Veiledning for menigheten 2. bd. kapitel 78. Fra side 435.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

En gjenopplivelse av kolportørarbeidet

Betyningen av kolportørarbeidet blir stadig fremholdt for meg. Denne virksomheten har i den senere tid ikke vært preget av det liv som engang ble lagt i den av de agentene som gjorde den til sin spesialitet. Kolportører er blitt kalt vekk fra sin evangeliske virksomhet for å ta fatt på annet arbeid. Dette er ikke som det burde være. Dersom kolportørene virkelig er omvendte og gudhengivne, kan mange av dem utføre mer i dette arbeid enn i noe annet for å bringe sannheten for denne tid fram for folket.

Vi har Guds Ord som viser oss at enden er nær. Verden skal advares, og vi bør være Kristi medarbeidere mer enn noensinne før. Vi er blitt betrodd den oppgaven å skulle advare. Vi skal være slike som bringer lyset ut til verden og gir andre det lys som vi tar imot fra den store, guddommelige Lysbærer. Alt menneskers ord. og gjerninger skal prøves. La oss ikke holde oss tilbake nå. Det som skal gjøres for å advare verden, må vi gjøre uten å nøle. La ikke kolportørarbeidet bli overlatt til å sykne bort. La bøker som inneholder lyset om den nærværende sannhet, bli brakt ut til så mange som mulig.

Opplæring av kolportører
Våre konferensformenn og andre i ansvarsfulle stillinger har en plikt å utføre i denne henseende for at de forskjellige grener av vår virksomhet må bli viet en jevnt fordelt oppmerksomhet. Kolportører skal utdannes og læres opp til å gjøre det arbeid som er nødvendig i forbindelse med salg av bøker om den nærværende sannhet som folket trenger til. Det er behov for menn med en dyp kristelig erfaring, menn med et vel avbalansert sinn, sterke menn med god utdannelse, som kan ta del i dette arbeid. Til å ta opp kolportørarbeidet ønsker Herren slike som har evner til å utdanne andre og som kan gjøre unge menn og kvinner interessert i dette arbeid og lære dem å ta opp arbeidet med bøker og utføre det med hell. Noen eier det talent og den utdannelse og erfaring som kan gjøre dem dyktige til å lære opp de unge til kolportørarbeidet på en slik måte at meget mer godt kunne bli utrettet enn det som nå blir gjort.

På dem som har erfaring i dette arbeid, hviler det en plikt til å undervise andre. Lær opp, lær opp, lær opp unge menn og kvinner til å selge de bøker som Herren ved sin Hellige Ånd har påvirket sine tjenere å skrive. Gud ønsker at vi skal være trofaste og lære opp dem som tar imot sannheten, slik at de må ha en hensikt med sin tro og kunne arbeide med klokskap på den måten Herren vil. Uerfarne personer bør forene seg med erfarne arbeidere for å lære hvordan de skal arbeide. De bør søke Gud med det største alvor. De kan utføre et godt arbeid i kolportasjen dersom de ville rette seg etter disse ord: .Gi akt på deg selv og på læren." 1 Tim. 4, 16. De som gir bevis på at de i sannhet er omvendt, og som tar opp kolportørarbeidet, kommer til å innse at det er den beste forberedelsen for andre grener av misjonsarbeid.

Dersom de som kjenner sannheten, ville leve etter den, ville det bli funnet metoder til å nå menneskene der de er. Det var Guds forsyn som i begynnelsen av den kristne menighet spredte de hellige og sendte dem bort fra Jerusalem til mange deler av verden. Kristi disipler slo seg ikke ned i Jerusalem eller i byene der omkring, men dro utenfor grensene av sitt eget land til de store trafikksentrer der de søkte etter de fortapte for å lede dem til Gud. I dag ønsker Herren å se sitt verk gå fram på mange steder. Vi må ikke begrense vårt arbeid til noen få områder.

Vi må ikke ta motet fra våre brødre eller svekke deres hender slik at det arbeid som Gud gjerne vil utføre gjennom dem, ikke blir gjort. Bruk ikke altfor megen tid til å forberede menn til å gjøre misjonsarbeid. Det er nødvendig med undervisning, men vi bør alle huske på at Kristus er den store lærer og kilden til all sann visdom.

