Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 62. Fra side 347.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Skolehjem

(347)Mens de unge oppholder seg ved våre høyskoler, er mange av dem unndratt den mildnende og hemmende innflytelse som ble øvd over dem i familiekretsen. Akkurat i den tiden av deres liv da de trenger et årvåkent tilsyn, kommer de vekk fra foreldrenes myndige innflytelse og autoritet og lever sammen med et stort antall jevnaldrende med forskjellige karakterer og livsvaner. Noen av disse har ikke lært lydighet i barndommen og er overflatiske og lettsindige. Andre har vært holdt under for streng tukt, og når de kom rett fra dem som kanskje holdt tøylene for stramt, har de hatt en følelse av at de nå fritt kunne gjøre alt de hadde lyst til. De forakter selve tanken om tvang. Omgangen med like øker i høy grad farene for de unge. rett

(347)Våre skolehjem er blitt opprettet i den hensikt at vår ungdom ikke skulle være overlatt til å fare hit og dit og bli utsatt for onde innflytelser som det er nok av overalt, men at det så vidt mulig kan være en hjemlig atmosfære så de kan bli bevart fra fristelsen til å leve et umoralsk liv, og at de må bli ledet til Jesus. Familien i himmelen er en fremstilling av hva familien på jorden burde være. Og våre skolehjem, hvor så mange unge samles og søker å berede seg til en tjeneste for Gud, bør mest mulig nærme seg det guddommelige mønster. rett

(347)Lærere som blir ansatt til å ha oppsyn med disse hjem, bærer alvorsfulle ansvar. De skal nemlig være i fedres og mødres sted og vise interesse for elevene, for hver enkelt, slik som foreldre viser interesse for sine barn. De forskjellige slags karakterelementer som finnes hos de unge som de er satt til å ta seg av, bringer dem megen bekymring og mange tunge byrder, og det er nødvendig med takt og stort tålmod for a kunne rettlede slike som har tatt skade på sinnet ved en dårlig oppdragelse. Lærerne behøver stor dyktighet til a lede. De må være prinsippfaste, men likevel forstandige og ømme, og de må forene kjærlighet og kristelig sympati med disiplin. De bør være bedende menn og kvinner med tro og visdom. De bør ikke åpenbare en streng, ubøyelig verdighet, men ferdes sammen med de unge, bli ett med dem i deres gleder og sorger så vel som i deres regulære daglige sysler. Villig, kjærlig lydighet vil i alminnelighet bli frukten av en slik fremgangsmåte. rett

(348) Huslige plikter
Den oppdragelsen de unge menn og kvinner som kommer til våre skoler, bør få i det hjemlige liv, fortjener særlig oppmerksomhet. I arbeidet med å utvikle karakteren er det av stor betydning at elever som oppholder seg ved våre høyskoler, lærer å ta det arbeid som blir anvist dem, og legger vekk enhver tilbøyelighet til dovenskap. De trenger til å bli fortrolige med de plikter som melder seg i dagliglivet. De bør læres opp til å utføre sine hjemlige plikter grundig og godt, med så lite støy og forvirring som mulig. Allting bør gjøres sømmelig og med orden. Kjøkkenet og alle andre steder i bygningen bør holdes friske og renslige. Bøker bør legges bort til den tiden de skal brukes, og elevene bør ikke få flere fag å lese enn de kan overkomme uten å forsømme de huslige plikter. Boklige studier bør ikke oppta sinnet i en slik grad at de forsømmer de hjemlige plikter som familiens velvære er avhengig av. rett

(348)Når de utfører disse plikter, bør de overvinne skjøtesløse forsømmelige og uordentlige vaner. For dersom slike vaner ikke blir lagt vekk, vil de gjøre seg gjeldende i alle livsforhold, minske den nytten vedkommende kunne gjøre i livet, og gjøre ham uduelig til sant misjonsarbeid. Dersom disse vaner ikke blir rettet på ved iherdighet og besluttsomhet, vil de overvinne eleven både for tid og evighet. rett

