| Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 67. Fra side 380. Fra side i den engelske utgave. |
(380)Enhver institusjon som blir opprettet av syvendedags-adventistene, skal være for verden det som Josef var i Egypt og det som Daniel og hans medbrødre var i Babylon. Når disse utvalte menn ble tatt til fange, var det for å bringe hedenske folkeslag de velsignelser som kommer til menneskene ved kunnskapen om Gud. De skulle være Jehovas representanter. De skulle aldri inngå kompromiss med avgudsdyrkere. Sin religiøse tro og sitt navn som tilbedere av Israels Gud skulle de nære som en særskilt heder. rett (380)Og dette gjorde de. I medgang og motgang æret de Gud, og Gud æret dem. rett (380)Josef, som ble hentet fra et fangehull, en tjener for fanger, et bytte for utakknemlighet og misunnelse, viste seg å være tro i sin lydighet mot himmelens Gud. Og hele Egypt undret seg over visdommen hos denne mann som Gud opplyste. Farao satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, for at han skulle binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans eldste visdom”. Sal. 105, 21. 22. Ikke bare for folket i Egypt, men for alle nasjoner som hadde forbindelse med dette mektige rike, åpenbarte Gud seg gjennom Josef. Han ønsket å gjøre ham til en lysbærer for alle folk, og han satte ham nærmest tronen i verdens største kongerike, for at den himmelske glans kunne skinne fjern og nær. Ved sin klokskap og rettvishet, ved sin renhet og menneskekjærlighet i det daglige liv, ved den hengivenhet som han tok seg av folkets interesser med - og dette folk var en slekt som besto av avgudsdyrkere - var Josef en Kristi representant. I sin velgjører, som hele Egypt vendte seg til med takknemlighet og pris, skulle dette hedenske folk og sammen med dem .alle tilknyttede nasjoner kunne se sin Skapers og Gjenløsers kjærlighet. rett (380)På samme måten stilte Gud også ved Daniel et lys ved siden av tronen i verdens største rike, for at alle som ville, kunne få opplyning om den sanne og levende Gud. Ved det babyloniske hoff var det samlet representanter fra alle land, menn med de mest utsøkte talenter, menn som i høyeste grad var utrustet med naturlig begavelse og som eide den høyeste kultur denne verden kunne gi. Men blant dem .alle var det ingen som kunne måle seg med de hebraiske fanger. I fysisk kraft og skjønnhet, i forstandsevnenes vitalitet, i litterær utvikling og i åndelig styrke og innsikt var de uten like. .Og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han at de ti ganger overgikk alle de tegnsutleggere og åndemanere som fantes i hele hans rike.” Dan. l, 20. På samme tid som Daniel var tro i sine plikter ved kongens hoff, bevarte han sin lydighet mot Gud med en slik troskap at Gud kunne hedre ham som sin budbringer til den babyloniske monark. Gjennom ham ble fremtidens hemmeligheter utfoldet, og Nebukadnesar selv ble nødt til å anerkjenne Daniels Gud som .gudenes Gud og kongenes Herre "som åpenbarer hemmeligheter”. Dan. 2, 47. På samme måten skal de institusjonene som Guds folk oppretter i dag, herliggjøre hans navn. Den eneste måten vi kan oppfylle hans forventning på, er at vi representerer sannheten for denne tid. Gud skal kunne sees i de anstalter. som syvendedags adventistene oppretter. Av dem skal sannheten for denne tid fremstilles for verden med overbevisning og kraft. rett (381) For å representere Guds karakter (381)Guds hensikt med sine institusjoner i dag kan man også se i den hensikt han søkte å fullbyrde gjennom det jødiske folk. Gjennom Israel var det hans plan å meddele rike velsignelser til alle folk. Gjennom dem var veien forberedt til å utbre lyset til hele verden. Ved å følge fordervelige skikker hadde folkeslagene på jorden mistet kunnskapen om Gud. Men i sin barmhjertighet tilintetgjorde han dem ikke. Han fattet det forsett å gi dem en anledning til å lære å kjenne ham gjennom hans menighet. Hans hensikt var at de prinsipper som ble åpenbart gjennom hans folk, skulle være et middel til å gjennopprette Guds moralske bilde i menneskene. rett (382)Kristus var den som underviste dem. Liksom han var med dem i ørkenen, var han fremdeles deres lærer og veileder etter at de hadde slått seg ned i løftets land. I tabernakelet og i tempelet dvelte hans herlighet i den hellige glans over nådestolen. Av interesse for dem åpenbarte han stadig sin kjærlighet og sin rike tålmodighet. rett (382)Gud ønsket å gjøre sitt folk Israel til pris og herlighet. Alle åndelige fordeler ble gitt dem. Gud holdt ikke noe tilbake som kunne være gunstig for karakterdannelse hos dem, en karakter som ville gjøre dem til hans representanter. rett (382)Deres lydighet