Vis gjestfrihet

(454)Bibelen legger stor vekt på betydningen av å vise gjestfrihet. Den påbyr ikke alene gjestfrihet som en plikt, men den fremholder mange vakre eksempler på hvordan denne dyd er blitt utøvd og på de velsignelser den fører med seg. I første rekke blant disse har vi Abrahams erfaring. rett

(454)I fortellingen i Første Mosebok ser vi patriarken en het sommerdag ved middagstider der han sitter i teltdøren for å hvile i skyggen av eiketrærne i Mamre lund. Tre vandringsmenn passerer forbi i nærheten. De kommer ikke med noen anmodning om gjestfrihet- De søker ingen gunstbevisning. Men Abraham tillater dem ikke å fortsette vandringen uten å varte dem opp. Han er en eldre mann, en mann med verdighet og rikdom, høyt aktet, vant til å befale. Men så snart han så disse fremmede, "løp han dem i møte fra teltdøren og bøyde seg til jorden”. Han vendte seg til den ledende og sa: "Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke din tjener forbi!”, l Mos. 18, 2. 3. Med sine egne hender hentet han vann så de kunne vaske støvet av føttene sine etter fotturen. Han valte selv maten til dem. Mens de hvilte i den svalende skyggen, gjorde hans hustru Sara allting i stand for å beverte dem, og Abraham viste sin aktelse ved å stå hos dem mens de nøt godt av hans gjestfrihet. Denne vennligheten viste han dem bare som vandringsmenn, forbifarende fremmede som kanskje aldri mer kom til å se ham. Men da de var ferdige med bevertningen, viste det seg hvem gjestene hans var. Han hadde ikke bare tatt seg av himmelske engler, men deres herlige Anfører, ham som var skaper, gjenløser og konge. Og for Abraham ble himmelens rådslagninger åpenbart. og han ble kalt. "Guds venn”. rett

(454)Lot, Abrahams brorsønn, var besjelt av patriarkens vennlige og gjestfrie ånd, enda han hadde gjort Sodoma til sitt hjem. Da han ved kveldstid fikk øye på to fremmede i byporten og visste hvilke farer de sto overfor i den ugudelige byen, ba han dem inntrengende om å komme inn i hans hus. Hvor farlig dette kunne være for hans egen familie, viet han ingen tanke. Det var en del av hans livsoppgave å skjerme om dem som var i fare, og å ha omsorg for hjemløse. Og hans vennlige handling mot disse to ukjente vandringsmennene førte engler til hans hjem. De som han søkte å beskytte, beskyttet ham. Ved kveldstid hadde han ført dem til sin dør for å bringe dem i sikkerhet. Ved daggry førte de ham og hans familie i sikkerhet gjennom porten i den byen som var dømt til undergang. rett

(455)Disse vennlige handlinger ble av Gud betraktet for å være av tilstrekkelig betydning til å bli omtalt i hans Ord. Over tusen år senere henviste en inspirert apostel til dem: "Glem ikke gjestfrihet! for ved den har noen uten å vite det hatt engler til gjester. Heb- 13, 2. rett

(455)Det Privilegium som Åbraham og Lot fikk, blir heller ikke nektet oss. Når vi viser gjestfrihet mot Guds barn, kan også vi ta imot hans engler i våre boliger. Også i vår tid kommer engler i menneskelig skikkelse inn i menneskenes hjem og blir bevertet av dem rett

(455)De kristne som lever i lyset av Guds ansikt, blir alltid fulgt av usynlige engler. Disse hellige vesener etterlater seg en velsignelse i våre hjem. rett

(455) ”Gjestevennlighet" hører med til de kjennetegn som den Hellige Ånd peker ut hos dem som skal bære ansvar i menigheten. Og til hele menigheten lyder denne befalingen: .Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.” 1 Pet.4,9. 10. rett

(455) Prinsipper i gjestfrihet
Disse formaninger er i høy grad blitt forsømt. Endog blant dem som bekjenner seg til å være kristne, blir det vist liten sann gjestfrihet. Blant vårt eget folk blir anledningen til å vise gjestfrihet ikke aktet på som den burde: som et privilegium og en velsignelse. Det er altfor lite vennlig omgang, altfor liten trang til naturlig og uten stas å gi plass for to eller tre mer ved familiebordet. Noen unnskylder seg med at det er "for meget strev”. Det behøvde det ikke være dersom du sa: .Vi har ikke laget til noe ekstra, men du er velkommen til å forsyne deg av det vi har.” En uventet gjest setter langt større pris på et .velkommen” enn på de fineste retter. rett

(456)Hvis vi av hensyn til de besøkende gjør forberedelser som krever en stor del tid som i virkeligheten tilhører Herren, så er det samme som å fornekte Kristus. På den måten stjeler vi fra Gud, på samme tid som vi også gjør urett mot andre. Det er mange som forsømmer å vise sine egne familier den nødvendige oppmerksomhet fordi de tilbereder en raffinert mat for andre. Et slikt eksempel får også andre til å følge den samme fremgangsmåten. rett

