Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 49. Fra side 292.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Guds hensikt med menigheten

(292)Gud har til hensikt å kunngjøre gjennom sitt folk sitt rikes prinsipper. For at de i liv og karakter må kunne åpenbare disse prinsipper, ønsker han å skille dem fra verdens seder, vaner og skikker. Han søker å føre dem nær til seg for å kunngjøre sin vilje for dem. rett

(292)Dette var hans hensikt da han fridde Israel ut fra Egypt. Ved den brennende busken tok Moses imot dette budskapet til Egypts konge: "La mitt folk fare, så de kan tjene meg.” 2 Mos. 7, 16. Med mektig hånd og utrakt arm førte Gud hebreernes hærskare ut av trelldommens land. Underfull var den befrielsen han lot dem bli gjenstand for, da deres fiender, som nektet å lytte til hans ord, ble straffet med fullstendig ødeleggelse. rett

(292)Gud ønsket å skille sitt folk fra verden og berede dem til å ta imot hans ord. Fra Egypt førte han dem til Sinai berg, der han åpenbarte sin herlighet for dem. Her fantes ikke noe som kunne tiltrekke seg deres sanser eller lede deres sinn bort fra Gud. Når den store skaren betraktet de høye fjellene som tårnet seg opp over dem, kunne de innse hvor små de var i Guds øyne. Ved disse klipper, som ikke kunne rokkes uten ved den guddommelige viljes kraft, talte Gud til menneskene. Og for at hans ord alltid måtte stå klart og tydelig for deres sinn, forkynte han under lyn og torden og med forferdelig majestet den loven han hadde gitt i Eden og som var avskriften av hans karakter. Med Guds finger ble ordene skrevet på stentavler. På den måten ble den evige Guds vilje åpenbart for et folk som var kalt til å opplyse alle slekter, stammer og tungemål om de prinsipper som råder i hans regjering i himmelen og på jorden. rett

(292)Til den samme oppgaven har han kalt sitt folk i denne slekt. For dem har han åpenbart sin vilje, og av dem krever han lydighet. Den røsten som talte fra Sinai, sier ennå i disse siste dager til menneskene: skal ikke ha andre guder foruten meg.” 2 Mos. 20, 3. Menneskene har satt sin vilje opp mot Guds vilje, men de kan ikke bringe dette befalende ord til taushet. Det menneskelige sinn kan aldri fullt ut fatte sin plikt overfor den høyere makt, men det må derfor ikke unndra seg forpliktelsene. Dypsindige teorier og spekulasjoner kan det være nok av, og menneskene kan forsøke å stille vitenskapen opp mot åpenbaringen og på den måten avskaffe Guds lov. Men med stadig større styrke vil den Hellige Ånd holde befalingen fram for dem: "Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du tjene.. Matt. 4,10. rett

(293)Hvordan behandler verden Guds lov? Overalt motarbeider menneskene de guddommelige forskrifter. I sitt ønske om å slippe å bære det kors som lydighet fører med seg, stiller endog menigheten seg på den store opprørers side og påstår at Guds lover blitt forandret eller satt ut av kraft. I sin blindhet skryter menneskene av vidunderlig fremgang og opplysning. Men de himmelske vektere ser jorden fylt med fordervelse og vold. På grunn av synd er atmotfæren på vår jord blitt som atmosfæren i et pestlasarett. rett

(283)En stor oppgave skal utføres for å fremholde evangeliets frelsende sannheter for menneskene. Det er det middel Gud har bestemt til å stanse den flodbølgen som den moralske fordervelse har reist. Det er det middel han bruker for å gjennopprette sitt moralske bilde i mennesket. Det er hans legemiddel mot en verdensomspennende oppløsning. Det er den kraft som drar menneskene sammen i enighet: Å fremholde disse sannheter er formålet med den tredje engels budskap. Det er Herrens hensikt at forkynnelsen av dette budskap skal være det høyeste og største arbeid som foregår i verden i denne tid. rett

