Den siste krisen

(221)Vi lever i endens tid. Tidenes tegn som så hurtig går i oppfyllelse, forteller at Kristi komme er nær for døren. Den tiden vi lever i, er høytidelig og betydningsfull. Guds Ånd blir gradvis men sikkert trukket bort fra jorden. Plager og straffedommer holder allerede på å komme over dem som forakter Guds nåde. Ulykkene på land og på hav, de usikre tilstandene i samfunnene sammen med krigsryktene er illevarslende. De varsler forestående begivenheter av største omfang. rett

(221)Det ondes redskaper holder på med å forene sine krefter og slutte seg sammen. De samler krefter til den siste store krisen. Store forandringer kommer snart til å finne sted på vår jord, og de siste begivenheter kommer til å foregå hurtig. rett

(221)Forholdene i verden viser at vi står overfor urolige tider. Dagspressen er full av antydninger om en fryktelig konflikt i den nærmeste fremtid. Frekke røverier forekommer ofte. Streiker er alminnelige. Tyveri og mord forekommer overalt. Mennesker er som besatt av demoner, tar livet av menn, kvinner og barn. Menneskene er besatt av laster, og ondskap av enhver art råder. rett

(221)Det har lykkes fienden å fordreie retten og fylle menneskenes hjerter med en higen etter egen vinning. "Rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang." Es. 59, 14. I de store byene er det flokker av mennesker som lever i fattigdom og elendighet, nesten uten mat, boliger og klær, mens det i de samme byene finnes slike som har mer enn hjertet kan begjære, og som lever i luksus og bruker pengene til rikt utstyrte hus, til personlig pryd eller til det som er enda verre: til å tilfredsstille sanselige lyster, til brennevin, tobakk og annet som ødelegger hjernens krefter, bringer sinnet ut av likevekt og nedverdiger sjelen. Ropet fra en menneskehet som sulter, stiger opp til Gud, mens mennesker ved hjelp av undertrykkelse og utsugelse av enhver art hoper seg opp kolossale formuer. rett

(222)En ødeleggelsens scene
Engang jeg var i New York, ble jeg oppfordret til å betrakte noen bygninger som vokste opp mot skyene med etasje etter etasje. Disse bygningene var- garantert for å være ildfaste, og de ble bygd for å forherlige sine eiere og byggmestere. Høyere og høyere reiste disse bygningene seg, og det dyreste materiale ble brukt. De som eide disse bygningene, spurte ikke: "Hvordan kan vi best herliggjøre Gud?" Herren var ikke i deres tanker. rett

(222)Jeg tenkte: "Tenk om de som setter pengene sine i slikt, kunne se sin handlemåte slik som Gud ser på den! De bygger praktfulle bygninger, men hvor tomme deres planer og påfunn er i hans øyne som hersker over universet! De bruker ikke alle hjertets og åndens krefter til å overveie hvordan de kan herliggjøre Gud. Dette, som er menneskets første plikt, har de mistet av syne. rett

(222)Mens disse høye bygningene steg til værs, roste eiermennene seg i ærgjerrig stolthet av at de hadde penger som de kunne bruke til å forherlige seg selv med og til å vekke misunnelse hos naboene. En stor del av pengene som ble brukt på denne måten, hadde de skaffet seg ved utpresning og ved å utnytte de fattige. De glemte at det blir holdt regnskap i himmelen med enhver transaksjon i forretningslivet, med enhver urettferdig handel og med enhver svikefull handling. Det kommer en tid da menneskene i sin frekkhet og i sitt bedrag kommer fram til et punkt som Herren ikke vil tillate dem å overskride, og de kommer til å finne ut at det er en grense for overbærenheten hos Jehova. rett

(222)Den neste scenen som ble rullet opp for meg, var en brannalarm. Menneskene så på disse høye bygningene som ble sagt å være ildfaste, og sa: "De er helt sikre." Men disse bygningene ble fortært som om de var oppført av bek. Brannsprøytene kunne ikke stanse ødeleggelsen. Brannmannskapet var ikke i stand til å gjøre bruk av sprøytene. rett