(456)Det blir skapt mange unødige bekymringer og byrder på grunn av ønsket om å beverte de besøkende på en storslagen måte. Husmoren overanstrenger seg mens hun gjør ferdig de mange rettene til å sette på bordet. Gjestene forspiser seg på grunn av de mange rettene som er tilberedt. Følgen av det hele blir sykdom og lidelse på den ene siden og forspisning på den andre. Disse raffinerte rettene er en byrde og gjør skade. rett

(456)Men det er Herrens hensikt at vi skal ha omsorg for våre brødres og søstres interesser. Apostelen Paulus har gitt et eksempel på dette. Til menigheten i Rom sier han: "Jeg anbefaler eder Føbe, vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ, at I tar imot henne i Herren, som det sømmer seg for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja meg selv." Rom. 16, 1. 2. Føbe vartet opp for apostelen, og hun var i utpreget grad en vertinne for fremmede som trengte hjelp. Menighetene bør følge hennes eksempel. rett

(456)Det er mishagelig for Gud å legge merke til den egennyttige interessen som så ofte kommer til syne for "for meg og min familie". Enhver familie som nærer denne ånd, trenger til omvendelse ved de rene prinsipper som Kristi liv var et eksempel på. De som lukker seg inne i seg selv, som er uvillige til å la seg besvære med å beverte besøkende, går glipp av mange velsignelser. rett

(456)Noen av våre arbeidere innehar stillinger som gjør det nødvendig for dem å måtte ta imot gjester, enten sine egne brødre eller fremmede. Noen mener at dette bør føres på konferensens regning, at de i tillegg til sin regulære lønn bør få et passende beløp til å dekke denne ekstra utgiften. Men den oppgaven å vise gjestfrihet har Herren gitt til hele sitt folk. Det er ikke en bestemmelse fra Guds side at en eller to skal vise gjestfrihet for en konferens eller en menighet, eller at arbeidere skal ha betaling for å varte opp for sine brødre. Dette er et påfunn som skyldes egoisme, og Guds engler legger merke til dette. rett

(456)De som reiser fra sted til sted som evangelister eller misjonærer i en eller annen gren, bør bli gjenstand for gjestfrihet hos medlemmene i de menighetene de virker iblant. Brødre og søstre, skap et hjem for disse arbeidere, selv om det måtte bli med betydelig personlig oppofrelse. rett

(457)Kristus fører regnskap over enhver utgift noen måtte ha når de viser gjestfrihet for hans skyld. Han skaffer til veie alt som er nødvendig for denne oppgaven. De som for Kristi skyld underholder sine brødre og gjør sitt beste for at besøket skal bli til gagn både for gjestene og for dem selv, blir i himmelen nedtegnet som verdige til særskilte velsignelser. rett

(457) Kristi undervisning om gjestfrihet
Kristus har i sitt eget liv gitt oss en lekse om gjestfrihet. Da han var omgitt av den sultende menneskemengden ved sjøen, sendte han dem ikke tilbake til deres hjem uten å stille deres sult. Han sa til disiplene: "Gi I dem å ete!” Matt. 14, 16. Ved en skaperhandling skaffet han dem nok mat til å tilfredsstille deres trang. Men hvor enkel den maten var som han skaffet til veie! Det var ingen overdådighet. Han som hadde alle himmelens hjelpekilder til sin rådighet, kunne ha skaffet folket et rikt måltid. Men han ga dem bare det som ville være nok til deres behov, det som ellers var den daglige kosten blant fiskerbefolkningen ved sjøen. rett

(457)Hvis menneskene i dag var enkle i sine vaner og levde i overensstemmelse med naturlovene, ville det være et rikelig forråd til å skaffe alt som menneskefamilien trengte. Det kom til å bli færre innbilte nødvendigheter og større anledninger til å arbeide på den måten Gud ønsker. rett

(457)Kristus prøvde ikke å dra menneskene til seg ved å tilfredsstille ønsket om overdådighet. Den enkle retten han stilte fram, var ikke bare en forsikring om hans makt, men om hans ømme omsorg for dem med hensyn til de alminnelige nødvendigheter i livet. Og mens han ga dem byggbrødene å spise, ga han dem også å spise av livets brød. Dette er et eksempel for oss. Kosten vår kan være enkel, ja, til og med sparsom. Vår lodd er kanskje til tider innskrenket på grunn av fattigdom. Kanskje våre hjelpekilder til tider ikke er større enn disiplenes var med de fem brødene og de to fiskene. Men når vi kommer i berøring med de trengende, byr Kristus oss: "Gi I dem å ete! "Vi skal dele ut av det vi har, og når vi gir, vil Kristus sørge for at vi får det vi mangler. rett