(348)De unge bør anspores til å grunnlegge riktige vaner med hensyn til påkledning, slik at deres ytre kan være pent og tiltalende. De bør læres opp til å holde klærne rene og i god stand. Alle deres vaner bør være slik at de kan gjøre dem til en hjelp og en trøst for andre. rett

(348)Israels barn fikk særlig pålegg om at alt skulle være rent og ordentlig i og omkring deres telter, for at Guds engel ikke skulle gå gjennom leiren og se deres urenhet. Mon Herren ville være nøye og bry seg om slikt? Ja, det ville han, for dette forhold blir påpekt for at han ikke av hensyn til deres urenhet skulle nekte dem å dra med deres hærer ut i kamp mot fienden. På denne måten legger Gud merke til alle våre handlinger. Den Gud som var så nøye med at Israels barn skulle læres opp til renslige vaner, vil heller ikke godkjenne noen urenslighet i hjemmet i vår tid. rett

(349)Gud har gitt foreldre og lærere den oppgaven å oppdra barna og de unge etter disse regler, og man kan gi dem åndelige lærdommer ut fra enhver handling i deres liv. Mens vi lærer dem opp til renslige fysiske vaner, bør vi undervise dem om at Gud ønsker de skal være rene i hjertet så vel som på legemet. Når de feier et værelse, skal de lære hvordan Herren renser hjertet. De vil ikke åpne dører og la et eller annet renselsesmiddel bli liggende igjen i værelset, men de vil åpne dørene og slå vinduene vidt opp og flittig gjøre alt for å få vekk alt støv. Slik må også tilbøyelighetens og følelsens vinduer bli åpnet mot himmelen, og alt støv av egoisme og jordiskhet må feies vekk. Guds nåde må feie gjennom rommene i vårt sinn, og ethvert naturens element må bli lutret og oppfrisket av Guds Ånd. Uorden og uproperhet i de daglige plikter fører til at man glemmer Gud, og at man holder fast ved gudfryktighetens skinn ved å bekjenne troen, mens virkeligheten går tapt. Vi må våke og be, for ellers kommer vi til å gripe fatt i skyggen og miste virkeligheten. rett

(349)En levende tro bør løpe gjennom den daglige erfaring som gulltråder når de små pliktene blir utført. Da vil elevene komme til å forstå de rene prinsipper som etter Guds hensikr skal være drivfjæren i enhver handling i deres liv. Da vil alt daglig arbeid bli av en slik art at det fremmer den kristelige vekst. Da vil de livsviktige prinsipper: Tro, tillit og kjærlighet til Jesus, trenge inn i de aller minste enkeltheter i dagliglivet. Man vil se opp til Jesus, og kjærligheten til ham vil være den stadige drivkraft som gir styrke til enhver plikt som man tar på seg. Man vil strebe fremad etter rettferdighet, et håp som ikke gjør "til skamme". Alt det man gjør, vil bli gjort til Guds ære. rett

(349)Til hver enkelt elev i hjemmet ønsker jeg å si: Vær tro i de hjemlige plikter. Vær trofast når du utfører de små ansvar. Vær en virkelig levende kristen i hjemmet. La kristelige prinsipper råde i ditt hjerte og beherske din oppførsel. Legg merke til ethvert vink fra læreren, men la det ikke være nødvendig at man alltid skal fortelle deg hva du skal gjøre. Tenk selv. Se selv etter om alt i ditt eget værelse er rent og i orden, slik at det ikke skal være noe som støter Gud, men at hellige engler som ferdes gjennom ditt værelse, må få lyst til å bli der fordi de føler seg tiltrukket av den herskende orden og renslighet. Når dere utfører deres plikter grundig, pent og med troskap, er dere misjonærer. Dere bærer vitnesbyrd for Kristus. Dere viser at Kristi religion hverken i prinsipp eller i praksis gjør dere unette, grove og uærbødige overfor lærerne, slik at dere tar lite hensyn til råd og undervisning fra dem. Hvis dere etterlever Bibelens religion, vil dere bli vennlige, betenksomme og trofaste. Dere vil ikke forsømme de små ting som bør gjøres. Gjør Kristi ord til deres motto: "Den som er tro i smått, er også tro i stort.” Luk. 16, 10. rett

