne mot himmelen og uttalte i medlidenhet med falne menneskers vankundighet: "Rettferdige Fader! verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg.” "Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden.” Joh. 17,25.26. rett

(269)Fra begynnelsen har det vært Satans tilrettelagte plan å få menneskene til å glemme Gud, for at han måtte kunne vinne dem for seg selv. Derfor har han søkt å fremstille Guds karakter i et falskt lys for å få menneskene til å få en uriktig forestilling om ham. Skaperen er blitt fremstilt for dem som en som hadde de samme trekkene som ondskapens fyrste selv - som vilkårlig, streng og uforsonlig – for at menneskene skulle komme til å ha frykt for ham, sky ham og endog hate ham. Satan håpet i den grad å kunne forvirre begrepene hos dem han hadde forført, at deres kunnskap om Gud skulle opphøre. Dernest ville han utslette det guddommelige bilde i menneskene og prege sin egen lignelse i sjelen. Han ville gjennomsyre dem med sin egen ånd og gjøre dem til fanger etter sin vilje. rett

(270)Satan ga et vrengebilde av Guds karakter og vekket mistillit til ham da han fristet Eva til å overtre. Ved synd ble våre stamforeldres sinn formørket, deres natur utartet, og deres begreper om Gud ble preget av deres egen innskrenkede egoisme. Og etter hvert som menneskene ble frekkere i synd, forsvant Guds kunnskap og kjærlighet i deres sinn og hjerte. "Fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.” Rom. l, 21. rett

(270)Satans kamp om herredømmet over menneskeslekten syntes til tider å skulle bli kront med hell. I århundrene før Kristi første komme så det ut som om mørkets fyrste nesten fullstendig behersket verden. Han hersket med en fryktelig makt, som om verdens riker ved våre stamforeldres synd var blitt hans rettmessige eie. Endog paktens folk, som Gud hadde utvalt til å bevare kunnskapen om ham i verden, var veket så langt bort fra ham at de hadde mistet all sann forståelse av hans karakter. rett

(270)Kristus kom for å åpenbare Gud som en kjærlighetens Gud, full av miskunnhet, ømhet og medlidenhet. Det tykke mørket som Satan hadde forsøkt å tilsløre guddommens trone med, ble fordrevet av verdens Gjenløser, og Faderen ble atter åpenbart for menneskene som livets lys. rett

(270)Da Filip kom til Jesus med denne bønnen: "Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok,” svarte Frelseren ham: .Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? Joh. 14, 8. 9. Kristus erklærer at han var sendt til verden som Faderens representant. I sin edle karakter, i sin miskunnhet og ømme medynk, i sin kjærlighet og godhet står han for oss som den guddommelige fullkommenhet legemliggjort, den usynlige Guds bilde. rett

(270) Åpenbart i forløsningsplanen
Apostelen sier at "Gud i Kristus forlikte verden med seg selv”. 2 Kor. 5, 19. Bare når vi grunder på gjenløsningens store plan, kan vi få en riktig forståelse av Guds karakter. Skaperverket var en åpenbarelse av hans kjærlighet, men bare Guds gave for å frelse den skyldige og ødelagte menneskeslekt åpenbarer de umåtelige dybder av guddommelig ømhet og medlidenhet. "Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh. 3, 16. På samme tid som Guds lov ble opprettholdt og dens rettferdighet hevdet, kan synderen få forlatelse. Den kosteligste gave himmelen selv hadde å gi, er blitt utøst for at Gud "kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus". Rom. 3, 26. Ved denne gaven blir menneskene løftet opp fra ødeleggelse og fornedrelse til å bli Guds barn. Paulus sier: ”I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!" Rom. 8, 15. rett

(271)Brødre, liksom den elskede Johannes oppfordrer jeg dere til å "se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn”. 1 Joh. 3, I. Hvilken kjærlighet, hvilken uforlignelig kjærlighet, at vi, syndere. og fremmede som vi er, kan bli ført tilbake til Gud og bli opptatt t hans familie! Vi, kan tiltale ham med det kjære navnet: "Vår Fader,” et navn som er tegn på vår hengivenhet til ham, et pant på hans ømme aktelse og hans forhold til oss. Og når Guds sønn betrakter nådens arvinger, "skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre". De står til og med i et mer inderlig forhold til Gud enn englene som aldri falt i synd. rett

