Omsorg for foreldreløse

(414)Av alle som er i nød og kaller på vår interesse, har enker og farløse det sterkeste krav på vår ømme medfølelse. De er gjenstand for Herrens særskilte omsorg. De er gitt som et lån til de kristne for at de skal ta vare på dem for Gud. "En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.” Jak. l, 27. rett

(414)Mangen far som er død i troen og som har hvilt på Guds evige løfter, har etterlatt sine kjære i full tillit til at Herren vil ha omsorg for dem. Hvordan sørger nå Herren for disse etterlatte? Han utfører ikke et mirakel ved å sende manna fra himmelen. Han sender ikke ravner til dem med mat. Men han foretar et mirakel på menneskehjertene, driver vekk egoisme fra sjelen og lukker opp kildene til godgjørenhet. Han prøver hjertene til dem som bekjenner seg til å være hans etterfølgere, og han betror de hjemløse og de sørgende til deres barmhjertighet. rett

(414) Skal forsørges hos familier
Slike som har Guds kjærlighet, bør lukke opp sine hjerter og sine hjem og ta disse barna til seg. Å la slike foreldreløse barn bli forsørget i store anstalter er ikke det beste. Dersom de ikke har slektninger som klarer å ta seg av dem, bør medlemmene i menighetene våre enten ta disse små opp i sine familier eller finne passende hjem for dem i andre familier. rett

(414)Disse barna er i en særlig forstand slike som Kristus gir akt på. Dersom disse blir forsømt, er det mishagelig for ham. Enhver vennlig handling som er utført mot dem i Jesu navn, betrakter han som om den var gjort mot ham selv. De som på noen måte bedrar dem for de midler de skulle ha, og som ser med likegyldighet på deres trang, kommer til å bli dømt av all jordens dommer. .Skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett. "Dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet." Luk. 18, 7. 8, Jak. 2, 13. Herren krever av oss at vi .lar hjemløse stakkarer komme i hus". Es. 58, 7. Kristenheten må skaffe fedre og mødre og hjem for disse fattige barna. Medlidenhet med enken og den farløse, en medlidenhet som kommer til uttrykk ved bønner og tilsvarende handlinger, kommer til å bli husket på av Gud, og en gang skal den få sin lønn. rett

(415)Det er et stort og nyttig virkefelt for alle som vil arbeide for Mesteren ved å ha omsorg for disse barna og unge som har mistet foreldrenes årvåkne veiledning og den mildnende innflytelse i et kristelig hjem. Mange av dem har arvet dårlige karaktertrekk, og dersom de blir overlatt til å vokse opp i uvitenhet, kommer de lett i selskap som kan lede dem til last og forbrytelse. Disse barna som ser så lite lovende ut, trenger til å komme i en stilling som er gunstig for en riktig karakter dannelse, slik at de må kunne bli Guds barn. rett

(415)Dere som bekjenner dere til å være Guds barn, gjør' dere hva dere kan for tålmodig å lære dem som så hardt trenger til det, hvordan de kan komme til Frelseren? Gjør dere deres del som trofaste Kristi tjenere? Blir disse uformede og kanskje dårlig avbalanserte sinn behandlet med den kjærlighet Kristus har vist mot oss? Barnas og de unges sjeler er i dødsfare dersom de blir overlatt til seg selv. De trenger til tålmodig undervisning, kjærlighet og øm kristelig omsorg. rett

(415)Selv om det ikke var noen åpenbaring som pekte ut vor plikt, så burde det som vi ser med øynene våre og det vi vet om det selvfølgelige forhold mellom årsak og virkning, spore oss til å redde disse ulykkelige. Dersom medlemmene i menigheten ville gjøre bruk av like megen energi, takt og dyktighet i dette arbeid som i det alminnelige forretningsforhold i livet, og dersom de ville søke visdom fra Gud og alvorlig overveie hvordan man skal få tildannet disse udisiplinerte sinn, ville mange som holder på å gå til grunne, kunne reddes. Dersom foreldre ville føle den omsorg for sine "barns frelse som de burde føle, og dersom de ville bære dem fram for nådens trone og leve etter sine bønner i bevisstheten om at Gud ville samarbeide med dem, ville de kunne ha lykke med seg i arbeidet for barna utenfor deres egen familie, særlig for slike som ikke har foreldrenes råd og veiledning. Herren oppfordrer hvert medlem i menigheten til å gjøre sin plikt mot disse foreldreløse barna. rett

(416) Arbeid som Kristus arbeidet
I omsorgen for barna bør vi ikke arbeide bare ut fra pliktens synspunkt, men av kjærlighet, fordi Kristus døde for å frelse dem. Kristus har kjøpt disse sjelene som trenger til vår omsorg. Han venter at vi skal elske dem liksom han har elsket oss i våre synder og i vår gjenstridighet. Kjærligheten er det middel Gud arbeider gjennom for å dra hjertene til seg, for "Gud er kjærlighet". I ethvert barmhjertighetens foretak er denne det eneste prinsipp som kan gi virkning. Det menneskelige må forene seg med det guddommelige. rett