(222)Jeg er blitt opplyst om at dersom det ikke, når Herrens tid kommer, har inntrådt en forandring i hjertene hos stolte, ærgjerrige mennesker, kommer de til å finne at den hånden som hadde vært sterk til å frelse, vil være sterk til å ødelegge. Ingen jordisk makt kan holde Guds hånd tilbake. Når bygninger blir oppført, vil ingen materialer kunne brukes som kan bevare dem fra å bli ødelagt når Guds bestemte tid kommer til å bringe gjengjeldelse over menneskene fordi de har tilsidesatt hans lov og fordi de har næret en egoistisk ærgjerrighet. rett

(223)De sanne årsaker blir ikke forstått
Selv blant pedagoger og statsmenn er det ikke mange som forstår årsakene som ligger til grunn for de nåværende tilstander i menneskesamfunnene. De som holder statens tømmer, er ikke i stand til å løse det problemet som har sin årsak i moralsk fordervelse, fattigdom, nød og tiltagende forbrytelse. De kjemper forgjeves for å bringe de økonomiske forhold på en tryggere basis. Hvis menneskene vil gi mer akt på den undervisning de finner i Guds Ord, kunne de finne løsning på de problemer som besværer dem. rett

(223)Skriften skildrer tilstanden i verden like før Kristi annet komme. Om de menn som ved utplyndring og utsugelse hoper seg opp store rikdommer, står det skrevet: "l har samlet skatter i de siste dager! Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører. I har levd i vellevnet på jorden og etter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen! I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder." Jak. 5, 3-6. rett

(223)Men hvem lytter til advarslene fra tidenes tegn som hurtig blir oppfylt? Hvilket inntrykk gjør de på de verdslige? Hvilken forandring viser seg i livet hos disse mennesker? Ikke mer enn man så i folkets innstilling på Noahs tid. De som levde på syndflodens tid, var så opptatt av verdslige sysler og forlystelser at de "visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle". Matt. 24, 39. De hadde advarsler sendt fra himmelen, men de nektet å høre. Og i dag haster verden fram mot evig ødeleggelse uten å ta det minste hensyn til Guds advarende stemme. rett

(223)Herrens dag er nær
Verden er grepet av krigsånden. Profetien i det 11. kapittel hos Daniel er nesten fullstendig blitt oppfylt. Snart vil de trengselsscenene som omtales i profetiene, finne sted. rett

(223) "Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den. . . . For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte. . . . Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved sitarens klang." Es. 24, 1-8. rett

(223) "Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. . . . Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet. Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide." "Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn." Joel 1, 15-18. 12. rett

(224) "Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! . . . jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel! Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt." Jer. 4, 19. 20. rett

(224) "Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte. Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv. jeg så, og se, det var intet menneske mer, og alle himmelens fugler var fløyet bort. jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned." Jer. 4, 23-26. rett

(224) "Ve! Stor er den dag, det er ingen som den, og en trengselstid er det for Jakob; men han skal bli frelst fra den." Jer. 30, 7. rett

(224)Noen få trofaste
Ikke alle i denne verden har stilt seg på fiendens side mot Gud. Ikke alle er blitt ulydige. Det er noen få trofaste som er tro mot Gud, for Johannes skriver: "Her er de . . . som holder Guds bud og Jesu tro." Åp. 14, 12. Snart vil det rase en heftig kamp mellom dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham. Snart vil de ting som kan rystes, bli rystet, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli ved. [Heb. 12, 27.] rett

(224)Satan er en flittig bibelgransker. Han vet at hans tid er kort, og han prøver på alle mulige måter å motarbeide Guds verk på denne jord. Det er umulig å kunne forklare den erfaringen Guds folk, som lever på jorden, kommer til å gjennomgå når himmelsk herlighet og en gjentagelse av tidligere tiders forfølgelser skjer samtidig. De vil vandre i det lyset som går ut fra Guds trone. Ved englenes hjelp vil det stadig være forbindelse mellom himmelen og jorden. Satan vil omgi seg med onde engler og påstå å være Gud, og på den måten utfører han alle mulige slags under for endog å føre de utvalgte på villspor om det var mulig. Det vil ikke være noen trygghet for Guds folk i å utføre mirakler, for Satan vil etterligne de under som blir gjort. Guds folk, som er prøvet og lutret, finner sin kraft i det tegnet som er omtalt i 2 Mos. 31, 12-18. De skal ta sitt standpunkt på det levende ord: "Det er skrevet." Dette er den eneste grunnvollen som de trygt kan stå på. De som har brutt pakten med Gud, kommer på den dag til å være uten Gud og uten håp. rett

