Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 7. Fra side 37.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Flittig i arbeidet

Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger, han kommer ikke til å tjene småfolk. Ord. 22, 29. Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik. Ord. 10, 4. Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Rom. 12, 10. 11.

De mange formaninger både i Det gamle og i Det nye testamente gir tydelig til kjenne det intime forhold det er mellom våre livsvaner og våre religiøse følelser og handlinger. Menneskets sinn og legeme er innrettet på en slik måte at det blir nødvendig med en hel del øvelse dersom evner og krefter skal få den riktige utvikling.

Mens mange er altfor meget opptatt med verdslige gjøremål, går andre til den motsatte ytterlighet og arbeider ikke nok for å underholde seg selv og andre som er avhengige av dem. Bror - er en av dem. Mens han har stillingen som husbond i familien, er han ikke det i virkeligheten. De største ansvar og de tyngste byrder lar han hvile på hustruen, mens han gir seg over til likegyldig dovenskap eller holder på med mange andre ting som ikke betyr så meget når det gjelder familiens underhold. Han kan sitte i timevis og snakke med guttene sine eller med naboene om ting som ikke har noen betydning. Han tar det hele med ro og nyter livet, mens hustruen og moren utfører det arbeid som er nødvendig for å skaffe den maten de skal spise og de klærne de skal bruke.

Denne bror er en fattig mann og kommer alltid til å være en byrde for samfunnet, dersom han ikke gjør bruk av den forrett Gud har gitt ham, slik at han kan bli en virkelig mann. Alle kan finne et eller annet arbeid å gjøre dersom de virkelig vil Men dersom de er likegyldige og uoppmerksomme, finner de snart at de stillinger de kunne ha inntatt, er blitt opptatt av andre som er mer virksomme og dyktige til å arbeide. 1882 - "Testimonies, V, sid, 178-182.

Min bror, det har aldri vært Guds hensikt at du skulle være under så fattige forhold som du nå er. Hvorfor ga han deg dette fysiske legeme? Du har et like stort ansvar for dine fysiske krefter som dine brødre har for sine penger. For noen av dem ville det være en vinning om de byttet sin eiendom med din fysiske styrke. Men dersom de kom i den stillingen du er i dag, ville de bruke sine åndelige og fysiske krefter så flittig at de kom over alle savn og ikke ble til byrde for noen mennesker. Grunnen til at alt synes å gå deg imot, er ikke den at Gud har noe imot deg, men ar du ikke gjør bruk av de krefter han har gitt deg. Det var ikke hans mening at dine krefter skulle ruste på grunn av uvirksomhet, men at de skulle styrkes og økes ved å bli brukt.

Plikten til å arbeide
Den religionen du bekjenner deg til, legger en plikt på deg til å bruke tiden i de seks arbeidsdagene like meget som plikten til å komme til møtet på sabbaten. Du er ikke flittig til å arbeide. Du lar timer og dager, ja, til og med uker, gå uten at du utretter noe. Den beste preken du kunne holde i verden, ville være å vise en avgjort reform i ditt liv og ha omsorg for din egen familie. Apostelen sier: "Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro." l Tim. 5, 8.

Du fører skam over saken når du slår deg ned på et sted der du i en tid gir deg over til dovenskap, helt til du blir nødt til å stifte gjeld for å forsørge din familie. Disse gjeldspostene du har opprettet, er du ikke alltid så nøye med å betale, men flytter heller til et annet sted. Dette er å bedra sin neste. Verden har rett til å vente streng oppriktighet hos dem som bekjenner seg til å være bibeltroende kristne. Dersom en mann er likegyldig med å betale det han skylder, kommer alle våre medlemmer i fare for å bli betraktet som upålitelige.

"Alt det i vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem." Matt. 7, 12. Dette gjelder så vel dem som arbeider med sine hender, som dem som har noe å gi. Gud har gitt deg styrke og dyktighet, men du har ikke gjort bruk av den. Du har krefter nok til rikelig å kunne forsørge din familie. Stå tidlig opp om morgenen, om nødvendig allerede mens stjernene skinner. Legg planer for å få gjort noe, og la det bli gjort. Innfri hvert eneste løfte, dersom da ikke sykdom tvinger deg til å gå til sengs. Det er bedre at du gir avkall på mat og søvn enn at du gjør deg skyldig i å holde tilbake fra andre det som de med rette har til gode av deg.