(457)Les i denne forbindelsen fortellingen om enken i Sarepta. Til denne kvinnen i et hedensk land sendte Gud sin tjener mens hungersnøden sto på for å be om mat. Da sa hun: .Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nå går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for meg og min sønn, så vi kan ete det og så dø. Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til meg av det, og kom ut til meg med det! Siden kan du så lage til noe for deg og din sønn. For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden. Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt." 1 Kong. 17, 12-15. rett

(458)Forunderlig var den gjestfriheten denne fønikiske kvinnen viste overfor Guds profet, og på vidunderlig måte ble hennes tro og gavmildhet belønnet. ,Og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, etter det ord som Herren hadde talt gjennom Elias. Men noen tid etter hendte det at sønnen til konen som eide huset, ble syk; ,og hans sykdom ble så svær at det til slutt ikke mer var livsånde i ham. Da sa hun til Elias: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til meg for å minne meg om min synd og la min sønn dø. Han svarte henne: Gi meg din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng. Og han ropte til Herren. . . . Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren. . . . Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det ble levende igjen. Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og ga det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever. Da sa kvinnen til Elias: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.. 15.-24. vers. rett

(458)Gud har ikke forandret seg. Hans makt er ikke mindre nå enn i Elias' dager. Og det løftet Kristus har gitt, er ikke mindre sikkert nå enn da Frelseren ga det: "Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn.. Matt. 10,41. rett

(458)"Jeg skal betale"
Kristi ord gjelder like meget hans trofaste tjenere i dag som de gjaldt hans første disipler: "Den som tar imot eder, tar imot meg, og ,den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg.” Matt. 10, 40. Ingen vennlig handling som blir utført i hans navn, blir upåaktet "eller ulønnet. Og i den samme ømme anerkjennelsen innbefatter Kristus endog den svakeste og ringeste i Guds familie. Han sier: ,Den som gir en av disse små [dem som er lik barn i sin tro og i sin kunnskap] . bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er en disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn." Matt.10,42. rett

(459)Fattigdom behøver ikke å hindre oss i å vise gjestfrihet. Vi kan gi av det vi har. Det finnes slike som kjemper for sitt utkomme og som med sin inntekt har svært vanskelig for å skaffe seg det nødvendige. Men de elsker Jesus i hans helliges skikkelse og er beredt til å vise gjestfrihet mot troende og ikke-troende og prøver på å gjøre deres besøk til gagn. Ved familiebordet og ved familiealteret blir gjestene budt velkommen. Bønnestunden gjør sitt inntrykk på dem som nyter gjestfrihet, og til og med bare et eneste besøk kan bety frelse fra døden og for en sjel. Herren holder regnskap for dette arbeid og sier: ”Jeg skal betale." rett

(459)Brødre og søstre, innby til deres hjem slike som trenger til gjestfrihet og vennlig oppmerksomhet. Ikke gjør noen stas men ta dem til dere når dere ser deres behov, og vis dem kristelig gjestfrihet. Selskapelig omgang rommer dyrebare privilegier. rett

(459)Mennesket lever ikke av brød alene," men på samme måten som vi deler vår fysiske mat med andre, slik skal vi også gi dem håp og frimodighet og kristelig kjærlighet. Vi skal "trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud,.” 2 Kor. l, 4. Og denne forsikringen tilhører oss: ,Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, for at I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning." 2 Kor. 9, 8. rett

(459)Vi lever i en verden full av synd og fristelse. Overalt omkring oss er det sjeler som går til grunne uten Kristus. Gud ønsker at vi skal arbeide for dem på enhver mulig måte. Dersom dere har et hyggelig hjem, så innby de unge som ikke har noe hjem, slike som trenger hjelp og som lengter etter sympati og vennlige ord, etter aktelse og høflighet. Dersom dere ønsker å lede dem til Kristus, må dere vise dem kjærlighet og aktelse som dem som er kjøpt med hans blod. rett

(459)Ved Guds forsyn har vi omgang med slike som er uerfarne og med mange som trenger medynk og medlidenhet. De behøver hjelp, for de er svake. Unge menn trenger til støtte. I kraften fra ham som gjør miskunnhet mot de hjelpeløse, de uvitende og dem som blir betraktet for å være de minste av hans små, må vi arbeide for deres fremtidige velferd slik at de kan få formet en kristelig karakter. Nettopp de som trenger mest hjelp, stiller til tider vår tålmodighet på hard prøve. "Se til at I ikke forakter en av disse små," sier Kristus, "for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn." Og til dem som tjener disse sjelene, uttaler Frelseren: "Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg." Matt. 18, 10; 25, 40. De som utfører denne oppgaven, bærer oppofrelsens krans på sine panner. Men de skal få sin lønn. I himmelen skal vi se de unge som vi hjalp, dem vi innbød til våre hjem, og som vi ledet bort fra fristelse. Vi skal se deres ansikter stråle av Guds herlighets glans. ,De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner." Åp. 22, 4. rett