Menigheten og predikeembetet

(41)Det er på høy tid at medlemmene i våre menigheter gjør mer bestemte anstrengelser for å underholde de menn som bringer det siste budskap om nåde ut til verden. Medlemmene i menigheten må ved å legge en praktisk gudsfrykt for dagen gi kraft til det advarselsbudskap som Guds budbærere forkynner for verden. Utsiktene i verden vekker angst hos intelligente mennesker. Hvis de som kjenner sannheten, vil leve etter Bibelens prinsipper og vise at de er blitt helliget ved sannheten, og at de er etterfølgere av den saktmodige og ydmyke frelser, kommer de til å øve en innflytelse som vinner sjeler for Kristus. rett

(41)Alt som ikke når opp til en aktiv, alvorlig tjeneste for Mesteren, kommer til å gi vår trosbekjennelse et falskt utseende. Bare den kristendommen som viser seg i alvorlig, praktisk arbeid, kan gjøre inntrykk på dem som er døde i overtredelser og synder. Kristne som ber, som er ydmyke og troende, slike som i handling viser at deres største ønske er å spre kunnskap om den frelsende sannhet som skal prøve alle mennesker, kommer til å samle inn en rik høst av sjeler for Mesteren. rett

(41)Sjelevinning levendegjort
Vi trenger til å avbryte ensformigheten i vårt religiøse arbeid. Vi har en oppgave å utføre i verden, men vi viser ikke nok aktivitet og nidkjærhet. Dersom vi viste større alvor, ville mennesker bli overbevist om sannheten i vårt budskap. Lunkenheten og ensformigheten i vår tjeneste for Gud virker frastøtende på mange i den høyere klasse som trenger til å se en dyp, alvorlig, helliget nidkjærhet. En lovmessig kristendom er ikke nok i denne tid. Vi kan utføre alle de ytre handlinger i tjenesten og likevel være likså blottet for den Hellige Ånds livgivende innflytelse som Gilboas fjell var blottet for dugg og regn. Vi behøver alle sammen åndelig væte, og vi trenger også de klare strålene fra Rettferdighetens Sol for at våre hjerter kan bli bløtgjort. Vi bør alltid stå fast som klippen på prinsipper. De bibelske prinsipper må forkynnes og holdes oppe ved hellig praksis. rett

(42)De som er i Guds tjeneste, må være fulle av liv og bestemthet i arbeidet for å vinne sjeler. Husk på at det finnes slike som kommer til å gå fortapt dersom vi som Guds redskaper ikke arbeider med en fasthet som ikke svikter eller gir opp i motløshet. Nådens trone må være vår stadige støtte. rett

(42)Det finnes ingen unnskyldning for at menighetene er så likegyldige og svake. "Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp!" Sak. 9, 12. Det er styrke for oss i Kristus. Han er vår Talsmann hos Faderen. Han sender ut sine sendebud til hver eneste del av sitt rike for å meddele sin vilje til. sitt folk. Han vandrer midt iblant sine menigheter. Han ønsker å helliggjøre, oppløfte og foredle sine etterfølgere. Innflytelsen fra dem som i sannhet tror på' ham, vil være en livsens lukt i verden. Han holder stjernene i sin høyre hånd, og det er hans hensikt gjennom disse å la sitt lys skinne for verden. På den måten ønsker han å berede sitt folk til en høyere tjeneste i menigheten hisset. Han har lagt en stor oppgave på oss. La oss utføre den med nøyaktighet og bestemthet. La oss vise i vårt liv hva sannheten har gjort for oss. rett

(42) "Som går midt imellom de syv gullysestaker." Åp, 2, I. Dette skriftsted viser Kristi forhold til menighetene. Gjennom hele jordens lengde og bredde vandrer han midt imellom sine menigheter. Med spent interesse gir han akt på dem for å se om de åndelig sett er i en slik tilstand at de kan fremme hans rike. Kristus er til stede overalt hvor menigheten kommer sammen. Han kjenner hver enkelt som er knyttet til hans tjeneste. Han kjenner dem hvis. hjerter han kan fylle med hellig olje som de kan bringe videre til andre. De som med troskap fremmer Kristi verk her i verden, de som i ord og gjerninger er en fremstilling av Guds karakter og fullbyrder Guds forsett med dem, er meget dyrebare i hans øyne. Kristus finner behag i dem på samme måte som en mann finner behag i en velholdt hage og i duften av de blomstene han har plantet. rett

