Skal vi bli funnet for lette?

(198)Vår stilling i verden er ikke hva den burde være. Vi er langt fra der vi ville ha vært hvis vår kristelige erfaring hadde stått i forhold til det lys og de anledninger vi har fått, og dersom vi fra begynnelsen av stadig hadde gått fremad og oppad. Hvis vi hadde vandret i det lys som er gitt oss, og hvis vi hadde jaget etter å kjenne Herren, ville vår sti ha blitt klarere og klarere. Mange av dem som har hatt særskilt lys, har i den grad gjort seg lik med verden at de neppe kan skjelnes fra de verdslige. De står ikke fram som Guds eiendomsfolk, som hans utvalte og dyrebare. Det er vanskelig å skjelne mellom den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham. rett

(198)I helligdommens vektsskål vil syvendedags adventistenes menighet bli veid. Den vil bli dømt etter de privilegier og fortrinn den har hatt. Dersom dens åndelige erfaring ikke svarer til de fortrinn Kristus har gitt den for en umåtelig pris, og hvis de velsignelser som den har vært gjenstand for, ikke har gjort den skikket til å utføre den oppgaven som ble betrodd den, kommer kjennelsen over den til å lyde: "Funnet for lett" Den kommer til å bli dømt etter det lys som ble gitt den, og de anledninger den fikk. rett

(198)Guds hensikt med sitt tolk
Gud har kjærlighet, glede, fred og herlig seier i vente for alle som tjener ham i ånd og i sannhet. Hans lovlydige folk skal alltid stå rede til tjeneste. De skal ta imot forøkt nåde og kraft, forøkt kunnskap om den Hellige Ånds virksomhet. Mange er ikke beredt til å ta imot Åndens kostelige gaver, som Gud venter på å kunne gi dem. De strekker seg ikke høyere og høyere oppad etter kraft fra det høye, slik at de ved hjelp av de gaver som blir gitt, må kunne bli kjent som Guds eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. rett

(199)Omvend deg og gjør de første gjerninger
De høytidelige, advarende formaninger som kommer til oss gjennom ødeleggelsen av to høyt skattede hjelpemidler i virksomheten" lyder: "Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger." Åp. 2, 5. Er ikke blindheten falt over vekterne som står på Sions murer? Er ikke mange av Guds tjenere ubekymret og vel tilfreds, som om skystøtten om dagen og ildstøtten om natten hvilte over helligdommen? Er det ikke noen i ansvarsfulle stillinger som bekjenner seg til å kjenne Gud, men som i liv og karakter fornekter ham? Er ikke mange av dem som mener at de er hans særskilte, utvalte folk, tilfreds med å leve uten å ha forvissningen om at Gud i sannhet er iblant dem for å frelse dem fra Satans snarer og angrep? rett

(199)Ville vi ikke nå ha hatt meget større lys dersom vi i fortiden hadde aktet på Herrens formaninger, erkjent hans nærvær og omvendt oss fra alt som var i strid med hans vilje? Hadde vi gjort dette, ville himmelens lys ha skint inn i sjelens tempel og satt oss i stand til å fatte sannheten og til å elske Gud over alle ting og vår neste som oss selv. Å, hvor dypt Kristus blir vanæret av slike som bekjenner seg til å være kristne, mens de gjør til skamme det navnet de bærer ved at de forsømmer å innrette sitt liv i overensstemmelse med sin bekjennelse og ved at de unnlater å behandle hverandre med den kjærlighet og aktelse som Gud venter at de skal åpenbare ved vennlige ord og høflige handlinger! rett

(199)Mørkets makter er i intens bevegelse. Følgen er krig og blodsutgytelse. Den moralske atmosfære blir forgiftet av grusomme, redselsfulle gjerninger. Stridens ånd brer seg. Den finnes i overflod på ethvert sted. Mange sjeler er besatt av en ånd som leder til svik eller til mørkets handlinger. Mange kommer til å falle fra troen, fordi de lytter til forførende ånders og demoners lærdommer. De skjønner ikke hvilken ånd det er som har tatt dem i eie. rett