mot Guds lover ville gjøre deres fremgang til et under for folkeslagene i verden. Han som kunne gi dem visdom og dyktighet til alt kunstferdig arbeid, ville fortsatt være deres lærer, og han ville adle og opphøye dem ved lydighet mot hans lover. Dersom de var lydige, skulle de bli bevart fra de sykdommer som plaget andre folkeslag, og de skulle bli velsignet med intellektuell styrke. Guds herlighet, hans storhet og makt skulle åpenbares i all deres fremgang. De skulle være et kongerike av prester og fyrster. Gud utstyrte dem med alle muligheter for å kunne bli den største nasjon på jorden. rett (382)På den tydeligst måte åpenbarte Gud gjennom Moses sin hensikt med dem og forklarte betingelsene for at de skulle få fremgang. .Et hellig folk er du for Herren din Gud,” sa han. "Deg har Herren din Gud utvalt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. . . . Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud. . . . Når I nå hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunnhet han har tilsvoret deres fedre. Han skal elske deg og velsigne deg og øke din ætt. . . . Velsignet skal du være fremfor alle andre folk." 5 Mos. 7, 6-14. rett (382) ”Du har i dag gitt Herren ditt ord at han skal være din Gud, og at du vil vandre på hans veier og ta vare på hans lover og hans bud og hans forskrifter og lyde hans røst. Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, således som han har sagt til deg, og at han, dersom du holder alle hans bud, vil heve deg høyt over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, således som han har sagt” 5 Mos. 26, 17-19. rett (383)I disse ord blir vilkåret for all sann fremgang stilt, betingelser som alle våre institusjoner må rette seg etter dersom de skal kunne oppfylle hensikten med at de er blitt opprettet. rett (383) Grunnlagt på bibelske prinsipper (383)Guds plan var at den institusjonen han ville opprette, skulle stå som en fakkel til opplysning, advarsel og tilrettevisning. Han ville bevise for verden at en anstalt som ble ledet etter religiøse prinsipper som et tilfluktssted for syke, ville kunne holdes oppe uten at man ga avkall på dens eiendommelige, hellige karakter, og at den kunne holdes fri for de tvilsomme tingene som forekommer i andre helseanstalter. Den skulle være et middel til å føre inn en stor reform. rett (383)Herren har gjort det klart at sanatoriets fremgang ikke skulle være avhengig bare av den kunnskap og dyktighet legene eide, men av Guds nåde. Den skulle bli kjent som en anstalt der Gud blir anerkjent som ene hersker over universet, en institusjon som sto under hans særskilte tilsyn. Lederne for sanatoriet skulle gjøre Gud til den første og den siste og det beste i alt. Og dette skulle være dets styrke. Dersom det ble ledet på en måte som Gud kunne godkjenne, ville det i høy grad ha fremgang og stå foran alle andre institusjoner av sitt slags i verden. Det ble gitt stort lys, stor kunnskap og overlegne prinsipper. Ansvaret hos dem som skulle lede denne anstalten, skulle være i forhold til det lys de hadde mottatt. rett (383)Mens vår virksomhet er blitt utvidet og antallet på institusjoner er økt, er Guds hensikt med opprettelsen av dem fremdeles den samme. Betingelsene for fremgang er uforandret. rett (384) For å fremme helseprinsippene (384)Under forberedelsen av et folk for Herrens annet komme må et stort verk bli utført ved at helseprinsippene blir fremholdt. Menneskene skal undervises med hensyn til den fysiske organismens behov og verdien av sunnhetsmessig levevis slik den blir fremholdt i Skriften, for at de legemer Gud har skapt, må kunne fremstilles for ham som et levende offer, som er beredt til å yte ham en velbehagelig tjeneste. Det er et stort arbeid som skal utføres for lidende mennesker med å mildne deres lidelser ved bruk av de naturlige midler Gud har gitt, og ved å lære dem hvordan man kan forebygge sykdom ved å beherske lystene og lidenskapene. Menneskene bør opplyses om at det å overtre naturlovene er å overtre Guds lover. De bør undervises om den sannhet som gjelder så vel på fysiske som på åndelige områder, at ,Herrens frykt fører til liv”. Ord. 19,23. .Vil du gå inn til livet,” sa Kristus, .da hold budene!. Matt. 19, 17. rett (384)Når Guds bud blir adlydt, er de .liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme.. Ord. 4, 22. rett (384)Våre sanatorier er en undervisningsfaktor til å opplære folket på disse punkter. De som blir undervist, kan da på sin side gi andre kunnskapen om helsebringende og helsebevarende prinsipper. På den måten skal våre sanatorier være et redskap til å nå folket, et middel til å vise dem det uriktige ved å sette seg ut