(416)Dette arbeid for andre krever anstrengelse, selvfornektelse og selvoppofrelse. Men hva betyr denne lille oppofrelsen vi kan gjøre, sammenlignet med den oppofrelsen Gud gjorde for oss da han ga sin enbårne Sønn? rett

(416)Gud gir oss sin velsignelse for at vi skal kunne gi den til andre. Når vi ber ham om det daglige brød, ser han inn i våre hjerter for å undersøke om vi vil dele det med dem som er mer trengende enn vi selv er. Når vi ber: "Gud, vær meg synder nådig,. gir han akt for å se om vi vil vise medlidenhet med dem vi omgås. Dette er det synlige beviset på vår forbindelse med Gud, at vi er barmhjertige, liksom vår Far i himmelen er barmhjertig. rett

(416)Gud gir alltid. Og hvem er det han gir sine gaver? Gir han dem til slike som har en feilfri karakter? "Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige." Matt. 5, 45. Enda mennesket er syndig, og enda vi ofte bedrøver Kristi hjerte og viser oss i høyeste grad uverdige, viser han oss likevel ikke bort når vi ber om hans tilgivelse. Hans kjærlighet blir gitt oss uforskyldt, og han byr oss: Elsk hverandre, liksom jeg har elsket dere! (Joh. 13,34.) rett

(416)Brødre og søstre, jeg ber dere om å overveie denne saken nøye. Tenk på den trangen som hersker blant farløse og morløse. Rører det ikke deres hjerter når dere er vitne til deres lidelser? Se om det ikke kan gjøres noe for å forsørge disse hjelpeløse barna. Dersom det står i deres makt, så gi disse hjemløse et hjem. Enhver bør være beredt til å gjøre sitt for å fremme dette hjelpearbeidet. Herren sa til Peter: .Vokt mine lam!" Joh. 21, 15. Denne befalingen gjelder oss. Når vi åpner våre hjem for de foreldreløse, gjør vi vårt til at den blir oppfylt. La ikke Jesus bli skuffet over dere. rett

(417)Ta disse barna og still dem fram for Gud som et velluktende offer. Be om hans velsignelse over dem, og lær dem så opp og dann dem i overensstemmelse med Kristi befaling. Vil vårt folk ta imot denne hellige oppgaven? Skal de som Kristus døde for, overlates til å måtte lide på grunn av vår overflatiske gudsfrykt og vår verdslige higen, og til å gå på feilaktige stier? rett

(417)Guds Ord inneholder en overflod av undervisning om hvordan vi skal behandle enken, de farløse og de trengende, lidende fattige. Dersom alle ville følge denne undervisningen, ville enkens hjerte synge av fryd. Små sultne barn ville bli mettet. De nakne ville få klær, og de som holder på å gå til grunne, ville bli opplivet. Himmelske vesener er tilskuere, og når vi blir gjennomtrengt av nidkjærhet for Kristi ære, og stiller oss på Guds forsyns vei, vil disse himmelske vesener gi oss ny åndelig kraft, slik at vi blir i stand til å bekjempe vanskeligheter og vinne over hindringer. rett

(417)Og hvilken velsignelse arbeiderne da får som lønn! For mange som nå er sløve og egoistiske og tenker på seg selv, ville det være som liv av døde. Det ville skje en gjenoppvekkelse av himmelsk godgjørenhet og visdom og nidkjærhet blant oss. rett

(417) Skal predikanters hustruer adoptere barn?
Spørsmålet er blitt stilt om en predikanthustru bør adoptere små barn. Mitt svar er: Dersom hun ikke har noen tilbøyelighet eller er skikket til å utføre misjonsarbeid utenfor hjemmet, og hun føler det som sin plikt å ta til seg små barn og ha omsorg for dem, vil hun der kunne gjøre en god gjerning. Men la dem da velge først slike barn som er blitt etterlatt av foreldre som holdt sabbaten. Gud vil velsigne de menn og kvinner som med villige hjerter deler sitt hjem med disse hjelpeløse barna. Men dersom predikantens hustru selv kan ta del i arbeidet med å lære opp andre, bør hun vie sine krefter til Gud som en kristelig arbeider. Hun bør være en tro medhjelper for sin mann og hjelpe ham i hans arbeid, bruke sine åndsevner og hjelpe til med å fremholde budskapet. For ydmyke, gudhengivne kvinner som eier Kristi nådes verdighet, er veien åpen til å besøke slike som trenger hjelp, og bringe lys til motløse sjeler. Vi kan oppløfte de nedbøyde ved å be med dem og vise dem hen til Kristus. Slike bør ikke vie sin tid og sine krefter til ett hjelpeløst lite vesen som krever stadig pleie og tilsyn. De bør ikke på den måten frivillig binde sine hender. rett