Unge og gamle bør hellige seg til Gud, ta opp arbeidet og gå fram. De bør arbeide i ydmykhet under ledelse av den Hellige Ånd. De som har vært i våre skoler, bør dra ut på arbeidsmarken og gjøre praktisk nytte av den kunnskapen de har tilegnet seg. Dersom kolportører ville gjøre dette, dersom de ville bruke de evner Gud har gitt dem og søke råd hos ham og forene salget av bøker med personlig arbeid for folket, ville deres talenter bli økt og de ville kunne skaffe seg mange praktiske lærdommer som de umulig kunne lære på skolen. Den utdannelsen de oppnår på denne praktiske måten, kunne passende kalles høyere utdannelse.

Ingen høyere oppgave
Det finnes ikke noen større oppgave enn evangelisk kolportasje, for den innbefatter utøvelsen av de høyeste moralske plikter. De som er opptatt med dette arbeid, trenger alltid til å være under ledelse av Guds Ånd. Det må ikke forekomme noen opphøyelse av selvet. Hva har vi som vi ikke har fått av Kristus? Vi må elske som brødre og gi til kjenne vår kjærlighet ved å hjelpe hverandre. Vi må være medlidende og høflige. Vi må slutte oss sammen og dra i samme retning. Bare de som lever etter Kristi bønn og gjør den til virkelighet i det praktiske liv, vil kunne bestå prøven som skal komme over hele verden. De som opphøyer selvet, stiller seg under Satans makt og blir beredt til å ta imot hans forførelser. Herrens ord til sitt folk er at vi må løfte banneret høyere og høyere. Dersom vi lyder hans røst, vil han samarbeide med oss, og våre anstrengelser vil bli kront med fremgang. I vårt arbeid kommer vi da til å ta imot rike velsignelser fra det høye og samle oss en skatt ved Guds trone. Dersom vi bare visste hva som lå foran oss, ville vi ikke være så lunkne i vårt arbeid for Herren. Vi lever i rystelsens tid, den tid da alt som kan rystes, vil bli rystet. Herren vil ikke holde dem som kjenner sannheten, unnskyldt, dersom de i ord og handling ikke lyder hans befalinger. Dersom vi ikke gjør noen anstrengelse for å vinne sjeler for Kristus, kommer vi til å bli holdt ansvarlige for det arbeid vi kunne ha gjort, men ikke gjorde på grunn av vår åndelige sløvhet. De som hører til Herrens rike, må arbeide alvorlig for å frelse sjeler. De må utføre sin del for å binde vitnesbyrdet og forsegle ordet hos disiplene.

Det er Herrens bestemmelse at det lys han har gitt angående Skriften, skal skinne ut i klare, lysende stråler. Og det hviler en plikt på våre kolportører til å gjøre en sterk og forent anstrengelse for at Guds plan kan bli fullbyrdet. Vi har et stort og betydningsfullt arbeid liggende foran oss. Sjelefienden vet dette, og han gjør bruk av ethvert middel som han råder over, for å lede kolportøren til å ta opp et annet arbeid. Det må skje en forandring i dette forhold.

Gud kaller kolportørene tilbake til deres arbeid. Han kaller på frivillige som vil bruke alle sine krefter og all sin opplysning i arbeidet og hjelpe til overalt hvor det er anledning. Mesteren oppfordrer enhver til å utføre den del som er gitt ham i forhold til hans evner. Hvem vil besvare kallet? Hvem vil gå ut i Kristi visdom og nåde og kjærlighet og arbeide for dem som er nær og dem som er langt borte? Hvem vil gi avkall på behagelighet og fornøyelse og dra ut til steder hvor villfarelse og overtro og mørke hersker, for å arbeide alvorlig og iherdig og fremholde sannheten i enfoldighet, be i tro og arbeide i hjemmene? Hvem vil i denne tid gå utenfor leiren, gjennomtrengt av den Hellige Ånds kraft, bære vanære for Kristi skyld og åpne skriftene for menneskene og kalle dem til omvendelse?

Gud har sine arbeidere i enhver tidsalder. Øyeblikkets kall vil bli besvart av øyeblikkets menn. Når derfor den guddommelige røst lyder: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?”. vil svaret lyde: .Her er jeg, send meg!” Es. 6, 8. Alle som utfører virkningsfullt arbeid i kolportasjen, bør føle i sine hjerter at de gjør et arbeid for Herren ved å hjelpe sjeler som ikke kjenner sannheten for denne tid. De lar advarselens røst lyde på gater og streder for å berede et folk til Herrens dag, som ganske snart vil bryte fram over jorden.

