Menighetsdisiplin

(159)Når man skal behandle feilende medlemmer i menigheten, må Guds folk omhyggelig følge den undervisning som Frelseren gir i det attende kapittel hos Matteus. rett

(159)Menneskene er Kristi eiendom, kjøpt av ham for en høy pris og knyttet til ham med den kjærlighet som han og hans far har åpenbart for dem. Hvor forsiktige bør vi derfor ikke være i våre handlinger mot hverandre! Menneskene har ingen rett til å tenke ondt om sine med mennesker. Medlemmene i menigheten har ingen rett til å følge sine egne påfunn og tilbøyeligheter når de behandler medlemmer som har begått feil. De bør ikke engang la sine fordommer angående den feilende komme til uttrykk, for når de gjør dette, bringer de den onde surdeigen inn i andres sinn. Ufordelaktige rykter om en bror eller søster går fra det ene menighetsmedlemmet til det andre. Det blir begått feil og øvd urett fordi en eller annen er uvillig til å følge de anvisninger Herren Jesus har gitt. rett

(159) "Om din bror synder mot deg," sa Kristus, "da gå bort og irettesett ham i enrom!" Matt. 18, 15. Snakk ikke med andre om feilen. Den blir fortalt til en, dernest til en annen og så til en tredje, og stadig vokser ryktet inntil hele menigheten kommer til å lide. La saken bli ordnet "i enrom". Dette er Guds plan. "Gi deg ikke for hastig i strid med noen, for at det ikke skal sies: Hva vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam? Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet." Ord. 25, 8. 9. Se ikke gjennom fingrer med synd hos din bror, men avslør ham ikke, for da øker du bare vanskeligheten og gjør at irettesettelsen kommer til å se ut som en hevn. Tal ham til rette på den måten som Guds Ord anviser. rett

(159)Tillat ikke at krenkede følelser blir utviklet til hat. Tillat ikke at såret blir betent og slår ut i giftige ord som smitter tilhørernes sinn. Tillat ikke at bitre tanker fortsatt fyller ditt og hans sinn. Gå til din bror og tal i ydmykhet og oppriktighet med ham om saken. rett

(160)Hva forseelsen enn går ut på, så bringer det ikke noen forandring i den planen Gud har lagt når det gjelder ordning av misforståelser og personlig forurettelse. Når man taler alene og i Kristi ånd med den som har feilet, vil vanskeligheten ofte bli fjernet. Gå til den feilende med et hjerte fylt med Kristi kjærlighet og sympati, og søk å gjøre opp saken. Resonner rolig og behersket med ham. La ikke noen vrede ord komme over dine leper. Tal til ham på en måte som kan appellere til hans bedre dømmekraft. Husk disse ord: "Den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder." Jak. 5, 20. rett

(169)Bring din bror det middel som kan helbrede misnøyens sykdom. Gjør din del for å hjelpe ham. Betrakt det som et privilegium så vel som en plikt å gjøre dette av hensyn til enhet og fred i menigheten. Hvis han vil høre på deg, har du vunnet ham som en venn. rett

(160)Himmelen er interessert
Hele himmelen er interessert i samtalen mellom den som er blitt forurettet og den som har forsett seg. Når den feilende tar imot den irettesettelsen som blir gitt i Kristi kjærlighet, erkjenner sin feil og ber om tilgivelse hos Gud og hos sin bror, blir hans hjerte fylt med himmelsk lys. Striden er endt. Vennskap og tillit er gjenopprettet. Kjærlighetens olje fjerner den sårheten som forurettelsen har ført med seg. Guds Ånd binder hjerte til hjerte, og det er jubel i himmelen over den enheten som er blitt opprettet. rett

(160)Når de som på den måten er blitt forent i kristelig fellesskap, sender opp bønn til Gud og forplikter seg til å gå fram på en rettferdig måte, elske barmhjertighet og vandre ydmykt for Gud, får de en stor velsignelse. Hvis de har gjort noe galt mot andre, fortsetter de omvendelsens verk ved å bekjenne og erstatte, fast bestemt på å gjøre hverandre godt. Dette er å oppfylle Kristi lov. rett

(160) "Men vil han ikke høre, da ta ennå en eller to med deg, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord." Matt. 18, 16. Ta med deg slike som er åndeligsinnet, og snakk med den feilende om hans feilgrep. Kanskje han da vil bøye seg for de forente henstillinger fra disse brødre. Når han ser deres enighet om saken, vil det kanskje gå opp et lys i hans sinn. rett