(42)Slik det kunne ha vært
Det har kostet selvfornektelse, selvoppofrelse, ubøyelig energi og megen bønn å bringe våre forskjellige misjonsforetagender dit hvor de nå står. Det er fare for at noen av dem som nå kommer inn på handlingens skueplass, vil la seg nøye med å være udyktige, fordi de syntes at det ikke lenger er behov for så stor selvfornektelse og flid, så hardt og ubehagelig arbeid som lederne i dette budskapet opplevde. De mener at tidene har forandret seg og at det ikke er nødvendig for dem å komme i så prøvende omstendigheter som falt i manges lodd i budskapets første tid, fordi det nå er flere midler i Guds sak. rett

(43)Men dersom det på det nåværende trinn i vårt verk ble vist den samme flid og selvoppofrelse som i begynnelsen, ville det bli utrettet hundre ganger så meget som tilfellet er i dag. rett

(43)Hvis verket skal gå fram etter den samme handlingsplan som det begynte, må det ikke forekomme noen avskjæring av de moralske resurser. Det må stadig være tilgang på moralsk kraft. Hvis de som nå kommer inn på arbeidsfeltet som arbeidere, føler at de kan slå av på sine anstrengelser, at det ikke er så nøye med selvfornektelse og streng økonomi med penger så vel som med tid, vil verket komme til å gå tilbake. Arbeiderne i denne tid må eie den samme grad av gudsfrykt, energi og iherdighet som lederne hadde. rett

(43)Virksomheten er blitt utvidet slik at den nå strekker seg over et stort område, og tallet på de troende er økt. Likevel er det en stor mangel, for det kunne ha vært utført et større verk hvis den samme misjonsånden var blitt åpenbart som i tidligere tider. Uten denne ånd vil arbeideren bare skade og vanære Guds sak. Verket går i virkeligheten tilbake i stedet for å gå fram, slik som det var Guds hensikt det skulle gjøre. Vi må ikke sammenligne antallet og omfanget av vår virksomhet nå med det det var i begynnelsen. Vi bør heller tenke på hva som kunne ha vært utrettet dersom hver eneste arbeider helliget seg til Gud i legeme, sjel og ånd, slik som han burde ha gjort. . . . rett

(43)Som aldri før bør vi ikke bare be om at arbeidere må bli sendt ut i den store høst, men at vi må få en klar oppfatning av sannheten slik at vi, når sannhetens budbærere kommer, kan ta imot budskapet og nære aktelse for budbæreren. rett

(43)Predikanter og forretningssaker. Evangeliets forkynnere må holde alle timelige og politiske anliggender borte fra sitt embete og bruke all sin tid og alle sine talenter til kristelig virksomhet. - rett

(43)Hvis en predikant blir satt fast på et sted og han får overtilsyn med forretningsanliggender i forbindelse med menighetens arbeid, gagner det ikke hans åndelighet. Å gjøre dette er ikke i samsvar med den bibelske plan som vi finner er omriss av i det 6. kapittel i Apostlenes Gjerninger. Studer denne planen, for Gud anbefaler den. Følg ordet. 1902. "Testimonies", VII, side 252. rett

(44)Den som fremholder livets ord, må ikke tillate at det blir lagt for mange byrder på ham. Han må ta tid til å granske Ordet og til å ransake seg selv. Dersom han nøye gransker sitt eget hjerte og overgir seg til Herren, vi1 han bedre forstå å gripe de skjulte ting i Gud. - 1902. "Testimonies", VII, side 252. rett

(44)Våre predikanter bør lære å holde seg borte fra forretningssaker og finansielle anliggender. Igjen og igjen er jeg blitt undervist om at dette ikke er predikanters arbeid. De må ikke belastes med forretningsdetaljer, ikke engang når det gjelder byvirksomhet, men de skal være beredt til å besøke steder der det har oppstått interesse for budskapet, og særlig til å være til stede ved våre leirmøter. Når disse møtene blir holdt, bør våre arbeidere ikke tenke at de skal bli i byene for å overta forretningsanliggender i forbindelse med forskjellige virksomheter i byen. Heller ikke skal de skynde seg med å komme bort fra leirmøtene for å kunne utføre den slags arbeid. De som har ledelsen i våre konferenser, bør finne forretningsmenn til å ta seg av de finansielle detaljer i byvirksomheten. Hvis det ikke finnes slike menn, så må det bli gjort noe for å lære opp menn til å bære disse byrder. - 1902. "Testimonies", VII, side 252, 253. rett

(44)I stedet for å velge det arbeid som er mest behagelig for os, og unnlate å gjøre et eller annet som våre brødre mener vi burde gjøre, skal vi spørre: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" I stedet for å merke opp den veien som vår naturlige tilbøyelighet tilskynder oss til å følge, bør vi be: "Lær meg, Herre, din vei, og led meg på den jevne sti.> Sal. 27,11. - 1902, "Testimonies", VII, side 252. rett

neste kapitel