Vi har ingen tid å miste. Vi må oppmuntre denne virksomhet. Hvem vil nå gå ut med våre skrifter? Herren gjør enhver mann og kvinne dyktig til dette arbeid dersom de vil samarbeide med den guddommelige kraft. Alt som er nødvendig av talent, frimodighet, tro og takt, kommer når de bare tar rustningen på. Et stort arbeid skal utføres her i verden, og menneskelige redskaper vil ganske sikkert fylle dette krav. Verden må høre advarselen. Når kallet kommer: .Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” send da svaret tilbake klart og tydelig: ”Her er jeg, send meg!”

Valg av kolportører
Noen er bedre skikket enn andre til å utføre et bestemt arbeid. Derfor er det ikke riktig å mene at alle og enhver kan bli kolportører. Noen har ingen særlig forutsetning for å kunne utføre dette arbeid, men de må ikke derfor betraktes som troløse eller uvillige. Herren er ikke urimelig i sine krav. Menigheten er som en hage der det er forskjellige blomster, hver med sine egne eiendommeligheter. Skjønt de alle sammen i mange retninger kan være forskjellige, har likevel hver av dem sin egen verdi.

--------------------------------

Gud venter ikke at hver enkelt blant hans folk med alle sine forskjellige temperamenter skal være i stand til å kunne innta hvilken som helst stilling. Alle bør huske på at det er forskjellige verv. Ikke noe menneske har rett til å foreskrive for et annet menneske hvilket arbeid det skal påta seg dersom det er i strid med vedkommendes egen overbevisning og plikt. Det er riktig å gi råd og foreslå planer, men enhver bør føle seg fri til å søke veiledning hos Gud, som han tilhører og som han tjener.

Beredelse for predikegjerningen
Noen menn som Gud kalte til predikegjerningen, har dratt ut som kolportører. Jeg er blitt undervist om at dette er en ypperlig forberedelse, dersom de har til hensikt å utbre lyset og bringe Guds Ords sannheter direkte inn i hjemmets krets. Under samtaler får slike menn ofte anledning til å samtale om Bibelens religion. Dersom arbeidet blir utført som det bør, kommer de til å besøke familier i hjemmene. Arbeiderne vil åpenbare en kristelig godhet og kjærlighet, og dette vil ha meget gode følger. Dette vil være en ypperlig erfaring for alle som har planer om å gå over i predikearbeidet.

De som forbereder seg for å ta opp en predikants arbeid, kan ikke foreta seg noe som vil gi dem en mer omfattende erfaring enn tilfellet er med arbeidet i kolportasjen.

Motstå vanskeligheter
Den som møter prøver og fristelser ute i arbeidet, bør dra fordel av disse opplevelser og lære å få en mer avgjort tillit til Gud. Han bør føle sin avhengighet hvert eneste øyeblikk.

Han bør ikke nære noen som helst klage i sitt hjerte eller la den komme over sine leper. Når han har fremgang, bør han ikke ta æren til seg selv, for fremgangen skyldes Guds engler som virker på hjertet. Han bør også huske på at himmelske sendebud alltid er ved hans side både når han føler seg oppmuntret og når han er mismodig. Han bør anerkjenne Herrens godhet og prise ham med glede.

Kristus la sin herlighet til side og kom til denne jord for å lide for syndere. Når vi møter vanskeligheter i vårt arbeid, må vi se hen til ham som er troens begynner og fullender. Da blir vi ikke trette eller motløse. Da vil vi tåle ondt som gode Jesu Kristi stridsmenn. Husk hva han sier til alle sanne troende: ”Vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.. 1 Kor. 3, 9.

En dyrebar erfaring
Den som tar fatt på kolportørarbeidet slik som han bør, må være både lærer og elev. På samme tid som han søker å undervise andre, må han selv lære å gjøre en evangelists arbeid. Når kolportørene går ut på feltet med ydmyke hjerter, fulle av alvorlig aktivitet, kommer de til å få mange anledninger til å tale et ord i rette tid til sjeler som holder på å dø av motløshet. Når de har arbeidet med disse trengende, vil de kunne si:” I var fordum mørke, men nå er I lys i Herren." Ef. 5, 8. Når de ser andres syndige liv, kan de si: .Således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd." 1 Kor. 6, 11.

De som arbeider for Gud, kommer til å oppleve motløshet. Men løftet hører dem alltid til: ”Se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende.” Matt. 28, 20. Gud vil gi den mest underfulle erfaring til dem som vil si: ”.Jeg tror på ditt løfte. Jeg vil ikke bli trett, og heller ikke motløs."