(271)All den faderkjærlighet som i slekt etter slekt har strømmet gjennom menneskehjertene. alle de ømhetens kilder som har åpnet seg i menneskesjelene, er bare som en ganske liten bekk i forhold til det grenseløse osean når vi tenker på Guds uendelige, uuttømmelige kjærlighet. Ingen tunge kan gi uttrykk for den, ingen penn skildre; den. Du kan grunde på den hver dag i ditt liv. Du kan flittig ransake Skriftene for å kunne forstå den. Du kan samle hver kraft og" evne Gud har gitt deg mens du prøver på å fatte den himmelske Fars kjærlighet og medlidenhet --:- det blir likevel en uendelighet igjen. Du kan grunde på denne kjærlighet gjennom tidsaldrer, men du kan aldri fullt ut fatte lengden og bredde, dybden og høyden av Guds kjærlighet, da han ga sin Sønn til å dø for verden. Evigheten selv kan aldri åpenbare den fullt ut. rett

(271)Men når vi leser Bibelen og grunder på Kristi liv og gjenløsningplanen, vil disse store emnene likevel bli mer og mer åpnet for vår forstand. Og det vil falle i vår lodd å få del i den velsignelsen som Paulus ønsket menigheten i Efesus, da han ba om "at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi eders hjerte opplyste øyne så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans kraft". Ef.1,17-19. rett

(271)Satan grunder hele tiden på hvordan han skal kunne få menneskenes sinn opptatt med slike ting som vil hindre dem i å oppnå kunnskap om Gud. Han søker å få dem til å dvele ved det som vil formørke forstanden og gjøre sjelen motløs. Vi oppholder oss i en verden med synd og fordervelse, omgitt av innflytelser som virker til å lokke Kristi etterfølgere og å ta motet fra dem. Frelseren sa: .Fordi urettferdigheten tar, overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.” Matt. 24, 12. rett

(272) Tenk på Guds kjærlighet og makt
Mange fester sine øyne på den fryktelige ugudeligheten som rår, på frafall og svakhet på alle hold, og de snakker om dette inntil deres hjerter blir fylt med bedrøvelse og tvil. De lar erkeforføreren med sin mesterlige virksomhet få den første plassen i deres sinn, og de oppholder seg ved de nedslående sider av sin erfaring, mens de ser ut til å- miste av syne den himmelske Faders makt og hans uforlignelige kjærlighet. Dette, er nettopp hva Satan ønsker. Det er galt av oss å tenke på rettferdighetens fiende som en som er ikledd stor kraft, mens vi altfor lite tenker på Guds kjærlighet og hans makt. Vi må tale om hvor mektig Kristus er. Vi er helt ute av stand til å befri oss fra Satans snarer. Men Gud har gjort en redning mulig for oss. Den Høyestes sønn har makt til å kjempe kampen for oss, og "ved ham som elsket oss, "vinner vi mer enn seier”. Rom. 8, 37. rett

(272)Det tjener ikke til åndelig styrke for oss når vi ruger over vår svakhet og våre fall og når vi jamrer over Satans makt. Det er en stor sannhet som må grunnfestes som et levende prinsipp i vårt sinn og våre hjerter, nemlig den at det offer som er gjort for oss, har kraft i sin virkning, og at Gud helt og fullt kan frelse alle som kommer til ham og oppfyller de vilkår som er fremholdt i hans Ord. Vår oppgave er å gjøre vår vilje til ett med Guds vilje. Da får vi del i den guddommelige natur ved forsoningens blod. Gjennom Kristus er vi Guds barn, og vi har forsikringen om at Gud elsker oss liksom han elsket sin Sønn. Vi er ett med Jesus. Vi går der hvor Kristus går foran. Han har makt til å jage vekk de mørke skyggene som Satan kaster på vår sti. Og i stedet for mørke og motløshet skinner hans herlighets solskinn inn i våre hjerter. rett

(272)Vårt håp skal stadig bli styrket når vi erkjenner at Kristus er vår rettferdighet. La vår tro hvile på denne grunnvoll, for den vil stå fast evindelig. Istedenfor å oppholde oss ved Satans mørke og være redde for hans makt, bør vi lukke våre hjerter opp for å ta imot lyset fra Kristus og la det skinne ut i verden ved at vi forkynner at han står over all Satans makt, og at hans bærende arm vil holde oppe alle dem som tar sin tilflukt til ham. rett