Lykkens tinde kan ingen bestige uten anstrengelse. Ingen må vente at de kan bli båret fram til seierskransen uten at de selv anstrenger seg, enten det nå gjelder religiøse eller verdslige gjøremål. Løpet er ikke alltid i de lettes makt, heller ikke krigen i de sterkes makt, men den som arbeider med lat hånd, blir fattig. De som er iherdige og flittige, er ikke bare lykkelige selv, men de gjør også sitt til andres lykke. Skal en oppleve velvære i livet og få nok å leve av, må en ikke tenke at det kommer uten på bekostning av alvorlig flid. Farao visste å sette pris på et slikt karaktertrekk da han sa til Josef: "Dersom du vet at der er dyktige menn iblant dem (Josefs brødre], da sett dem tiloppsynsmenn over min buskap!" 1 Mos. 47, 6.

Det finnes ingen unnskyldning for bror -, dersom da ikke lyst til makelighet og manglende evne til å legge planer og sette seg selv i arbeid kan kalles en unnskyldning. Det beste han kan gjøre nå, er å gå utenfor hjemmet og arbeide under noen som kan legge planer for ham. Han har så lenge vært en likegyldig, doven herre over seg selv, at han ikke kan utrette stort, og han blir et dårlig eksempel for barna. De har hans karaktertrekk. De lar moren bære byrdene. Når de blir bedt om å gjøre noe, gjør de det, men de utvikler ikke den evnen som alle barn burde utvikle, evnen til å se det som bør gjøres, og så gjøre det uten å bli bedt om det.

Overlessede hustruer og mødre
En kvinne gjør seg selv og sin familie en alvorlig urett når hun utretter både sitt eget og de andres arbeid - når hun henter ved og vann og til og med tar øksen for å hogge ved, mens hennes mann og hennes sønner sitter ved ovnen og har det hyggelig og makelig. Det har aldri vært Guds mening at hustruer og mødre skulle være slaver for sin egen familie. Mangen mor er overlesset med bekymringer, mens barna ikke blir oppdratt til å ta del i de byrder som hører hjemmet til. Følgen er at hun blir gammel og dør for tidlig og må forlate barna nettopp når de mest trenger en mor til å lede deres uerfarne føtter. Hvem har skylden for dette?

Mennene bør gjøre alt som står i deres makt for å spare hustruen for bekymringer og gjøre henne glad og lykkelig. Aldri bør de la barna oppelske lediggang, for snart kan den bli til en vane for dem. Når de ikke er opptatt med nyttig arbeid, blir deres evner og krefter enten svekket eller også blir de brukt til det som er ondt.

Det du trenger til, min bror, er aktiv bevegelse. Hvert trekk i ditt ansikt og hver åndsevne hos deg gir fingerpek om dette. Du liker ikke hardt arbeid, og heller ikke synes du om å tjene ditt brød i ditt ansikts sved. Det er nettopp den planen Gud har lagt for vor livsøkonomi.

Du lar være å gjøre ferdig det du begynner på. Du har ikke lært deg opp til regelmessighet. System er av inngripende betydning. Gjør bare en ting av gangen, gjør den grundig og gjør den ferdig før du tar fatt på noe nytt. Du bør stå opp på en bestemt tid om morgenen, du bør ha bestemte tider til bønn og til måltider. Det er mange som kaster bort mange kostbare timer i sengen fordi det tilfredsstiller deres naturlige tilbøyelighet, og det synes å være anstrengende for dem å gjøre noe annet. Dersom en time blir kastet bort om morgenen, er den for evig tapt. Vismannen sier: "Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nestler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile - så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold. Ord. 24, 30-34.

De som på noen måte gir seg ut for å være gudfryktige, bør smykke den lære de bekjenner seg til, og ikke la sannheten bli hånt på grunn av deres selvmotsigende handlemåter. "Bli ingen noe skyldig, uten det å elske hverandre!. sier apostelen. Rom. 13, 8. Du bør nå, bror, gjøre alvorlige anstrengelser for å rette på dine sløvhetsvaner og benytte tiden. La verden få se at sannheten har fått gjennomføre en fornyelse i ditt liv.

neste kapitel