Rapportering
De som oppnår en slik erfaring i arbeidet for Herren, bør skrive en beretning om dette i bladene våre til oppmuntring for andre. Kolportøren kan fortelle om den glede og velsignelse han har hatt i sin tjeneste som evangelist. Disse rapportene bør få plass i våre blader, for de har en vidtrekkende innflytelse. De er en yndig vellukt i menigheten, en livsens lukt til liv. På den måten viser det seg at Gud virker med dem som samarbeider med ham.

Eksempler i helsereform
Dere må ikke tillate at dere blir ledet bort fra de rette prinsipper når dere kommer i forbindelse med ikke-troende. Dersom dere sitter til bords med dem, så spis med måte, og spis bare slik mat som ikke virker forstyrrende på tankene. Unngå umåtehold. Dere har ikke råd til å svekke deres åndelige eller fysiske krefter slik at dere ikke forstår å fatte åndelige ting. Bevar sinnet i en slik tilstand at Gud kan gjøre inntrykk på dere med de dyrebare sannhetene fra sitt Ord.

På den måten kommer dere til å øve innflytelse over andre. Mange søker å korrigere andres liv ved å angripe det de mener er uriktige vaner. De går til dem som etter deres mening begår feil, og peker på mangler, men gjør ingen alvorlig, taktfull anstrengelse for å påvirke dem med sanne prinsipper. En slik fremgangsmåte fører sjelden til de resultater en kunne ønske. Når vi forsøker å irettesette andre, vekker vi altfor ofte deres stridslyst og gjør på den måten bare mer skade enn gagn. Hold ikke øye med andre for å peke på deres feil eller villfarelser. Undervis ved deres eksempel. La din selvfornektelse og din seier over lysten være et bilde på lydighet mot riktige prinsipper. La ditt liv bære vitnesbyrd om den helliggjørende, foredlende innflytelse som sannheten øver.

Av alle de gaver Gud har gitt menneskene, er ingen mer dyrebar enn talegaven. Når den er helliggjort med den Hellige Ånd, er den en kraft til det gode. Det er med tungen vi overbeviser og overtaler. Med den sender vi opp bønn og takk til Gud, og med den deler vi ut rike tanker om Gjenløserens kjærlighet. Når kolportøren bruker talegavene på den rette måten, kan han så sannhetens dyrebare såkorn i mange hjerter.

Rettskaffenhet i handel
Verket blir hemmet fordi de som bekjenner seg til å følge Kristus, ikke viser lydighet mot evangeliets prinsipper. Den slappe måten som noen kolportører, både gamle og unge, har utført sitt arbeid på, viser at de har viktige lekser å lære. Meget arbeid på må få er blitt fremstilt for meg. Noen har lagt seg til mangelfulle vaner, og denne mangelfullhet er blitt innført i Guds verk. Traktat- og misjonsforeninger er kommet i stor gjeld fordi kolportører har latt være å betale inn det de skyldte. Kolportører har ment at de er blitt uriktig behandlet når de har fått krav om punktlig betaling for de bøker som de har fått fra forlagene. Men å kreve punktlig betaling er den eneste måten en forretning kan drives på.

--------------------------------

Forholdene bør ordnes på en slik måte at kolportører har nok å leve av uten at de skal behøve å overskride kontoen. Døren til en slik fristelse bør lukkes og låses. Hvor ærlig en kolportør enn er, så kan det komme tilfelle i hans erfaring som vil bety en sterk fristelse for ham.

--------------------------------

Dovenskap og makelighet er ikke en frukt som vokser på kristentreet. Ingen sjel kan være utro og uærlig-i behandlingen av Herrens gods uten å stå som skyldner overfor Gud. Alle som gjør det, fornekter Kristus i handling. På samme tid som de bekjenner seg til å holde og lære Guds lov, følger de ikke dens prinsipper.

Herrens gods bør behandles med troskap. Herren har betrodd menneskene liv og helse og tenkeevner. Han har gitt dem fysisk og åndelig styrke som de skal gjøre bruk av. Burde de ikke bruke disse gaver med troskap og flid til ære for hans navn? Har våre brødre tenkt over at de må gjøre regnskap for alle de talenter de har fått? Har de handlet klokt med sin Herres gods, eller har de på en likegyldig måte ødslet med hans midler, og er de skrevet inn i himmelen som utro tjenere? Mange bruker sin Herres penger til tøylesløs såkalt forlystelse. De har ingen erfaring eller fremgang i selvfornektelse, men gir penger ut til forfengelige ting og forsømmer å bære korset etter Jesus. Mange som har nytt fortrinn av dyrebare, gudgivne anledninger, har ødelagt sitt liv og er nå gjenstand for lidelse og savn.

