| Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 51. Fra side 303. Fra side i den engelske utgave. |
(303)Det er viktig at våre medlemmer i våre menigheter overværer leirmøtene [noe i likhet med våre årsmøter]. Sannhetens fiender er mange, og nettopp fordi vi er så få, bør vi vise en så sterk front som mulig. Personlig behøver du de fordelene møtet gir, og Gud oppfordrer deg til å innta din plass i sannhetens rekker. rett (303)Noen sier kanskje: "Det er kostbart å reise, og det ville være bedre for oss å spare de pengene og gi dem til fremme av verket der det er stort behov." Tenk ikke slik. Gud oppfordrer dere til å ta deres plass i hans folks rekker. Styrk møtet så meget som dere på noen mulig måte kan ved å være til stede sammen med deres familier. Gjør en ekstra anstrengelse for å overvære Guds folks forsamling. rett (303)Brødre og søstre, det ville være langt bedre for dere å la deres forretninger lide enn å forsømme anledningen til å høre det budskap Gud har til dere. Kom ikke med noen unnskyldning som vil holde dere fra å oppnå enhver mulig åndelig fordel. Dere trenger til hver eneste lysstråle. Dere behøver å bli gjort dyktige til med saktmodighet og frykt å gjøre regnskap for det håp som er i dere. Dere har ikke råd til å miste en eneste slik forrett. rett (303)I fordums tid påla Herren sitt folk å samles tre ganger om året for å tilbe ham. Til disse hellige forsamlinger kom Israels barn og hadde med seg sin tiende, sine syndoffer og sine takkoffer til Guds hus. De kom sammen for å fortelle om Guds miskunnhet, for å kunngjøre hans underfulle gjerninger og for å bringe hans navn lov og takksigelse. Og de skulle være med til den offertjenesten som pekte hen til Kristus som Guds Lam som bærer verdens synd. På den måten skulle de bli bevart fra verdslighetens og avguderiets ødeleggende makt. Troen, kjærligheten og takknemligheten skulle holdes levende i deres hjerter og ved at de felles tok del i denne hellige tjenesten, skulle de bli knyttet nærmere til Gud og til hverandre. rett (304)På Kristi tid ble disse høytider overvært av skarer av mennesker fra alle land. Og dersom de var blitt feiret med en sann tilbedelsesånd, slik som Guds hensikt var, kunne sannhetens lys gjennom dem være blitt brakt ut til alle folkeslag på jorden. rett (304)De som bodde langt borte fra tabernakelet, må ha brukt over en måned hvert år for å overvære disse hellige sammenkomster. Herren så at disse sammenkomstene var nødvendige for det åndelige liv blant hans folk. De trengte til å vende seg vekk fra sine timelige bekymringer, for å få samfunn med Gud og for å tenke på de virkeligheter som ikke er synlige. rett (304)Dersom Israels barn på den tiden trengte til de fordeler disse hellige sammenkomster kunne bringe, hvor meget mer behøver da ikke vi dem i disse siste dager som er så fulle av farer og strid! Og dersom verdens mennesker den gang behøvde det lyset Gud hadde betrodd sin menighet, hvor meget mer trenger de det da ikke nå? rett (304)Dette er en tid da enhver bør komme Herren til hjelp, Herren til hjelp blant de veldige. (Se Dom. 5, 23.) Fiendens styrker blir forsterket, og som Herrens folk blir vi stilt fram i et feilaktig lys. Vi ønsker at folket skal bli kjent med våre lærdommer og vår virksomhet. Vi ønsker at de skal vite hva vi er og hva vi tror. Vi må finne vei til deres hjerter. Kom ikke med noen unnskyldning. Herren trenger dere. Han utfører ikke sin virksomhet uten å samarbeide med det menneskelige redskap. Reis til leirmøtet selv om dere må bringe et offer for å kunne gjøre det. Reis med vilje til å arbeide. Gjør all mulig anstrengelse for å overtale deres venner til å reise med, ikke i deres sted men for å følge med dere, for å stå på Herrens side og lyde hans befalinger. Hjelp de interesserte til å være med, og skaff dem kost og losji om det skulle være nødvendig. Engler som er sendt ut til hjelp for slike som er arvinger til frelsen, vil følge med dere. Gud vil gjøre store ting for sitt folk. Han vil velsigne enhver bestrebelse for å ære hans sak og fremme hans verk. rett (304) En hjerteberedelse (305)Ingen av oss bør reise til leirmøtet med den innstilling