over livets og helsens lover og til å lære dem hvordan de kan bevare legemet i den beste kondisjon. Sanatorier skal opprettes i forskjellige land der våre misjonærer har trengt inn, og de skal være sentraler som kan utføre et arbeid for å helbrede, gjenoppbygge og undervise. rett (384) Et sjelevinnende redskap (385)Våre sanatorier bør i alle sine avdelinger være minnesmerker for Gud, hans redskaper til å så ut sannhetens sæd i menneskehjertene. Det vil de være dersom de blir ledet på den rette måten. rett (385)Guds levende sannhet skal gjøres kjent i våre helseanstalter. Mange som kommer dit, hungrer og tørster etter sannhet, og når den blir holdt fram på den rette måten for dem, vil de ta imot den med glede. Våre sanatorier har vætt et middel til å opphøye sannheten for denne tid og bringe den frem for tusener. Den religiøse innflytelsen som strømmer gjennom disse institusjonene, gir gjestene tillit. Forvissningen om at Herren er den ledende der, og om de mange bønner som blir sendt opp for de syke, gjør inntrykk på deres hjerter. Mange som aldri før tenkte på sjelens verdi, blir overbevist av Guds Ånd, og ikke få blir ledet til å forandre hele sin livsførsel. Mange som har vært tilfreds med seg selv og ment at deres eget karakternivå var tilstrekkelig, og som ikke har følt trangen til Kristi rettferdighet, tar imot inntrykk som aldri blir slettet ut. Når prøvelsene kommet i fremtiden og lyset skinner for dem, vil ikke så få av disse ta sitt standpunkt sammen med levningen av Guds folk. rett (385)Institusjoner som blir ledet på denne måten, tjener til Guds ære. Han har i sin nåde gjort sanatoriene til en slik kraft til lindring av fysisk lidelse at tusener har søkt dit for å bli helbredet for sine sykdommer. Og for manges vedkommende er det en kjensgjerning at legemlig helbredelse blir ledsaget av legedom for sjelen. De tar imot syndenes forlatelse av sin Frelser. De tar imot Kristi nåde, forener seg med ham, med hans interesser, hans ære. Mange forlater våre sanatorier med nye hjerter. Forandringen er tydelig. Når disse kommer tilbake til sine hjem, er de som lys i verden. Herren gjør dem til sine vitner. De legger fram dette vitnesbyrdet: "Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hva han har gjort mot min sjel." Sal. 66, 16. rett (385)Ved Guds hånds hjelp har våre sanatorier på den måten vært et redskap til å utrette meget godt. Og de skal nå enda høyere. Gud vil arbeide sammen med det folk som vil ære ham. rett (385)Underfullt er det arbeid Gud har til hensikt å utføre gjennom sine tjenere for at hans navn skal bli herliggjort. Gud gjorde Josef til en livets kilde for den egyptiske nasjon. Gjennom Josef ble hele dette folks liv bevart- Ved Daniel frelste han alle de vise menns liv i Babylon. rett (386)Og disse befrielser var som en anskuelsesundervisning. For folket var de en illustrasjon av de åndelige velsignelser som ble tilbudt dem gjennom forbindelse med den Gud Josef og Daniel tilba. På samme måte vil Gud bringe velsignelse til verden i dag gjennom sitt folk. rett (386)Enhver arbeider som har Kristus i sitt hjerte, enhver som vil vise hans kjærlighet overfor verden, er en Guds medarbeider til velsignelse for menneskeheten. Når han tar imot nåde av Frelseren for å gi den til andre, sprudler det fra hele hans vesen en strøm av åndelig liv. Kristus kom som den store lege for å lege de sår synden hadde påført menneskeheten, og hans Ånd, som virker gjennom hans tjenere, gir syndbetyngede, lidende mennesker en mektig legende kraft som virker både på legeme og sjel. På den dag," sier Skriften ”skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.. Sak. 13, l. Vannene i denne kilden inneholder legende egenskaper som vil helbrede både fysiske og åndelige skrøpeligheter. rett (386)Fra denne kilden flyter det en mektig elv, slik vi finner den i Esek. 47: .Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt. Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve. . . . Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse opp allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre opp; hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til den går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til legedom.. Esek. 47, 8-12. rett (386)En slik elv med liv og legedom er det Guds hensikt at våre sanatorier skal være når hans kraft virker gjennom dem. -------------------------------- rett(386)Våre sanatorier skal åpenbare himmelens velvilje for verden. Og selv om vi ikke kan se Kristi synlige nærvær i bygningen, kan likevel arbeiderne der gjøre krav på løftet: .Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!" Matt. 28, 20. rett |