(418) Barnehjem
Når vi har gjort alt som gjøres kan for foreldreløse barns pleie i våre egne hjem, så er det ute i verden fremdeles mange trengende som vi bør ha omsorg for. De er kanskje fillete, rå og tilsynelatende utiltalende. Men de er dyrt kjøpt og er likså dyrebare i Guds øyne som våre egne små. De er Guds eiendom, som de kristne er ansvarlige for. ”Deres sjeler,. sier Gud, ”vil jeg kreve av din hånd." rett

(418)Å sørge for disse trengende er en god gjerning. Men i denne tid gir Herren oss som et folk ikke pålegg om å opprette store og kostbare anstalter til dette formål. Men skulle det finnes slike som føler seg kalt av Gud til å opprette anstalter til forsorg for foreldreløse barn, så la dem følge sin overbevisning om det de mener er deres plikt. Men når de skal ha omsorg for de fattige i verden, bør de henvende seg til verden om støtte. De må ikke hente midler hos det folk som Herren har gitt det viktigste arbeid mennesker noen gang har fått, nemlig den oppgaven å bringe det siste nådens budskap ut til alle ætter og stammer og tungemål og folk. I Herrens skattkammer bør det være et overskudd til støtte for evangeliets verk i "de land som ligger på hin side.” rett

(418)La dem som føler en byrde for å opprette disse anstaltene, få forstandige innsamlere til å fremholde behovet og skaffe penger. La folk ute i verden bli vekket opp. La kirkesamfunnenes menigheter bli gjennomarbeidet av menn som innser hvor nødvendig det er at det blir gjort noe for de fattige og foreldreløse. I ethvert samfunn finnes det slike som frykter Gud. Rett en appell til disse, for til dem har Gud gitt denne oppgaven. Vi bør understøtte de institusjonene som vårt folk har opprettet til hjelp for de foreldreløse, de svake og gamle blant oss. La ikke disse gå til grunne og bringe skam over Guds sak. Å hjelpe til med å støtte disse anstaltene bør vi ikke betrakte bare som en plikt, men som en dyrebar forrett. La oss gi våre gaver til de fattige og hjelpeløse istedenfor å gi unødige gaver til hverandre. Når Gud ser at vi gjør vårt beste for å hjelpe disse trengende, vil han påvirke andre til å støtte oss i dette gode arbeidet. rett

(418)Hensikten med et barnehjem skulle ikke bare være å gi barna mat og klær, men å stille dem under tilsyn av kristne lærere som vil oppdra dem i kunnskapen om Gud og hans Sønn. De som arbeider på dette området, bør være høysinnede menn og kvinner som er inspirert med begeistring fra Golgatas kors. Disse menn og kvinner bør være dannede og selvoppofrende mennesker, slike som vil arbeide som Kristus arbeidet, for Guds sak og for menneskehetens sak. rett

(419)Når disse hjelpeløse blir satt der hvor de kan oppnå kunnskap og lykke og tilegne seg dyd og bli den himmelske Konges sønner og døtre, blir oppdratt på en slik måte at de igjen kan hjelpe andre. På den måten vil det gode arbeidet bli utvidet og forplantet.

--------------------------------

(419)Hvilken mor har noen gang elsket sitt barn så høyt som Kristus elsker sine? Han betrakter den ødelagte karakter med en sorg som er dypere og bitrere enn sorgen hos noen mor. Han ser den fremtidige gjengjeldelse for en ond handlemåte. La derfor alt bli gjort som gjøres kan for den forsømte sjel.

--------------------------------

(419)Hvis de som ikke har barn og som Gud har gjort til husholdere over midler, ville la sine hjerter lede dem til å ha omsorg for barn som trenger til kjærlighet omsorg og hengivenhet og til hjelp med denne verdens gods, ville de bli meget lykkeligere enn de er i dag Så lenge de unge som ikke har en fars medlidende omsorg og heller ikke en mors ømme kjærlighet, er utsatt for disse siste dagers fordervelige innflytelse må noen føle plikt til å være til å være i fars og mors sted for noen av dem. Lær å vise dem kjærlighet hengivenhet og sympati. Alle som bekjenner seg til å ha en himmelsk Far, som de håper vil ha omsorg for dem og til sist føre dem til det hjemmet han har beredt for dem. Burde føle det som en høytidelig plikt som hviler på dem til å være de venne løses venner og de faderløses fedre, til a hjelpe enker og være til noen praktisk nytte i verden ved å gagne menneskeheten Dersom de lever bare for seg, får de ikke mer styrke enn dette krever.- 1869 – ”Testimonies”, II side 329 rett

neste kapitel