at predikantene eller bibelarbeiderne skal gjøre møtene til en velsignelse for oss. Gud ønsker ikke at hans folk skal bygge på predikantene. Han vil ikke at de skal bli svekket ved å stole på hjelp fra mennesker. De skal ikke som hjelpeløse barn støtte seg til noen annen. Som husholder over Guds nåde skal ethvert menighetsmedlem føle det som et personlig ansvar å ha liv og rot i seg selv. Enhver bør føle at til en viss grad avhenger det av ham om møtet skal lykkes. Si ikke: "Jeg har ikke noe ansvar. Jeg har ikke noe å gjøre ved dette møte.” Dersom du føler det slik, gir du Satan anledning til å virke gjennom deg. Han vil fylle ditt sinn med sine tanker, gi deg noe å gjøre på sine områder. Istedenfor å samle med Kristus vil du atsprede. rett (305)Om møtet skal lykkes, avhenger av om den Hellige Ånd er nær med sin kraft. Enhver som elsker sannhetens sak, bør be om at Ånden må bli utgytt. Og så langt det står i vår makt, skal vi fjerne enhver hindring for dens virksomhet. Ånden kan aldri bli utgytt så lenge det er uoverensstemmelser og bitterhet mellom medlemmene i menigheten. Misunnelse, avind, ond mistanke og ond tale stammer fra Satan, og dette forhindrer på en virkningsfull måte den Hellige Ånd i å gjøre sin gjerning. Ikke noe annet her i verden er så kjært for Gud som hans menighet. Ikke noe annet vokter han med en slik nidkjær omhu. Ikke noe er så anstøtelig for Gud som en handling som skader innflytelsen av dem som utfører hans tjeneste. Han vil kreve til ansvar alle dem som støtter Satan i hans arbeid med å kritisere og skape motløshet. rett (305)De som er blottet for sympati, ømhet og kjærlighet, kan ikke gjøre Kristi gjerning. Før profetien om at den skrøpelige skal "være som David. og Davids hus "som Herrens engel. (Sak. 12, 8), kan bli oppfylt, må Guds barn legge bort enhver mistenksomhet overfor sine brødre. Hjerte må slå i takt med hjerte. Kristelig velvilje og broderlig kjærlighet må komme til syne i langt rikere mål. Disse ord ringer i mine ører: .Slutt dere sammen, slutt dere sammen!” Den høytidelige, hellige sannhet for denne tid skal forene Guds folk. Ønsket om å ha forrang må dø. En sak som vi bør kappes om, må oppsluke alt annet, nemlig denne: Hvem vil ligne Kristus mest i karakter? Hvem vil mest fullstendig skjule seg i Jesus? rett (306) ”Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt," sier Kristus. Joh. 15,8. Hvis det noen gang var et sted hvor de troende skulle bære megen frukt, er det ved våre leirmøter. Ved disse møter kan en merke våre handlinger, våre ord og vår ånd, og vår innflytelse er vidtrekkende som evigheten. rett (306)En forvandling i vår karakter skal være vitnesbyrdet for verden om at Kristi kjærlighet bor i oss. Herren venter at hans folk skal vise at nådens gjenløsende kraft kan virke på den mangelfulle karakter og få den til å utvikles på en symetrisk måte til å bære rike frukter. rett (306)Men for at vi skal kunne oppfylle Guds hensikt, er det et forberedende verk som må utføres. Herren byr oss å tømme våre hjerter for den egoisme som er roten til innbyrdes mangel og sympati. Han lengter etter å utgyte sin Ånd over oss i rikt mål, og han byr oss rydde veien ved at vi forsager selvet. Når selvet blir overgitt til Gud, blir våre øyne åpnet så vi kan se de anstøtsstener som er blitt lagt på andres vei på grunn av vår mangel på likhet med Kristus. Gud byr oss å fjerne alle disse. Han sier: "Bekjenn derfor eders synder for hverandre og be for hverandre, for at I kan bli legt." Jak. 5, 16. Da får vi den forvissning som David hadde da han ba etterat han hadde bekjent sin synd: "Gi meg igjen din frelsesfryd, og opphold meg med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.” Sal. 51, 14. 