(199)De ærer ikke Gud
Han som ser inn under overflaten og som leser alle menneskers hjerter, sier om dem som har hått stort lys: "De føler seg ikke plaget og forbauset over sin moralske og åndelige tilstand." "Liksom de har valt sine egne veier og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter, så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øyne, og valte det jeg ikke hadde behag i." "Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen," "fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst", men har hatt "velbehag i urettferdigheten. Es. 66, 3. 4; 2 Tess. 2, 11. 10. 12. rett

(200)Den himmelske lærer spør: "Hvilken større villfarelse kan bedra sinnet enn den påstanden at dere bygger på den rette grunnvollen og at Gud godkjenner deres handlinger, når dere i virkeligheten gjør meget som er i samsvar med verdslig fremgangsmåte og synder mot Jehova? Å, det er et stort bedrag, en listig forførelse som tar sinnet i eie når mennesker som engang har kjent sannheten, forveksler gudfryktighetens skinn med dens ånd og kraft, og når de mener at de er rike og har vunnet rikdom og ikke mangler noe, mens de i virkeligheten mangler alt." rett

(200)Gud har ikke forandret seg overfor sine trofaste tjenere som bevarer sine klær uplettet. Men mange roper: "Fred og trygghet", når ødeleggelsen plutselig kommer over dem. Dersom det ikke skjer en grundig omvendelse, dersom menneskene ikke ydmyker sine hjerter ved å bekjenne og ta imot sannheten slik som den er i Jesus, vil de aldri kunne gå inn i himmelen. Når det engang skjer en renselse i våre rekker, vil vi ikke lenger hvile i makelighet og rose oss av å være rike og ha overflod og ingenting mangle. rett

(200)Hvem kan med sannhet si: "Vårt gull er prøvd i ilden, og våre klær er uplettet av verden? Jeg så vår Lærer peke på de såkalte rettferdiges kledebon. Idet han rev dem av, blottet han besmittelsen innenfor. Så sa han til meg: "Kan du ikke se hvordan de i innbilskhet har hyllet besmittelsen og råttenskapen inn i sin karakter? At "den er blitt til en horkvinne, den trofaste by!. [Es. 1,21.] Min Faders hus er blitt til et handelssted, et sted som guddommelig nærvær og herlighet er veket bort fra. Av den grunn er det svakhet, og styrken mangler." rett

(200)Krav om en reformasjon
Dersom menigheten, som nå holder på å bli gjennomsyret av sitt eget frafall, ikke gjør bot og omvender seg, kommer den til å ete frukten av sine egne gjerninger inntil den får avsky for seg selv. Når den setter seg opp mot det onde og velger det gode, når den søker Gud i all ydmyghet og når opp til sitt høye kall i Kristus, slik at den står på den evige sannhets grunn og i tro griper de dyder som er beredt for den, vil den bli legt. Den vil tre fram i den enfoldighet og renhet som Gud gir den, den vil bli befridd fra jordiske forviklinger og vise at sannheten virkelig har gjort den fri. Da vil dens medlemmer i sannhet være Guds utvalte, de vil være hans representanter. rett

(201)Tiden er kommet da en grundig reformasjon bør finne sted. Når denne reformasjonen begynner, vil bønnens ånd besjele enhver troende og drive splidens og stridens ånd bort fra menigheten. De som ikke har levd i kristelig samfunn, vil komme nær hverandre. Ett medlem som arbeider i den riktige retning, kommer til å få andre medlemmer til å slutte seg til ham i bønn om at den Hellige Ånd må bli åpenbart. Det blir ingen forvirring, for alle vil arbeide i samsvar med åndens vilje. De skranker som skiller den ene troende fra den andre, kommer til å bli brutt ned, og Guds tjenere vil tale det samme. Herren vil samarbeide med sine tjenere. Alle vil med forstand be den bønnen som Kristus lærte sine tjenere: "Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Matt. 6, 10. rett

neste kapitel