| Veiledning for menigheten 3. bd. kapitel 26. Fra side 136. Fra side i den engelske utgave. |
(136)Medlemmene i en menighet som har et av våre forlag innenfor sitt område, har den ære å ha et av Herrens særskilte redskaper i sin midte. De bør sette pris på denne ære og forstå at den fører med seg et overmåte hellig ansvar. Deres innflytelse og eksempel vil gjøre meget til å hjelpe eller hindre institusjonen i å utføre sin oppgave. rett (136)Etter hvert som vi nærmer oss den siste krisen, er det av livsviktig betydning at harmoni og enighet råder mellom Herrens redskaper. Verden er full av storm og strid og uoverensstemmelse. Men under ett hode - pavemakten - vil menneskene bli enige om å kjempe mot Gud ved å kjempe mot hans vitner. Denne forening vil bli understøttet av den store opprører. Mens han søker å forene sine redskaper til krig mot sannheten, vil han arbeide for å splitte og spre dem som forsvarer den. Han stifter avind, ond mistanke og baktalelse for å skape disharmoni og splid. Medlemmene i Kristi menighet har makt til å krysse sjelefiendens planer. I en slik tid må de ikke ligge i uoverensstemmelse med hverandre eller med noen av Herrens arbeidere. La det midt i den alminnelig utbredte disharmoni være ett sted hvor harmoni og enighet råder, fordi man gjør Bibelen til veileder i livet. La Guds folk innse at det påhviler dem som et ansvar å bygge opp hans redskaper. rett (136)Brødre og søstre, det vil glede Herren hvis dere av hjertet begynner å støtte forlaget med deres bønner og deres midler. Be hver morgen og kveld om at Guds rikeste velsignelse må hvile over det. Oppmuntre ikke til kritikk og klage. La ingen knurr eller misnøye komme over deres leper. Husk på at engler hører disse ord. Alle må få anledning til å se at disse institusjoner er etter Guds anvisning. De som nedsetter dem for å fremme sine egne interesser, må gjøre regnskap for Gud. Hans hensikt er at alt i forbindelse med hans verk skal behandles som hellig. rett (136)Gud ønsker at vi skal be meget mer og tale meget mindre. Inngangen til himmelen er fylt med en flom av hans herlighets lys, og han vil la dette lys skinne inn i hjertet hos hver som vil stå i det rette forhold til ham. rett (137)Enhver anstalt kommer til å få vanskeligheter å kjempe med. Prøvelser blir tillatt for å stille Guds folks hjerter på prøve. Når et av Guds redskaper møter motgang, vil det vise seg hvor stor tro vi har på Gud og på hans verk. I en slik tid må ingen betrakte forholdene i det dårligste lys og gi uttrykk for tvil og vantro. Kritiser ikke dem som bærer byrder av ansvar. Forgift ikke samtalen i deres hjem med kritikk over Herrens arbeidere. Foreldre som er preget av denne kritiske ånd, gir Ikke sine barn det som kan gjøre dem vise til frelse. Deres tale gjør sitt til å svekke troen og tilliten ikke bare hos barna, men også hos de eldre. rett (137)Alle har en viss mangel på aktelse og ærbødighet for hellige ting. Satan vil med den største nidkjærhet slutte seg til kritikerne for å oppelske vantro, misunnelse, avind og uærbødighet. Han er alltid i aktivitet for å besjele menneskene med sin ånd, å slokke den innbyrdes kjærlighet som brødre bør bevare som hellig, å motarbeide tillit og å oppegge til misunnelse, til ond mistanke og til ordstrid. La oss ikke finnes å være hans medarbeidere. Et eneste hjerte som er åpent for hans innskytelser, kan så ut mange misfornøyelsens frø. På den måten kan man utføre et arbeid som vil ha til følge sjelers fordervelse i en grad som ikke helt vil bli åpenbart før på den ytterste store dommens dag. rett (137)Kristus sier: "Den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp. Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!" Matt.18, 6. 7, Her blir det lagt et stort ansvar på medlemmene av menigheten. rett (137)La dem vokte seg så de ikke ved uoppmerksomhet overfor de sjeler som er unge i troen og ved, under Satans tilskyndelse, å så ut tvilens og vantroens såkorn gjør seg skyldige i ødeleggelsen av en sjel. "Gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet! Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Og gi akt på at ikke noen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke noen bitter rot skal vokse opp og volde men, og mange bli smittet ved den." Heb. 12, 13-15. rett (137)Samarbeid med Gud (137)I stedet for å samarbeide med Satan bør enhver lære hva det betyr å samarbeide med Gud. I disse trykkende tider har han et verk som skal utføres og som krever den faste frimodighet og tro som gjør oss i stand til å styrke hverandre. Alle trenger til a sta skulder til skulder og hjerte til hjerte som Guds medarbeidere. Hva kunne det ikke i og ved Guds: nåde bli utrettet dersom menighetsmedlemmene ville sta sammen om a støtte hans arbeidere, om å hjelpe med sine bønner og sin. Innflytelse når motløsheten trenger på fra alle sider! Da er det tiden til a arbeide som tro husholdere. rett (138)I stedet for å gi seg til å kritisere og bebreide bør våre brødre og søstre tale oppmuntrende og tillitsfulle ord angående Herrens redskaper. Gud oppfordrer dem til å oppmuntre hjertene hos dem som bærer tunge byrder, for han arbeider sammen med dem. Han oppfordrer dem til å erkjenne den kraft som holder hans redskap oppe. Vis Herren ære ved at du til det ytterste av dine evner gir det den innflytelse det bør ha. Tal til arbeiderne når du har anledning til det. Tal slike ord som kan gi styrke og inspirasjon. Vi er altfor likegyldige overfor hverandre. Altfor ofte glemmer vi at våre medarbeidere trenger til styrke og oppmuntring. Nøl ikke med å forsikre dem om din interesse og sympati i stunder med særlige vanskeligheter og byrder. Når du søker å hjelpe dem med dine bønner, bør de få vite at du gjør det. Send budskapet fra Gud til arbeiderne ut gjennom rekkene: "Vær frimodig og sterk."Josva 1, 6. rett (138)Lederne ved våre institusjoner har den uhyre vanskelige oppgaven på en klok måte å skulle opprettholde orden og disiplin blant de unge som er under deres oppsyn. Medlemmene i menigheten kan gjøre meget for å holde deres hender oppe. Når de unge ikke er villige til å bøye seg for disiplinen innenfor institusjonen, eller når de i tilfelle av uoverensstemmelse med sine overordnede vil søke å få igjennom sin egen vilje, bør foreldrene ikke blindt gi sine barn medhold og sympatisere med dem. Det ville være bedre, langt bedre for deres barn å lide, bedre for dem å ligge i sine graver enn å bli opplært til å oppføre seg lettsindig mot de prinsipper som danner selve grunnvollen til troskap mot sannheten, mot deres medmennesker og mot Gud. rett (138)I tilfelle av vanskeligheter med dem som har dem under oppsyn, bør man gå til slike som har myndighet, og få vite hva som er sant. Husk på at de ledende i de forskjellige avdelinger forstår meget bedre enn andre hvilke regler som er nødvendige. Vis tillit til deres avgjørelse og ha aktelse for deres myndighet. Lær barna deres opp til å respektere og hedre dem som Gud har vist aktelse og heder ved å sette dem i betrodde stillinger. rett (139)Ikke på noen måte kan menighetsmedlemmene mer virkningsfullt støtte de anstrengelser som de ledende i våre institusjoner gjør, enn ved at de gir et eksempel på den rette orden og disiplin i sine egne hjem. Foreldrene må i sin tale og opptreden gi barna et forbilde på hva de ønsker at disse skal være. Renhet i tale og kristelig høflighet må alltid bli opprettholdt. La det aldri komme noen oppmuntring til synd, til ond tale eller ond mistanke. Lær barna og de unge opp til å ha aktelse for seg selv, å være tro mot prinsipper, tro mot Gud. Lær dem å respektere og lyde Guds lov og reglene i hjemmet. Da vil de følge disse prinsipper i sitt liv og etterleve dem i all sin omgang med andre. De vil elske sin neste som seg selv. De vil skape en ren atmosfære, og de vil øve en innflytelse som kan være til oppmuntring for vaklende sjeler på den stien som fører til lykke og til himmelen. rett (139)Barn som får en slik undervisning, kommer ikke til å bli en byrde eller årsak til bekymring i våre institusjoner. De vil støtte dem som bærer ansvar. Når de får den riktige veiledning, blir de skikket til å fylle betrodde stillinger, og ved forskrift og eksempel vil de stadig hjelpe andre til å gjøre det som er rett. De vil vurdere sine egne evner på en rettferdig måte og gjøre best mulig bruk av sine fysiske, intellektuelle og åndelige krefter. Slike sjeler er rustet mot fristelse. De kan ikke så lett bli overvunnet. Ved Guds velsignelse er slike personligheter lysbærere. Deres innflytelse vil lede til at andre blir opplært til å utøve praktisk kristendom i hverdagslivet. rett (139)Når menighetsmedlemmene er fylt med kjærlighet til sjeler og er våkne overfor sine privilegier og anledninger, kan de øve en uberegnelig innflytelse til det gode over de unge som er i våre institusjoner. Deres eksempel på troskap i hjemmet, i forretning og i menigheten, den vennlighet og kristelige høflighet som de utviser i samfunnet, sammen med sann interesse for de unges åndelige ve og vel vil gjøre sitt til at karakteren hos disse unge blir slik at de kan utføre en tjeneste for Gud og for sine medmennesker både i dette liv og i det kommende. rett (139)Forlagets plikt overfor menigheten (139)De som har ansvarsfulle