(273)Jesus sa: "Faderen selv elsker eder.” Joh. 16, 27. Dersom vår tro er festet ved Gud gjennom Kristus, vil den vise seg å være ”et anker for sjelen? et som er trygt og fast og når innenfor forhenget, hvor Jesus gikk inn som forløper for oss". Heb. 6, 19; 20. Det er sant at vi kommer til å møte skuffelser og trengsler, men vi må overlate alt, stort og smått, til Gud. Han blir ikke forvirret over våre mange besværinger, og heller ikke blir han overveldet av vekten av våre byrder. Hans omhu strekker seg til hver familie og omfatter ethvert menneske. Han interesserer seg for alle våre sysler og våre sorger. Han legger merke til enhver tåre. Han har medlidenhet med våre skrøpeligheter. Alle de trengslet og prøvelser som vi møter her, tillater han for at hans kjærlige hensikter med oss skal bli virkelighet - "for at vi skal få del i hans herlighet og på den maten bli gjenstand for den gledens fylde som finnes for hans åsyn. rett

(273) Se, og bli forvandlet
Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som et Guds bilde, ikke skal skinne for dem.” 2 Kor. 4, 4. Men Bibelen viser oss med de sterkeste uttrykk betydningen av å oppnå kunnskap om Gud. Peter sier: .Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre.” "Hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft.” 2 Pet. I, 2. 3. Og Skriften byr oss: .Gjør deg nå bekjent med ham, og ha fred.”Job 22, 21 (eng. bibel). rett

(273)Gud har befalt oss: "1 skal være hellige; for jeg er hellig.” l Pet. l, 16. Og en inspirert apostel erklærer at "uten helliggjørelse skal ingen se Herren.” Heb. 12, 14. Hellighet er overensstemmelse med Gud. Ved synd er Guds bilde i mennesket blitt fordervet og nesten utslettet. Det er evangeliets oppgave å gjenopprette det som gikk tapt, og vi skal samarbeide med den guddommelige kraft i dette arbeid. Og hvordan kan vi komme i overensstemmelse med Gud, hvordan kan vi oppnå å bli ham lik, dersom vi ikke lærer å kjenne ham? Det er denne kunnskapen Kristus kom til verden for å åpenbare for oss. rett

(273)Det begrensede syn som mange har hatt på Kristi opphøyde karakter og hans stilling, har forringet deres religiøse erfaring og i høy grad hindret deres fremgang i det guddommelige liv. Personlig gudsfrykt blant oss som et folk står lavt. Det er mange former, meget maskineri, megen tunge-kristendom, men det må føres inn i vår religiøse erfaring noe som er dypere og mer solid. Med alle våre hjelpemidler, våre forlag, våre skoler, våre sanatorier og mange, mange andre fordeler burde vi ha vært meget lenger fremme enn vi står i dag. rett

(274)Det er en oppgave for den kristne her i livet å representere Kristus for verden og i liv og karakter å fremstille den velsignede Jesus. Har Gud gitt oss lys, så er det for at vi må kunne åpenbare .det for andre. Men i forhold til det lyset vi har tatt imot, og de anledninger og privilegier som er gitt oss som midler til å kunne påvirke folkets hjerter, har resultatet av vår virksomhet vært altfor lite hittil. Det er Guds hensikt at den sannhet han har latt oss forstå, skal bære mer frukt enn det til nå har vist seg. Men hvordan skal vi kunne fremstille Kristus for verden når vårt sinn er fylt med tungsinn og vemod og dveler ved mørket og ved det onde omkring oss? Hvordan kan .vårt vitnesbyrd ha kraft til å vinne sjeler? Det vi trenger, er en erfaringsmessig erkjennelse av Gud og kraften av hans kjærlighet, slik som den er åpenbart i Kristus. Vi må ransake Skriftene flittig og under bønn. Var forstand må bli opplivet ved den Hellige Ånd, og våre hjerter må være oppløfte til Gud i tro og håp og uavbrutt takksigelse. rett