15. rett (306)Når Guds nåde hersker i vårt indre, vil sjelen være omgitt av en atmosfære av tro, frimodighet og kristelig kjærlighet, som styrker det åndelige liv hos alle som innånder den. Da kan vi reise til leirmøtet, ikke bare for å ta imot, men for å gi til andre. Enhver som får del i Kristi tilgivende kjærlighet, enhver som er blitt opplyst av Guds Ånd og omvendt til sannheten, vil føle at han står i gjeld til hver eneste sjel han kommer i berøring med, på grunn av disse dyrebare velsignelser. Herren vil bruke dem som er ydmyke av hjertet til å nå sjeler som ordinerte predikanter ikke kan komme til De blir ledet til å tale ord som åpenbarer Kristi frelsende nåde. rett (306)Og når de er til velsignelse for andre, vil de selv bli velsignet. Gud gir oss anledning til å bringe nåde til andre, for at han må kunne fylle oss på ny med forøkt nåde. Håpet og troen blir styrket når Guds redskaper virker med de talenter og evner Gud har gitt. En guddommelig kraft vil samarbeide med vedkommende. . . . rett (307) Predikantenes arbeid (307)Predikantene bør undervise folket om hvordan man kommer til Herren, og hvordan man skal lede andre til ham. Man bør ta i bruk metoder og gjennomføre planer som kan høyne idealene og lære folket hvordan de kan bli renset fra ugudelighet og bli løftet opp ved å holde seg til rene og hellige prinsipper. rett (307)Tilhørerne må få tid til hjerteransakelse og til sjelelig utvikling. Når sinnet er opptatt med forretningsanliggender, må det nødvendigvis bli mangel på åndelig kraft. Personlig gudsfrykt, sannhet, tro og hellighet i hjertet må holdes fram for tankene til folket innser betydningen av dette. ... rett (307)Vi må ha Guds kraft ved våre leirmøter, ellers blir vi ikke i stand til å få overhånd over sjelefienden. Kristus sier: "Uten meg kan I intet gjøre." rett (307)De som samles til leirmøtene, må få denne kjensgjerningen klart for seg at hensikten med møtene er å nå opp til en høyere kristelig erfaring, å gå fremad i erkjennelsen av Gud og å bli styrket med åndelig kraft. Dersom vi ikke forstår dette, vil møtene for vårt vedkommende bli uten frukt. -------------------------------- rett(307)Ingen innflytelse kan være mer skadelig for leirmøtet eller for noen annen sammenkomst enn mange besøk og megen likegyldig samtale. Menn og kvinner samler seg ofte i grupper og snakker om alminnelige emner som ikke har noe med møtet å gjøre. Noen har tatt sitt jordbruk med seg, andre har tatt huset med seg og legger planer for å bygge. Noen skjærer opp andres karakter og har hverken tid eller tilbøyelighet til å ransake sine egne hjerter, til å oppdage manglene i sin egen karakter, så de kan rette på sine feil og fullkomme hellighet i gudsfrykt. rett (308)Dersom alle som bekjenner seg til å følge Kristus, ville bruke tiden ved møtene til å tale om sannheten, til å dvele ved en kristens håp, til å ransake sine egne hjerter og under alvorlig bønn til Gud be om hans velsignelse, ville et langt større arbeid bli utført enn vi har sett til nå. Ikke-troende som på en falsk måte anklager dem som tror sannheten, ville bli overbevist på grunn av deres gode ferd i Kristus. Våre ord og handlinger er den frukt vi bærer, .derfor skal I kjenne dem av deres frukter”. Matt. 7, 20. -1871 - .Testimonies”,II, side 597, 598. -------------------------------- rett(308)Hensikten med leirmøtet er å få alle til å legge arbeidets bekymringer og byrder til side og hellige noen dager ntelukkende til å søke Herren. Vi bør bruke tiden til å prøve oss selv, til grundig å ransake våre hjerter, til botferdig å bekjenne vår synd og til å fornye våre løfter til den høyeste. Dersom noen kommer til disse møtene med mindre verdige hensikter, håper vi at møtene må bli av en slik karakter at de kan lære å forstå det rette formål med møtet. - 1871 - .Testimonies”. II, side 601. -------------------------------- rett(308)Troen hos de fleste kristne vil vakle hvis de til stadighet forsømmer å komme sammen til samtale og bønn. Hvis det var umulig for dem å nyte slike religiøse privilegier, ville Gud sende lys direkte fra himmelen ved sine engler for å opplive, oppmuntre og velsigne sitt spredte folk. Men det er ikke hans hensikt å gjøre et under for å støtte sine helliges tro. Det kreves av dem at de skal elske sannheten tilstrekkelig til å gjøre seg litt umak for å sikre seg de privilegier og velsignelser Gud har unt dem. Det minste de kan gjøre, er å vie noen få dager hvert år til en forent bestrebelse for å fremme Kristi sak og til vennskapelig utveksling av råd og sympati. - 1876 - .Testimonies”, IV, side 106,107. rett |