stillinger i forlaget, må ikke være så opptatt med arbeid at de ikke får tid til å holde den åndelige interessen ved like. Når denne interessen blir bevart levende i forlaget, vil den øve en mektig innflytelse i menigheten. Og når den blir holdt levende i menigheten, vil den øve en mektig innflytelse i forlaget. Guds velsignelse kommet da til å hvile over arbeidet, når det blir ledet på en slik måte at sjeler blir vunnet for Kristus. rett (140)Alle arbeidere ved forlaget, alle som bekjenner Kristi navn, bør være arbeidere i menigheten. Det er av avgjørende betydning for deres eget åndelige liv at de gjør bruk av ethvert nådemiddel. De oppnår ikke styrke ved å stå som tilskuere, men ved å bli arbeidere. Enhver bør være beskjeftiget i en eller annen gren av regulært, systematisk arbeid i forbindelse med menigheten. Alle bør forstå at dette er deres plikt som kristne. I kraft av deres dåps løfte er de forpliktet til å gjøre alt som står i deres makt for å bygge opp Kristi menighet. Vis dem at kjærlighet og lydighet mot deres Gjenløser, troskap mot idealene for sann verdighet som menn og kvinner, troskap mot den institusjonen de er knyttet til, krever dette. De kan ikke være tro Kristi tjenere, de kan ikke være virkelig rettskafne menn og kvinner, de kan ikke være brukbare arbeidere i Guds institusjoner når de forsømmer disse plikter. rett (140)Lederne i de forskjellige avdelinger i institusjonen bør særlig sørge for at de unge utvikler riktige vaner i denne retning. Når menighetens møter blir forsømt eller plikter i forbindelse med menighetsarbeidet blir ugjort, bør man søke å finne årsaken til dette. Prøv ved en vennlig, taktfull fremgangsmåte å vekke de likegyldige og å gjenopplive en dalende interesse. rett (140)Ingen bør tillate at deres eget arbeid danner en unnskyldning for å forsømme Herrens tjeneste. Det ville være langt bedre om de la til side arbeidet for seg selv enn at de forsømmer plikten mot Gud. rett (140)Til brødre pålagt ansvar ved våre forlag (140)I dette arbeid vil fremgangen mer enn i noe verdslig foretagende stå i forhold til den hengivenhetens og selvoppofrelsens ånd som arbeidet blir utført med. De som bærer ansvar som ledere i virksomheten, trenger til å være i en stilling der Guds Ånd kan gjøre inntrykk på dem. Dere trenger til å ha en meget større lengsel enn andre etter å ta imot den Hellige Ånds dåp og kunnskap om Gud og Kristus, fordi den stilling som er dere betrodd, er mer ansvarsfull enn den stilling den alminnelige arbeider har. rett (141)Naturlige og tilegnede evner er alle sammen gaver fra Gud og må stadig være behersket av hans Ånd, av hans guddommelige, helliggjørende kraft. Dere trenger til en dypere følelse av deres mangel på erfaring i dette arbeid og til å gjøre alvorlige forsøk på å skaffe dere den nødvendige kunnskap og visdom så dere kan bruke enhver kroppslig og åndelig evne på en slik måte at Gud blir æret ved det. rett (141)Jeg vil gi eder et nytt hjerte. Esek. 36, 26. Kristus må bo i deres hjerter på samme måte som blodet sirkulerer omkring i legemet som en livgivende kraft. Dette emne kan vi ikke understreke for sterkt. På samme tid som sannheten må være vår rustning, trenger vår overbevisning til å bli styrket med den levende sympati som særmerket Kristi liv. Dersom sannheten, den levende sannhet, ikke kommer til uttrykk i karakteren, kan ikke noe menneske bli stående. Det er bare en makt som kan gjøre oss trofaste og bevare oss trofaste, nemlig Guds nåde i sannheten. Den som forlater seg på noe annet, holder allerede på å vakle og er ferdig til å falle. rett (141)Herren ønsker at dere skal forlate dere på ham. Gjør mest mulig ut av enhver anledning til å komme til lyset. Dersom dere fortsetter å være skilt fra de hellige innflytelser som kommer fra Gud, hvordan skulle dere da kunne oppfatte åndelige ting? rett (141)Gud oppfordrer oss til å gjøre bruk av enhver anledning så vi kan tilegne oss en beredelse for et arbeid for ham. Han venter at dere setter alle deres krefter inn på å utføre dette og å opprettholde en levende forståelse av dets hellighet og de fryktelige ansvar det fører med seg. Guds øye hviler på dere. Ingen av dere kan uten risiko komme til ham med et ufullkomment offer, et offer som hverken koster studium eller bønn. Et slikt offer kan han ikke ta imot. rett (141)Jeg ber dere innstendig om å våkne opp og søke Gud for dere selv. Rop med største alvor til Jesus fra Nasaret, når han går forbi: "Herre, du Davids sønn! forbarm deg over meg!" Så vil også dere bli seende. Ved Guds nåde får dere da det som har større verdi enn gull eller sølv eller kostelige stener. rett |