(274)Ved Kristi fortjeneste, ved hans rettferdighet, som blir tilregnet oss ved troen, skal vi oppnå en fullkommen kristelig karakter. Vår oppgave hver dag og hver time blir fremholdt for oss i apostelens ord; "Idet. Vi ser på troens opphavsmann og fullende, Jesus." Heb. 12; 2. Når vi gjør dette blir vårt sinn klarere vår tro sterkere og vart håp blir befestet. Vi blir så helt opptatt ved synet av hans renhet og elskelighet og av det offer han har gjort for å bringe oss i overensstemmelse med Gud, at vi ikke har noen som helst tilbøyelighet til å tale om tvil og motløshet. Åpenbaringen av Guds kjærlighet, hans miskunn og godhet samt den Hellige Ånds virksomhet på hjertet for å opplyse og fornye det, bringer oss ved troen i en så inderlig forbindelse med Kristus at vi med en klar oppfatning av hans karakter er i stand til a oppdage "Satans mesterlige forførelser. Idet vi ser hen til Jesus og forlater oss på hans fortjeneste, tilegner vi oss de velsignelser som følger med lys, fred og glede i den Hellige Ånd. I betraktning av de store ting Kristus har gjort for oss, er vi beredt til å utbryte: .Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss at vi skal kalles Guds barn.” 1 Joh. 3, I. Brødre og søstre, det er ved å se vi blir forvandlet. Når vi oppholder oss ved Guds og var Frelsers kjærlighet, når vi tenker på. fullkommenheten i den guddommelige karakter og i tro tar imot Kristi rettferdighet som var egen, blir vi forvandlet etter det samme bilde. La oss derfor ikke samle alle de ubehagelige bildene - ugudelighet og fordervelse og skuffelser, som er beviser på Satans makt - for å henge dem opp i vårt minnegalleri som noe å snakke om og sørge over, inntil våre sjeler blir fylt med motløshet. En motløs sjel er et mørkt legeme som ikke bare selv lar være å ta imot Guds lys, men holder det borte fra andre. Satan syntes om å se at bilder av hans seire tar troen bort fra mennesker og gjør dem forsagt. rett

(275) Bilder som gleder sjelen
Men takket være Gud, er det lysere og mer oppmuntrende bilder som Herren har stilt fram for oss. La oss samle de velsignede forsikringer om hans kjærlighet og gruppere dem som kostelige skatter, slik at vi til stadighet kan betrakte dem. At Guds sønn forlot sin Faders trone og kledde sin guddommelighet i menneskelighet for å kunne utfri menneskene fra Satans makt, at han vant seier på våre vegne, åpnet himmelen for menneskene og åpenbarte for menneskelig syn det audiensværelse hvor guddommen avslører sin herlighet, og at den falne slekt blir løftet opp fra den fordervelsens hule som synden hadde styrtet dem ned i, og igjen er kommet i forbindelse med den evige Gud, og at den etter å ha bestått ,den guddommelige prøve ved troen på vår gjenløser blir iført Kristi rettferdighet og opphøyet til hans trone - dette er de bilder Herren byr oss å glede sjelens haller med. Og "så som vi ikke har det synlige for øyet, men det usynlige," kommer vi til å oppleve sannheten i de ord at "vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål”. 2 Kor. 4, 18. 17. rett

(275)I himmelen er Gud alt i alle. Der hersker helligheten enerådende. Der er ikke noe som forstyrrer den fullkomne overensstemmelse med Gud. Dersom vi i sannhet er på vandring dit, vil himmelens ånd bo i våre hjerter her nede. Men dersom vi ikke finner noen glede i å betrakte de himmelske ting, og dersom vi ikke interesserer oss for å søke kunnskap om Gud og ikke gleder oss over å betrakte Kristi karakter, og dersom hellighet ikke har noen tiltrekning for oss - da kan vi være forsikret om at vårt håp om å komme til himmelen er forgjeves. Fullkommen overensstemmelse med Guds vilje er det høye mål en kristen alltid må ha for øyet. Han vil gjerne snakke om Gud, om Jesus og om det lykkelige, rene hjem som Kristus har beredt for dem som elsker ham. Det å betrakte disse emner mens sjelen fryder seg over Guds velsignede løfter, blir av apostelen betegnet som å smake "den kommende verdens krefter”. Heb. 6, 5. rett

(275)Like foran oss har vi den avsluttende kamp i den store strid, da Satan skal virke med all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse” for å fremstille Guds karakter i et falskt lys og å føre de utvalte vill, om det var mulig”. 2 Tess. 2, 9; Mark. 13, 22. Dersom det noen gang har vært et folk som har behøvd et stadig tiltagende lys fra himmelen, så er det det folk som Gud i denne farlige tid har kalt til å forsvare hans hellige lov og til å hevde hans karakter overfor verden. De som er blitt betrodd en slik hellig oppgave, må bli fylt med åndelighet. De må bli høynet og levendegjort ved de sannheter de bekjenner seg til i tro. rett

(276)Aldri har menigheten så sårt trengt til å oppleve den erfaring som Paulus skildret i sitt brev til kolossenserne, og aldri har Gud vært så omhyggelig med at så skulle skje. Apostelen skriver: .Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke opp med å gjøre bønn for eder og be om at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud.” Kol. 1,9.10. rett

neste kapitel