(293)Satan tilskynder stadig menneskene til å godkjenne hans prinsipper. På den måten søker han å motarbeide Guds verk. Han stiller stadig fram Guds utvalte folk som et folk som er ledet vill. Han er brødrenes anklager, og sin makt til å anklage bruker han til stadighet mot dem som gjør rettferdighet. Gjennom sitt folk ønsker Herren å besvare Satans beskyldninger ved å vise hva følgen blir av lydighet mot viktige prinsipper. rett

(293) For å fremstille Guds karakter
Alt lyset fra fortiden og alt det lys som skinner i nutiden og strekker seg inn i fremtiden, slik som det er åpenbart i Guds Ord, gjelder enhver sjel som vil ta imot det. Glansen av dette lyset, som er selve glansen av Kristi karakter, skal komme til syne hos den enkelte kristne, i familien, i menigheten, i forkynnelsen av Ordet og i enhver institusjon som blir opprettet av Guds folk. Alle disse skal ifølge Herrens hensikt være bilder på hva som kan utrettes for verden. De skal være forbilder på den frelsende kraft i evangeliets sannheter. De er midler til å fullbyrde Guds store forsett med menneskeslekten. rett

(294)Guds folk skal være redskaper som de høyeste innflytelser i universet virker gjennom. Ifølge fremstillingen i Sakarias syn går det ut gyllen olje fra de to oljetrærne som står for Guds ansikt, og den flyter gjennom gullrør ned i oljekarene i helligdommen. Fra dette blir helligdommens lamper forsynt for at de uten avbrytelse kan gi et klart og skinnende lys. Fra de salvede som står for Guds ansikt blir på den måten fylden av lys, kjærlighet og kraft fra Gud gitt til hans folk for at de skal kunne gi lys og glede og vederkvegelse til andre. De skal være kanaler, og gjennom disse kanaler skal guddommelige redskaper la Guds kjærlighets strøm flyte ut til verden. rett

(294)Den hensikt Gud søker å fullføre gjennom sitt folk i dag, er den samme som han ønsket å fullføre gjennom Israel da han førte dem ut av Egypt. Når verden får se Guds godhet, barmhjertighet, rettferdighet og kjærlighet åpenbart i menigheten, får den en fremstilling av hans karakter. Når Guds lov på den måten kommer til uttrykk i livet, vil endog verden innse at de som elsker og frykter og tjener Gud, er alle andre folk på jorden langt overlegne. rett

(294)Herren har sine øyne rettet mot enhver blant sitt folk. Han har sine planer angående hver enkelt. Det er hans hensikt at de som følger hans hellige forskrifter, skal være et folk som gjør seg bemerket. Følgende ord som Moses skrev inspirert av den Hellige Ånd, gjelder Guds folk i dag like meget som de gjaldt Israel fordum: ”Et hellig folk er du for Herren din Gud; deg har Herren din Gud utvalt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk.” 5 Mos. 7, 6. .Se, jeg bar lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød meg, for at I skal gjøre etter dem i det land I drar inn i og ta det i eie. Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og .forstandig folk er dette store folk. For hvor finnes det folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for eder i dag? 5 Mos. 4, 5-8. rett

(294)Ikke engang disse ord kan til fulle uttrykke storheten og herligheten i Guds forsett, som skal fullføres gjennom hans folk. Ikke bare for denne verden, men for hele universet skal vi åpenbare hans rikes prinsipper. Ved den Hellige Ånd skriver apostelen Paulus: .Meg, den aller ringeste av alle hellige, ble denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hellighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt, for at Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen.” Ef. 3, 8--10. rett

(295)Brødre, "et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. "Hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og fremskynder Guds dags komme.” I Kor. 4, 9; 2 Pet. 3, Il. 12. rett

(295)For at vi skal kunne åpenbare Guds karakter og for at vi ikke skal bedra oss selv, menigheten og verden ved en ettergjort kristendom, må vi personlig lære Gud å kjenne. Dersom vi har samfunn med Gud, er vi hans tjenere, selv om vi kanskje aldri preker for en forsamling. Vi er Guds medarbeidere når vi i menneskelighet stiller fram hans fullkomne karakter. rett

neste kapitel