(350) Kristelig omgjengelighet og høflighet
Guds folk gjør seg altfor lite umak med å utvikle kristelig omgjengelighet. Den grenen av oppdragelsen bør man ikke forsømme eller miste av syne i våre skoler. rett

(350)Elevene bør undervises om at de ikke er uavhengige atomer, men at hver enkelt er en tråd som skal passe inn i de andre tråder i veven. En slik undervisning kan man ikke gi mer effektivt noe annet sted enn i skolehjemmet. Der har elevene hver dag anledninger som dersom de blir utnyttet, i høy grad vil gjøre sitt til å utvikle de selskapelige trekk i deres karakter. Det står i deres egen makt på den måten å gjøre bruk av tid og anledninger til å utvikle en karakter som vil gjøre dem glade og nyttige. De som lukker seg inne i seg selv, og som er uvillige til å være vennlige og omgjengelige og være til velsignelse for andre, går glipp av mange velsignelser. For ved innbyrdes kontakt oppnår menneskesinnet slepenhet og dannelse. Ved selskapelig omgang blir det stiftet bekjentskap og vennskap som fører til enhet i hjertet og til en atmosfære av kjærlighet som er velbehagelig i himmelens øyne. rett

(350)De som har smakt Kristi kjærlighet, bør i særlig grad utnytte sine selskapelige evner, for på den måten kan de vinne sjeler for Frelseren De bør ikke gjemme Kristus og lukke ham inne i hjertet som en ettertraktet skatt, hellig og herlig, til glede bare for dem selv. Heller ikke må de åpenbare Kristi kjærlighet bare overfor dem som faller i deres smak. Elevene kan læres opp i den kristelige egenskap å kunne vise vennlig interesse og en selskapelig innstilling overfor dem som mest trenger til det, selv om det kanskje ikke er deres egne utvalte omgangsvenner. Jesus viste alltid og overalt en kjærlig interesse for mennesker og spredte lyset av en glad gudsfrykt omkring seg. Elevene bør læres opp til å følge i hans spor. De bør lære å vise kristelig interesse, sympati og.kjærlighet overfor sine unge kamerater og forsøke å lede dem til Jesus. Kristus bør være i deres hjerter som en kilde med vann som veller fram til evig liv, til opplivelse for alle de kommer i berøring med. rett

(350)Det er denne villige, kjærlige tjeneste for andre i nødens tid som er regnet som dyrebar hos Gud. På den måten kan elevene være levende misjonærer for Gud til og med i skoletiden, dersom de er tro mot sin bekjennelse. Alt dette krever tid, men når tiden blir brukt på denne måten, blir den utnyttet riktig, for på den måten lærer elevene hvordan de skal fremstille kristendommen for verden. rett

(351)Kristus nektet ikke å omgås andre i vennlighet. Når fariseere eller rollere innbød ham til gjestebud, tok han imot innbydelsen. Hvert ord han uttalte ved slike anledninger, var en lukt av liv til liv for tilhørerne. For han brukte tiden ved middagsmåltidet som en anledning til å gi dem mange dyrebare lærdommer, slike som var avpasset etter deres behov. Slik lærte Kristus sine disipler hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med dem som ikke var religiøse, så vel som dem som var det. Ved sitt eget eksempel lærte han dem at når de var til stede ved en offentlig sammenkomst, behøvde samtalen deres ikke å være av samme art som den man i alminnelighet brukte ved slike anledninger. rett

(351)Når elever sitter til bords, vil det fra hjertets forrådshus komme ord som er rene og oppløftende, dersom Kristus bor i sjelen. Hvis Kristus ikke bor der, vil de føle seg tilfreds med en lettsindighet, spøk og fjas som er en hindring for åndelig vekst og en årsak til sorg for Guds engler. Tungen er et ustyrlig lem, men slik burde det ikke være. Den bør omvendes, for talegaven er et meget dyrebart talent. Kristus er alltid beredt til å gi av sine rikdommer, og vi bør samle de perlene som kommer fra ham, slik at de kan falle fra våre leper når vi taler. rett