(225)De som tilber Gud, vil gjøre seg særlig bemerket fordi de gir akt på det fjerde bud. Det er dette budet som er tegnet på Guds skapermakt og et vitnesbyrd om hans krav på menneskenes ærefrykt og hyllest. De onde vil utmerke seg ved sin anstrengelse for å bryte ned Skaperens minnesmerke og opphøye Rams institusjon. I det spørsmålet striden gjelder, vil hele kristenheten skille seg i to store grupper, nemlig dem som holder Guds bud og Jesu tro, og dem som tilber dyret og dets bilde og tar dets merke. Enda kirken og staten vil forene sine krefter for å tvinge alle, både "små og store, rike og fattige, frie og treller", til å ta dyrets merke, vil Guds folk likevel ikke ta imot det. Åp. 13, 16. Profeten fra Patmos ser "dem som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets navns tall. . . stå ved glasshavet med Guds harper i hånd", der de sang Moses', Guds tjeners sang og Lammets sang. Åp. 15, 2. rett

(225)Fryktelige prøvelser og fristelser venter Guds folk. "Krigsånden ryster folkeslagene fra den ene enden av jorden til den andre. Men midt i den trengsel som kommer - en trengselstid som ikke har vært make til så lenge folkene har vært til - vil Guds folk stå urokket. Satan og hans hærskarer kan ikke ødelegge dem, for engler som er veldige i makt, vil beskytte dem. rett

(225)Guds straffedommer. Herren holder på å ta bort sine hemmende krefter fra jorden, og snart kommer det død og ødeleggelse, en tiltagende forbrytelse, grusomme, onde handlinger mot de rike som har opphøyet seg mot de fattige. De som ikke er under Guds beskyttelse, kommer ikke til å finne trygghet på noe sted eller i noen stilling. Menneskelige redskaper blir opplært, og de bruker sine oppfinnelses evner til å sette i verk det mektigste maskineri til å såre og drepe. rett

(225)Snart vil store vanskeligheter reise seg mellom nasjonene - vanskeligheter som ikke tar slutt før Jesus kommer. Mer enn noen gang før trenger vi nå til å slutte oss sammen og tjene ham som har beredt sin trone i himmelen, og som har et kongedømme som hersker over alt og alle. Gud har ikke forlatt sitt folk, og vår styrke ligger i at vi ikke forlater ham. rett

(226)Guds straffedommer er i landet. Kriger og rykter om krig, ødeleggelse ved brann og oversvømmelse forteller klart at trengselstiden, som stadig kommer til å bli større helt til enden, er meget nær for hånden. - E. G. W. ; "Review and Herald", 24. november 1904. rett

(226)En utvalgt ætt. Guds ord til hans folk er: "Gå ut fra dem! og skill eder fra dem, . . . og rør ikke ved urent, sa skal Jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre." I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørket til sitt underfulle lys." 2 Kor. 6, 17. 18; 1 Pet. 2, 9. Guds folk skal skille, seg ut som et folk som tjener ham helt, med et udelt hjerte. De skal ikke selv ta noen ære, men huske på at de ved en høytidelig pakt har forpliktet seg til å tjene Herren og ingen annen enn, ham. rett

(226) "Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellom meg og eder fra slekt til slekt, for at I skal vite at jeg er Herren som helliger eder. Derfor skal I holde sabbaten. Den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noe arbeid på den dag: han skal utryddes av sitt folk. I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig. pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt seg i ro." 2 Mos. 31, 12-17. rett

(226)Peker ikke disse ordene oss ut som Guds kalte folk? Og sier de ikke til oss at så lenge tiden kommer til å vare, skal vi verne om det hellige samfunnstegn som er gitt oss? Israels barn skulle holde sabbaten fra slekt til slekt, "en evig pakt". Sabbaten har ikke mistet noe av sin betydning. Den er fremdeles tegnet mellom Gud og hans folk, og den kommer til å være det til evig tid. 1909. "Testimonies", IX, Side 17, 18. rett

neste kapitel