Naturens lover

(204)Det er mange som når de studerer materiens og naturens lover, mister av syne, for ikke å si at de helt fornekter, Guds direkte og stadige inngrep. De kommer med den tanken at naturen handler uavhengig av Gud og at den i og av seg selv har sine egne begrensninger og sine egne krefter å arbeide med. Etter deres mening er det en tydelig forskjell mellom det naturlige og det overnaturlige. Det naturlige tilskriver de ordinære årsaker som ikke har noen forbindelse med Guds makt. De tillegger stoffet en vital kraft, og naturen blir gjort til en guddom. De mener at naturen er stilt under visse forhold og at den virker etter fastsatte lover som Gud selv ikke kan gjøre inngrep i, at naturen er utstyrt med visse egenskaper og underkastet lover, og at den så er overlatt til seg selv for å følge disse lover og utføre det som opprinnelig ble pålagt den. rett

(204)Dette er en falsk vitenskap. Det er ikke noe i Guds Ord som støtter den. Gud opphever ikke sine lover, men han virker stadig gjennom dem og bruker dem som sine redskaper. De er ikke selvvirkende. Gud er stadig i virksomhet i naturen. Den er hans tjener og blir ledet etter hans behag. Naturen vitner ved sin virksomhet om at et intelligent vesen er til stede, og at dette vesen handler etter sin vilje i alle sine gjerninger. Det er ikke ved en iboende kraft jorden år etter år yter sine rikdommer og fortsetter sin vandring rundt solen. Allmaktens hånd er i stadig virksomhet og leder denne planeten. Det er Guds kraft, som virker momentant, som holder den i stilling i dens omdreining. rett

(204)Himmelens Gud er i stadig virksomhet. Det er ved hans kraft planteveksten florerer, hvert blad kommer til syne og hver blomst blir utfoldet. Enhver regndråpe, hvert snefnugg, hver gresspire, hvert blad, hver blomst og hver busk vitner om Gud. Disse små tingene som er så alminnelige rundt omkring oss, lærer oss den leksen at det ikke finnes noe så ubetydelig at den evige Gud ikke tar seg av det, ikke noe er så lite at han ikke legger merke til det. rett

(204)Mekanismen i menneskelegemet kan man ikke fullt ut forstå. Den rommer hemmeligheter som gjør de mest intelligente til skamme. At pulsen slår, det ene åndedrettet følger det andre, har ikke sin grunn i en mekanisme som etter en gang å være satt i sving fortsetter sin virksomhet. Det er i Gud vi lever, røres og er til. Hvert åndedrett og hvert pulsslag er et stadig vitnesbyrd om en alltid tilstedeværende Guds kraft. rett

(205)Det er Gud som får solen til å stige opp på himmelhvelvingen. Han åpner himmelens sluser og gir regn. Han får gresset til å gro på fjellene. "Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske." "Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han. . . sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer." Sal. 147, 16; Jer. 10, 13. rett

(205)Herren er stadig opptatt med å oppholde de tingene han har dannet, og bruke dem som sine tjenere. Kristus sa: "Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.> Joh. 5, 17. rett

(205)Guddomskraftens hemmeligheter
Menn med den største intelligens kan ikke forstå Jehovas hemmeligheter slik som disse blir åpenbart i naturen. Guds inspirerte ord stiller mange spørsmål som den lærdeste ikke kan svare på. Disse spørsmålene ble ikke stilt for at vi skulle kunne besvare dem, men for å lede vår oppmerksomhet til Guds dype hemmeligheter og for å lære oss at vår visdom er begrenset, at det i våre daglige omgivelser er meget som ligger utenfor den menneskelige fatteevne, og at hans dommer og hensikter er uransakelige, hans visdom usporlig. rett

(205)Skeptikere nekter å tro på Gud fordi de med sin begrensede ånd ikke kan fatte den ubegrensede makt som han åpenbarer seg gjennom overfor menneskene. Men Gud skal anerkjennes mer på grunnlag av hva han ikke åpenbarer om seg selv enn på grunnlag av det som ligger åpent for vår innskrenkede oppfatning. Både i den guddommelige åpenbaring og i naturen har Gud gitt menneskene hemmeligheter som stiller krav til deres tro. Det må være slik. Vi vil alltid kunne granske, alltid forske, alltid lære, og likevel er det en uendelighet bak. rett

(205)Den utdannelsen som begynner her, vil ikke bli fullendt i dette liv. Den vil fortsette gjennom evigheten, den vil stadig gå fram og aldri bli fullført. Dag etter dag vil Guds underfulle gjerninger, bevisene på hans undergjørende makt til å skape og oppholde universet, åpne seg i ny skjønnhet for tanken. I lyset som skinner fra tronen, vil hemmeligheter forsvinne, og sjelen vil bli fylt med forbauselse over hvor enkle de tingene er som man før aldri hadde forstått. - 1904 - "Testimonies". VIll, side 328. rett

neste kapitel