Se på Jesus

(48)Mange gjør en alvorlig feil i sitt religiøse liv ved å ha oppmerksomheten rettet mot sine egne følelser og på den måten gjør opp sin mening om fremgang eller tilbakegang. Følelsene er ikke noen sikker målesnor. Vi må ikke se innad for å finne bevis for om Gud har tatt imot oss. Der finner vi ikke noe annet enn det som vil ta motet fra oss. Vårt eneste håp ligger i at "vi ser pi troens opphavsmann og fullender, Jesus”. Heb. 12, 2. I ham finner vi alt som kan fylle oss med håp, med tro og med frimodighet. Han er vår rettferdighet, vår trøst og vår glede. rett

(48)De som vender blikket innad for å finne trøst, kommer til å bli trette og skuffet. En følelse av vår egen svakhet og uduelighet burde få oss til med et ydmykt hjerte å klynge oss til Kristi soningsoffer. Når vi stoler på hans fortjeneste, finner vi hvile og fred og glede. Han kan fullkomment frelse alle som kommer til Gud ved ham. rett

(48)Vi trenger til å stole på Jesus hver dag og hver time. Han har lovt at som vår dag er, skal vår styrke være. Ved hans nåde skal vi bære alle byrder og utføre alle plikter som melder seg. Men mange føler seg nedtrykte ved tanken på besværligheter i fremtiden. De søker stadig å føre morgendagens byrder over på dagen i dag. På den måten blir en hel del av deres prøver innbilt. For den slags prøver har Jesus ikke gjort noen foranstaltninger. Han lover oss bare nåde for dagen. Han byr oss at vi ikke skal besvære oss med prøver og bekymringer som hører morgendagen til, for "hver dag har nok med sin egen plage”. Matt. 6, 34. rett

(48)Den vane å ruge over onder som en venter skal komme, er både uklok og ukristelig. Når vi gjør det, forsømmer vi å nyte øyeblikkets velsignelser og å gjøre bruk av dets anledninger. Herren krever at vi skal utføre dagens plikter og bære dens prøvelser. Det er i dag vi skal være på vakt så vi ikke synder i ord eller handling. Vi må prise og ære Gud i dag. Ved å øve levende tro i dag skal vi overvinne fienden, Det er i dag vi må søke Gud og bestemme oss for at vi ikke må hvile eller bli tilfreds uten at han er nær. Vi bør våke og be som om dette var den siste dagen som ble gitt oss. Hvor dypt alvorlig bør derfor ikke vårt liv være! Hvor nøye burde vi ikke følge Jesus i alle våre ord og handlinger! rett

(49)Gjør Jesus til din fortrolige
Det er få som forstår å vurdere eller gjøre bruk av bønnens dyrebare privilegium på rette måte. Vi bør gå til Jesus og fortelle ham om all vår trang. Vi kan komme til ham med våre bekymringer og forviklinger så vel som med våre større vanskeligheter. Hva som enn måtte komme for å forurolige eller plage oss, bør vi legge det fram for Herren i bønn. Når vi føler at vi trenger Kristi nærvær for hvert skritt, vil Satan ikke få så store anledninger til å trenge seg inn på oss med sine fristelser. Hans tilrettelagte forsøk går ut på å holde oss borte fra vår beste og mest medfølende venn. Vi bør ikke gjøre noen annen enn Jesus til vår fortrolige. Vi kan trygt samtale med ham om alt som finnes i våre hjerter. rett

(49)Brødre og søstre, når dere kommer sammen til felles andakt, så tro at Jesus møter med dere. Tro at han er villig til å velsigne dere. Vend blikket bort fra dere selv og se på Jesus, tal om hans uforlignelige kjærlighet. Ved å se på ham blir dere forvandlet etter hans lignelse. Fatt dere i korthet når dere ber, og gå rett på saken. Hold ikke en preken for Herren i deres lange bønner. Be om livets brød på samme måte som et barn ber sin jordiske far om brød. Gud vil gi oss enhver nødvendig velsignelse dersom vi ber til ham i enfoldighet og tro. rett

(49)De bønner predikantene sender opp før sine prekener, er ofte lange og uheldige. De kommer inn på en hel rekke emner som ikke har noen som helst forbindelse med anledningen eller med folkets behov. Slike bønner passer i lønnkammeret, men ikke for en offentlig forsamling, Tilhørerne blir trette og lengter etter at predikanten skal slutte. Brødre, ta folket med i deres bønner. Kom til Frelseren i tro og tal med ham om hva dere trenger til i denne særskilte anledning. La sjelen løfte seg opp til Gud med en sterk lengsel etter den velsignelse som er nødvendig i øyeblikket. rett

(49)Bønn er sjelens aller helligste øvelse. Den bør være oppriktig, ydmyk, alvorlig - ønsker fra et gjenfødt hjerte som kommer til uttrykk i en hellig Guds nærvær. Når den som ber, føler at han står for Guds ansikt, vil han glemme seg selv. Han vil ikke nære noe ønske om å stille menneskelige talenter fram. Han vil ikke søke å være til behag for menneskenes ører, men han vil søke å få den velsignelse som sjelen krever. rett

(50)Hvilke velsignelser kunne vel ikke bli oss til del dersom vi bare ville ta Herren på hans ord! Å, om det var mer brennende, virksom bønn! Kristus vil være en hjelp for alle som søker ham i tro. rett

neste kapitel