(351)Temperamentet, de personlige eiendommeligheter, de vaner som karakteren blir utviklet av - alt som blir praktisert i hjemmet, vil komme til syne i alle forhold i livet. Tilbøyeligheter som blir fulgt, vil komme til uttrykk i tanker, i ord og i handlinger av samme art. Dersom hver enkelt av elevene i skolefamilien ville gjøre en anstrengelse for å holde alle uvennlige og uhøflige ord tilbake, og dersom de tiltalte alle med aktelse, hvis de ville huske på at de bereder seg til å bli medlemmer i den himmelske familie, hvis de ville vokte sin innflytelse ved hjelp av hellige vaktposter for at den ikke skal trekke noen bort fra Kristus, og dersom de ville prøve på å la enhver handling i livet forkynne hans dyder som kalte dem fra mørket til sitt underfulle lys hvilken reformerende innflytelse ville det da ikke gå ut fra hvert eneste hjem! rett

(351) Andaktsøvelser
Av alle sider ved utdannelsen som skal praktiseres i våre skolehjem, er andaktsøvelsene de mest betydningsfulle. De bør være preget av den største høytidelighet og ærbødighet, men må likevel være så tiltalende som det er mulig å gjøre dem. De bør ikke trekke så lenge ut at de blir trettende, for det inntrykk som på den måten blir gjort på de unges sinn, vil få dem til å forbinde religionen med alt som er tørt og uinteressant. Mange vil på den måten bli ledet til å stille sin innflytelse på fiendens side mens de kunne ha vært til velsignelse for verden og for menigheten dersom de var blitt opplært på rette måte. Sabbatsmøtene og andaktene morgen og kveld i kapellet kan bli høyst formelle og lite tiltrekkende og den mest trykkende av alle skolens øvelser for de unge dersom disse møtene ikke blir planlagt med klokskap og opplivet av Guds Ånd. Vitnesbyrdsmøtene og alle andre andaktsøvelser hør være planlagt og ledet på en slik måte at de ikke bare blir gagnlige, men så behagelige at de virker absolutt tiltrekkende. Bønn i fellesskap vil knytte hjertene til Gud med bånd som holder. Når vi åpent og frimodig bekjenner Kristus og i vår karakter stiller hans saktmodighet, ydmykhet og kjærlighet fram, vil det gjøre sitt til at andre blir grepet av den hellige prydelsen. rett

(352)Ved alle disse anledninger hør man fremstille Kristus som "utmerket fremfor ti tusen”, som den som "er liflighet.. Høys. 5, 10. 16. Han bør fremstilles som Kilden til all sann glede og tilfredsstillelse, Giveren av enhver god og fullkommen gave, Opphavet til enhver velsignelse, Midtpunktet for alle våre håp om evig liv. Guds kjærlighet og kristenlivets glede hør vise seg i sin sanne skjønnhet i enhver andaktsøvelse. Still Frelseren fram som den som kan hjelpe under enhver påvirkning av synd. rett

(352)Skal man kunne oppnå dette resultatet, må man unngå all smålighet. Det blir nødvendig med oppriktig, alvorlig, hjertelig hengivenhet. Av særlig betydning vil det være at lærerne er fylt med inderlig, virksom gudsfrykt. Men vi kan få den kraften vi behøver, hvis vi bare vil ha den. Det er nåde for oss å få hvis vi forstår å verdsette den. Den Hellige Ånd venter på at vi skal kreve å få den, hvis vi bare vil gjøre vårt krav gjeldende med det sterke forsett som svarer til verdien av det vi søker. Engler fra himmelen legger merke til all vår virksomhet og gir akt for å se hvordan de på den måten kan tjene hver enkelt slik at vedkommende vil gjenspeile Kristi likhet i karakter og bli forvandlet etter det guddommelige bilde. Når de som har ledelsen i våre skolehjem, verdsetter de privilegier og anledninger som står til rådighet for dem, vil de utføre et arbeid for Gud som vil vinne himmelens bifall. rett

neste kapitel