Gud krever at det blir innført merkbare forandringer i de forskjellige grener av virksomheten. Det forretningsmessige i forbindelse med Guds sak bør være preget av større presisjon og nøyaktighet. Det er ikke blitt gjort noen fast og bestemt anstrengelse for å gjennomføre nødvendig reform.

Flid
Kolportørene bør sette seg grundig inn i den boken de arbeider med. De bør lett kunne henvise til de viktige avsnittene.

Kolportøren bør ta med seg traktater, brosjyrer og små bøker som han kan gi til dem som ikke kan kjøpe. På den måten vil sannheten kunne bringes inn i mange hjem.

--------------------------------

Når kolportøren tar opp sitt arbeid, bør han ikke la seg lede bort fra det, men holde seg til sitt arbeid på en forstandig og flittig måte. Men når han er opptatt med sitt kolportørarbeid, bør han ikke stille seg likegyldig overfor anledninger til å hjelpe sjeler som søker etter lys og som trenger den trøst Skriften gir. Dersom kolportøren vandrer med Gud, og dersom han ber om himmelsk visdom i sitt arbeid til å gjøre godt, ikke annet enn godt, vil han snart kunne oppdage de anledninger han får og se behovet hos de sjeler han kommer i berøring med. Han vil gjøre mest mulig ut av enhver anledning til å lede sjeler til Kristus. I Kristi ånd blir han beredt til å tale et ord til den som er trett.

Når kolportøren er flittig i kolportasjen og trofast til å fremholde Golgatas kors, fordobler han sin evne til å gjøre nytte. Men selv om vi kan peke på arbeidsmetoder, kan vi ikke merke av en ufravikelig linje som alle skal følge. Omstendighetene kan nemlig forandre forholdene. Gud vil virke på dem som har hjerter åpne for sannheten og som lengter etter veiledning. Han vil si til sitt menneskelige redskap: "Tal til denne eller hin om Jesu kjærlighet." Så snart Jesu navn blir nevnt i kjærlighet og ømhet, kommer Guds engler nær for å gjøre hjertet bløtt og undertvinge det.

Kolportørene bør være trofaste elever som lærer hvordan de kan gjøre sitt arbeid fruktbringende. Mens de på den måten er opptatt, må de holde øyne, ører og forstand åpne for å ta imot visdom fra Gud, slik at de kan få vite hvordan de skal hjelpe dem som går til grunne av mangel på kunnskap om Kristus. Enhver arbeider må samle sine krefter og bruke sine evner i den høyeste av all tjeneste - å fri mennesker ut fra Satans snare, knytte dem til Gud ved Jesus Kristus og binde avhengighetens lenke fast til den tronen som er omslynget av løftets regnbue.

Forsikring om fremgang
Et stort og godt arbeid kan utføres ved evangelisk kolportasje. Herren har gitt menneskene takt og evner. De som gjør bruk av disse talenter til hans ære og vever bibelske prinsipper inn i sitt stoff, kommer til å ha fremgang. Vi skal arbeide og be, og vi må sette vår lit til ham som aldri svikter.

--------------------------------

Kolportørevangelistene må hellige seg til å være redskaper som den Hellige Ånd kan virke gjennom. Ved utholdende bønn må de gripe den kraften som kommer fra Gud og stole på ham i levende tro. Hans sterke og virkningsfulle innflytelse vil være med enhver sann, trofast arbeider. På samme måte som Gud velsigner predikanten og evangelisten i deres alvorlige bestrebelser for å bringe sannheten ut til folket, vil han velsigne den trofaste kolportøren.

--------------------------------

Den ydmyke, dyktige arbeider, som i lydighet besvarer Guds kall, kan være overbevist om å få guddommelig hjelp. Følelsen av et så stort og hellig ansvar virker i seg selv oppløftende på karakteren. Det setter de høyeste åndelige egenskaper i virksomhet, og når de stadig bruker dem, styrker og renser det sinn og hjerte. Innflytelsen på ens eget liv så vel som på andres liv lar seg ikke beregne.

Likegyldige tilskuere setter kanskje ikke pris på ditt arbeid eller innser hvilken betydning det har. De mener kanskje at det er en forretning som bringer tap, et liv i utakknemlig arbeid og selvoppofrelse. Men Jesu tjener ser det lyset som skinner fra korset. Hans oppofrelse kan synes å være liten sammenlignet. med det offer den velsignede Mester brakte, og han gleder seg over å kunne følge i hans spor. Den fremgang han har i sitt arbeid, fører til den reneste glede og er den rikeste lønn for et liv i tålmodig slit.

neste kapitel