(160) "Men hører han ikke på dem," hva skal man da gjøre? Skal noen få i et styremøte påta seg det ansvaret å utelukke den som feiler? "Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten." Matt. 18, 17. La menigheten fatte beslutning angående sine medlemmer. rett

(161) "Men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en tolder." Matt. 18, 17. Hvis han ikke vil gi akt på det menigheten sier, hvis han motsetter seg alle anstrengelser som blir gjort for å vinne ham tilbake, hviler det et ansvar på menigheten å fjerne ham som medlem. Hans navn bør strykes av bøkene. rett

(161)Ingen embetsmann i menigheten bør råde til, ikke noe styre anbefale eller noen menighet bestemme at en synders navn skal strykes av menighetens bøker før den undervisningen Kristus har gitt, er blitt nøye fulgt. Når man har fulgt denne undervisning, står menigheten uten ansvar for Gud. Man må da la det onde tre fram som det er, og få det vekk for at det ikke skal utbre seg videre og videre. Sunnheten og renheten i menigheten må bevares for at den må kunne stå uplettet for Gud, iført Kristi rettferdighets kledning. rett

(161)Dersom den feilende omvender seg og bøyer seg under Kristi disiplin, bør han få anledning til en ny prøve. Og selv om han ikke omvender seg, selv om han står utenfor menigheten, har Guds tjenere fremdeles en oppgave å gjøre for ham. De skal med alvor søke å lede ham til omvendelse. Og dersom han bøyer seg for påvirkningen av den Hellige Ånd og ved å bekjenne og avstå fra sin synd gir bevis på at han er omvendt, skal man tilgi ham og by ham velkommen tilbake til menigheten, hvor graverende hans forsyndelse enn måtte ha vært. Hans brødre skal oppmuntre ham på den rette veien og behandle ham som de ville ønske å bli behandlet hvis de var i hans sted, mens de selv må passe på at ikke også de blir fristet. rett

(161) "Sannelig sier jeg eder," fortsatte Kristus, "alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.> Matt. 18, 18. rett

(161)Opptre i Kristi sted
Denne uttalelsen står ved makt gjennom alle tider. Makten til å opptre i Kristi sted er blitt overdratt menigheten. Den er Guds redskap som skal opprettholde orden og disiplin blant hans folk. Til den har Herren betrodd makten til å avgjøre alle spørsmål som har med dens velvære, renhet og orden å gjøre. På den hviler det ansvar å utelukke fra menighetens fellesskap slike som er uverdige og som ved sin ukristelige ferd ville bringe vanære over sannheten. Alt det menigheten gjør i overensstemmelse med de anvisninger som er gitt i Guds Ord, vil bli stadfestet i himmelen. rett

(162)Saker av alvorlig betydning vil bli lagt fram for at menigheten skal avgjøre dem. Når Guds tjenere som er ansatt av ham som veiledere for hans folk; har utført sin del, skal de overlate hele saken til menigheten for at det kan være enighet om den beslutning som blir tatt. rett

(162)Herren ønsker at hans etterfølgere , skal vise stor omhu i sin behandling av hverandre. De skal oppløfte, gjenoppreise og lege. Men i menigheten må det ikke forekomme noen forsømmelse av den rette slags disiplin. Medlemmene skal betrakte hverandre som elever i en skole og lære å danne en karakter som er deres høye kall verdig. I menigheten her nede skal Guds barn bli beredt for den store gjenforeningen i menigheten hisset. De som lever i harmoni med Kristus her nede, kan se fram til et uendelig liv i de gjenløstes familie. rett

(162)Guds kjærlighet til den falne slekt er en eiendommelig åpenbaring av kjærlighet - en kjærlighet som har sin opprinnelse i nåde. For alle mennesker er uverdige. Nåde forutsetter uverdighet hos den som er gjenstand for utøvelsen av den. Det er på grunn av synden nåden kom til aktiv anvendelse. rett

(162)Kan hende at det trengs meget arbeid for å danne din karakter, kan hende du er en ru sten som må hugges til og poleres før den kan fylle en plass i Guds tempel. Du må ikke bli forundret om Gud med hammer og meisel hugger av de skarpe kantene i din karakter, inntil du er skikket til å fylle den plassen han har for deg. Ikke noe menneske kan gjøre dette arbeid. Gud alene kan utføre det. Og vær forvisset om at han ikke vil slå et unyttig slag. Hvert slag skjer i kjærlighet og med din evige lykke for øye. Han kjenner dine svakheter, og han arbeider for å gjenopprette, ikke for å ødelegge. rett

neste kapitel